Christian Conrad Danneskiold-Laurvig

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Christian Conrad Danneskiold-Laurvig
Christian Conrad Danneskiold-Laurvig.jpg
Født 12. mai 1723
Død 10. april 1783 (59 år)
Far Ferdinand Anton Danneskiold-Laurvig
Mor Ulrike Eleonore Reventlow
Søsken Frederik Ludvig Danneskiold-Laurvig
Nasjonalitet Danmark

Ovnsplate Danneskiold-Laurvig merket CCDL - fra Fritzøe Jernverk
Akeleyelunden - her har det antakelig stått et lysthus. Vi skimter gården Roligheten mellom trærne.

Christian Conrad greve Danneskiold-Laurvig (født 12. mai 1723 i København i Danmark, død 10. april 1783 på gården Roligheten i Hedrum i Larvik, Norge) var greve av Laurvigen fra 1762 til 1783.

Han ble født i København i 1723, i unionstiden mellom Danmark og Norge, og tilhørte miljøet omkring de danske kongene Fredrik 5. og Christian 7.

Bortvist fra hovedstaden[rediger | rediger kilde]

I 1764 bortførte han den unge skuespillerinne Mette Marie Rose fra hennes hjem i København. Dette førte til at han ble forvist fra den danske hovedstaden, og han bodde deretter i Larvik frem til 1766. I 1766 vendte han tilbake til København, men allerede i 1771 kom han igjen til Larvik. Der oppholdt han seg frem til sin død i 1783. Det meste av tiden bodde han på gården Roligheten i Hedrum, sammen med Ingeborg Ackeleye, som tidligere hadde vært gift med Herman Løvenskiold til Fossum.

I løpet av 1700-tallet fikk funksjonærenes sønner ledende stillinger i administrasjonen. De giftet seg ofte med døtre av greven eller med menn fra byens ledende kjøpmannsfamilier. Etter grevens død, var det funksjonærene og ikke greven selv som valgte ut etterfølgere til stillingen som greve. Økonomisk utroskap var vanlig blant funksjonærene, med bestikkelser og såkalte «lån» fra grevens kasse.

Greve Christian Conrad prøvde å komme utroskapen til livs ved å øke funksjonærenes lønninger. Likevel fortsatte funksjonærenes underslag i resten av hans tid som greve.

Gjeld[rediger | rediger kilde]

Da hans gjeld steg til uanede høyder, ble grevskapet satt under administrasjon. En offentlig administrasjonskommisjon sørget for at overskuddet skulle betale renter og avdrag. Fritzøe Jernverk og sagbruket ble forpaktet bort til kjøpmann Abraham Bøckmann i Larvik fra 1776 til 1784. Bøckmann var svoger av oberinspektør Fabricius jr.

Alt dette ble grev Christian Conrad gjort personlig ansvarlig for, noe som ga ham tilnavnet «den onde greve». Christian Conrad var likevel av natur en vennlig og forståelsesfull mann med omtanke for sine undersåtter.

Den første frimurerlosjen i Norge, «St. Olai», ble grunnlagt av grev Christian Conrad i Christiania i 1749.

Se også[rediger | rediger kilde]