Hopp til innhold

Stad skipstunnel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Stad skipstunnel
StedSelje (–2019)
Stad (2020–)
Lengde1800 m
Bredde37 m
Kart
Stad skipstunnel
62°00′41″N 5°26′15″Ø
Stad skipstunnel på Commons
Stad skipstunnel vil krysse Stadlandet i Stad kommune i Vestland fylke
Stad skipstunnel
Stad skipstunnel
Stad skipstunnel vil krysse Stadlandet i Stad kommune i Vestland fylke

Stad skipstunnel er en planlagt kanal og tunnel for skip som ifølge planen skal gå gjennom Stad-halvøya ved Selje i Stad kommune, Vestland fylke, Norge. Målet er å unngå faren ved å gå rundt Stad, Stadhavet, i dårlig vær.[1][2] Grunnt vann og bratte fjellsider skaper vanskelige bølgeforhold nær kysten; det er særlig en strekning på 4 nautiske mil som er utrygg for små fartøy. Store fartøy som følger en ytre seilingsled er lite berørt.[3] Prosjektet, ledet av Kystverket, har som mål å øke sikkerheten og fremkommeligheten for sjøtrafikk langs den værutsatte strekningen Stadhavet, et område kjent for sterke vinder, høye bølger og farlige strømforhold. Dersom tunnelen blir realisert, vil den bli verdens første fullskala skipstunnel og ville ha koblet Moldefjorden i vest med Vanylvsfjorden i øst via en 1,7 kilometer lang passasje gjennom halvøyas smaleste punkt.

Byggestart var planlagt for 2026, med anslått byggetid på 5 år. I 2023 ble kostnadene anslått til over 7 milliarder kroner, mens Stortingets opprinnelige vedtak i 2021 hadde en ramme på 5 milliarder.[4] I 2018 ble den samfunnsøkonomiske lønnsomheten vurdert med utgangspunkt i en investering på 3,8 milliarder kroner. Atkins Norge  og Oslo Economics anslo da at hver passering gjennom tunnelen reelt ville koste 26.000 kroner og at samfunnsnytten ville være negativ.[5]

Planlagt trase for Stad skipstunnel

I august 2025 ble det bestemt at saken måtte sendes tilbake til Stortinget for ny behandling, etter at det kom fram at kostnadene ville bli høyere enn tidligere vedtatte rammer.[6] I oktober 2025 ble det kjent at Jonas Gahr Støres regjering avsluttet arbeidet med skipstunnelen grunnet kostnadsoverskridelser. Kostnadsoverslaget var da på 9,4 milliarder kroner.[7] Et flertall på Stortinget bestemte kort tid etter at utredninger og forhandlinger om pris likevel skulle fortsette.[8]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]
Tegning av snitt av tunnel gjennom fjell
Stad skipstunnel blir 1,7 km lang, 49 meter høy og 36 meter bred.
Foto: Kystverket

Stadlandet er en av de mest værutsatte halvøyene i Norge, uten noen skjærgård som tar av for havet utenfor. Dette er en del av skipsleden langs norskekysten som er blitt ansett for farlig.[9] Hovedgrunnen til å bygge en slik tunnel er sikkerhet og framkommelighet.[10][11][12] Den såkalte konseptvalgutredningen fra fagmiljøet i Kystverket gikk i 2010 imot bygging av skipstunnel ved Stad.[13] I 2013 ble prosjektet tatt inn i Nasjonal transportplan.[14] I dette forslaget var det tenkt at byggingen skulle kunne starte i 2018.

To alternativer

[rediger | rediger kilde]

To alternative traséer ble foreslått, den korteste på rundt 1 800 meter fra Eide i Moldefjorden under Mannseidet til Kjødepollen ved Vanylvsfjorden, og slik gjennom det trangeste stedet av Stadlandet.[15] Et noe lengre alternativ har vært fra Skårbø til Fløde midtveis på Stadlandet.[16]

Etter at Kystverket leverte en utredning om konseptvalg i november 2007[17] ble alternativet mellom Eide og Kjødepollen valgt.[18][19]

Planlagt utforming av tunnelen

[rediger | rediger kilde]
Slik vil Stad skipstunnel etter all sannsynlighet se ut, om den blir bygget

Tunnelen var planlagt å bli 1,7 km lang og få en høyde mellom tak og bunn på 49 meter og en bredde mellom veggene på 36 meter.[20][21] På lavvann vil sjødybden ha vært tolv meter.

Det ble beregnet at det ville ha blitt tatt ut rundt 3 millioner kubikkmeter med fastfjell, som tilsvarer rundt 5,4 millioner kubikkmeter med sprengt masse.[22]

Skipstunnelen ble tidlig planlagt for fartøyer opptil 5 000 bruttotonn. I senere utredninger inngikk i tillegg en løsning der skip på størrelse med hurtigrutefartøyet MS «Midnatsol» (overkant av 16 000 bruttotonn), ville kunne ha benyttet tunnelen.[17]

Samfunnsøkonomisk lønnsomhet

[rediger | rediger kilde]

De videre utredningene i henhold til stortingsmelding fra 2008-2009 skulle belyse de ulike dimensjonenes samfunnsøkonomiske virkninger, samt nautiske spørsmål knyttet til dette.[17] Selskapet bak Hurtigruteskipene varslet i 2018 at de ikke kom til å bruke skipstunnelen, begrunnet med pris, manglende turistappell, og risiko for brann.[23] Tunnelen var opprinnelig tenkt helt eller delvis finansiert med bompenger.[1] Begrunnelsen for tunnelen har over tid vektlagt ulike forhold blant annet sikkerhet, sysselsetting, bosetting, næringsutvikling og økt sjøtransport. Et argument har vært å legge til rette for hurtigbåt mellom Ålesund og Bergen, men trafikkgrunnlaget for hurtigbåt er usikkert. Det er uklart om tunnelen vil være nyttig for store skip som Hurtigruten fordi disse kan gå langt til havs og fordi tunnelen kan være en omvei med risiko på grunn av trangt og trafikkert farvann. Sikkerheten til sjøs er generelt bedret med bedre båter, bedre vær- og bølgevarsel og båter som går lenger fra land. Den samfunnsøkonomiske nytten går ned når kysttransporten får mindre betydning.[3]

En studie ved NTNU undersøkte totalt 11 konsulentrapporter om Stad skipstunnel. Studien viste at konklusjoner i konsulentrapportene var tett koblet til hvem som hadde bestilt rapporten. Mens utredninger bestilt av antatt nøytral instans (staten) kom frem til negativ netto nåverdi, kom utredninger koblet til prosjektet (blant annet private lobbyister, kommuner og fylkeskommuner) til positivt resultat. Etterhvert som planene omfattet en stadig større tunnel har anslagene over nytte økt fordi større båter har mulighet til å bruke tunnelen.[24][2][3]

Anleggskostnader

[rediger | rediger kilde]

Prisen ble i 2021 oppgitt å bli 3,4 milliarder kroner, med ferdigstillelse i 2026. Byggestart er avhengig av nytt vedtak.[21] Høsten 2023 ble prisen for tunnelen anslått til 5,1 milliarder norske kroner.[25]

Det første initiativet kom fra Selje kommune på 1980-tallet og kostnadene ble da anslått til 90 millioner kroner. På 1990-tallet ble prosjektet støttet av de berørte fylkeskommunene Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane. Tunnelen var da tenkt for båter opp til 600 bruttotonn, omtrent som en vanlig fiskeskøyte. Senere ble planen utvidet til skip på størrelse med Hurtigruten. Kostnadsanslag i 2001 var basert på båter opp til 5000 bruttotonn. Konseptvalgutredning i 2012 anslo kostnadene til 2,3 milliarder kroner; mye av kostnadsøkning fra tidligere planer skyldes at den planlagte tunnelen ble utvidet fra å romme fiskebåter og hurtigbåter til å omfatte Hurtigruten.[1][3] I oktober 2025 ble det kjent at Jonas Gahr Støres regjering avsluttet arbeidet med skipstunnelen grunnet kostnadsoverskridelser. Kostnadsoverslaget var da på 9,4 milliarder kroner.[7]

Historikk

[rediger | rediger kilde]

Historien om en skipstunnel gjennom Stadlandet går langt tilbake i tiden. I vikingtiden dro de sjøfarende båtene sine over Dragseidet på Stadlandet istedenfor å seile rundt.

I 1874 ble ideen om en skipstunnel gjennom Stadlandet lansert[3] i en artikkel i Nordre Bergenhus Amtstidende. Omtrent på samme tid ble også forslag om å heise båtene opp på en jernbaneløsning over Stadlandet lansert, noe som ble beregnet til å være bare halve prisen av en tunnel hvor båtene seilte selv.[15]

Skipstunnel ble utredet fra 1990-årene.

2010

[rediger | rediger kilde]

I 2010 gikk den såkalte konseptvalgutredningen fra Kystverket imot bygging av skipstunnel ved Stad.[13][1]

2013

[rediger | rediger kilde]

I 2013 ble prosjektet tatt inn i Nasjonal transportplan.[14][1] I dette forslaget er det tenkt at byggingen skal kunne starte i 2018. Prisen var forventet å bli 2,1 milliarder,[26][27] et anslag som ble økt til 2,7 milliarder i 2017.[28]

2017

[rediger | rediger kilde]

KS2[29]-kvalitetssikringen ble bestilt av Stortinget i september i 2017, dette er den siste kvalitetssikringen. Byggingen av tunnelen var på det tidspunktet ventet å starte i 2019.[30] Kvalitetssikringen ble ferdigstilt 16. mai 2018 og konkluderte med at skipstunnelen ville ha en negativ nytteverdi på 3,1 milliarder kroner, som betyr et tap på 26 000 kroner for hvert av de 10–12 fartøyene som passerer skipstunnelen per dag i 40 år,[31] noe som var en minking av nytten fra tidligere utredninger.

2018

[rediger | rediger kilde]

I Nasjonal transportplan 2018–2029 ble Stad skipstunnel innlemmet med en ramme lik kostnadsoverslaget på 2,7 milliarder, 1,5 milliarder kroner lå inne i første del av NTP – for perioden 2018 til 2023.[32]

2019

[rediger | rediger kilde]

November 2019 ble regjeringspartiene enige om å bevilge 5 millioner kroner på Statsbudsjettet 2020 til å sikre framdriften i videre planlegging av tunnelen. Dette gjorde det mulig med byggestart i 2021, og ferdigstillelse i 2025.[33][34]

2020

[rediger | rediger kilde]

I oktober 2020 ble det klart at det i Statsbudsjettet for 2021 ikke ble bevilget penger til byggestart for det kommende året.[35] I november 2020 meldte Fremskrittspartiet at de la inn 75 millioner kroner til skipstunnelen i sitt alternative statsbudsjett, og ønsket å forhandle frem byggestart i 2021 i budsjettforhandlingene.[36][37]

«Hele ti ganger har uavhengige eksperter konkludert med at den samfunnsøkonomiske nytten er negativ.»

«Store skip i tunell i et fjell», fra Knut Samset, NTNU[38]

I desember 2020 ble det bekreftet at forhandlingene for statsbudsjettet 2021 hadde ført frem, og det ble avsatt 75 millioner kroner til byggestart for Stad skipstunnel i 2021.[39][40] Total pris ble i 2020 anslått til 3,5 milliarder kroner.[41]

2021

[rediger | rediger kilde]

I februar 2021 mottok Kystverket oppdragsbrevet fra Samferdselsdepartementet, som i realiteten ga grønt lys til oppstart av forarbeidet for bygging av skipstunnelen.

Det ble satt et mål på byggestart vinteren 2023/2024[42], med ferdigstillelse i 2026.[43] Ved fremleggelsen av statsbudsjett for 2022 i oktober 2021 ble det oppgitt at 440 millioner kroner skulle bevilges, og at total kostnad ble 3,4 milliarder kroner, med ferdigstillelse i 2026.[44]

2022

[rediger | rediger kilde]

Kystverket jobbet med planlegging for anskaffelse av entreprenør. Prosjektet er tenkt som en stor totalentreprise, som omfatter både prosjektering og utførelse.[45]

2023

[rediger | rediger kilde]

Kystverket tok sikte på å kunngjøre konkurransen første kvartal 2023.[46] I mai ble det opplyst i revidert nasjonalbudsjett at Kystverket hadde oppdatert estimert kostnad til 5,7 milliarder, og prosjektet ble satt på hold.[47]

2024

[rediger | rediger kilde]

Anbudet for byggingen ble lagt ut i november 2024 med planlagt byggestart tidlig i 2026.[48][49]

Mulige entrepenører

[rediger | rediger kilde]

Konkurransen om å bygge ut tunnelen ble utlyst 29. november 2024 og ved fristens utløp 31. januar hadde følgende tilbydere meldt seg:[50]

  • Arbeidsfellesskap: Skanska Norge AS og Vassbakk og Stol AS (Norge)
  • AF Gruppen Norge AS (Norge)
  • Arbeidsfellesskap: PowerChina International Group Limited, Sichuan Road and Brigde Corporation Ltd., Sinohydro bureau 7. Ltd, PowerChina Huadong Engineering (Kina)
  • Eiffage Genie Civil (Frankrike)
  • Arbeidsfellesskap: China Road and Bridge Corporation, CCCC Second Highway Engineering Co. Ltd., CCCC Highway Consultants Co. Ltd (Kina)
  • Arbeidsfellesskap: Acciona Construccion S.A og Bertelsen og Garpestad AS (Spania / Norge)

2025

[rediger | rediger kilde]

De to kinesiske selskapene utgikk fordi de manglet dokumentert erfaring med relevant fjellarbeid og vann- og frostsikring, mens fire andre kandidater gikk videre.[50] Disse fikk frist til å levere tilbud innen 1. juni og skulle deretter evalueres gjennom forhandlinger i flere runder før det beste velges etter tildelingskriteriene.[50]

I august 2025, etter at tre tilbud var kommet inn, meldte kystdirektør Einar Vik Arset at prosjektet måtte sendes tilbake til Stortinget for ny behandling fordi forventet kostnad lå langt over rammen som ble vedtatt av Stortinget i 2021.[6] I oktober 2025 kunngjorde Regjeringen stans i arbeidet med skipstunnelen på grunn av betydelige kostnadsoverskridelser.[7] Kostnadsanslagene hadde økt til 9,4 milliarder kroner, noe regjeringen mente ikke lenger var samfunnsøkonomisk forsvarlig.[51]

Stortinget vedtok imidlertid kort tid etterpå at prosjektet ikke skulle skrinlegges. I stedet fikk Kystverket i oppdrag å fullføre anbudsprosessen og forhandlingene med entreprenørene, med sikte på å legge frem en sak for Stortinget i revidert nasjonalbudsjett våren 2026.[52]

2026

[rediger | rediger kilde]

Da Jonas Gahr Støres regjering fremla forslaget til revidert nasjonalbudsjett, foreslo de å la være å bygge Stad skipstunnel, men i forhandlingene med støttepartiene SV, Sp, Rødt og MDG offentliggjort den 8. juni 2026 var det enighet om at at tunnelen likevel skal bygges.[53] Tunnelen får en kostnadsramme på 8,6 milliarder kroner og en oppstartsbevilgning på 150 millioner kroner.[54]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. 1 2 3 4 5 Lilleby, Jan (13. februar 2016). «Stad skipstunnel dyrere og dyrere». E24. Besøkt 9. juni 2026.
  2. 1 2 Lilleby, Jan (13. februar 2016). «Mener det er brukt «fantasifulle forutsetninger» for å snu svaret på regnestykket». E24. Besøkt 9. juni 2026.
  3. 1 2 3 4 5 Kvalheim, E. V. (2015). Kan man stole på samfunnsøkonomiske analyser? En gjennomgang av elleve analyser av prosjektet Stad skipstunnel. Concept Arbeidsrapport.
  4. ↑ Olsen, Håkon Vatnar (25. august 2025). «Alt står på spel for Stad skipstunnel – igjen». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 2. september 2025.
  5. ↑ Stensvold, Tore (31. mai 2018). «- Hvert skip som går gjennom Stad skipstunnel vil koste samfunnet 26.000 kroner i 40 år». Tu.no (på norsk). Besøkt 2. september 2025.
  6. 1 2 «Skipstunnel på Stad henger i tynn tråd – blir langt dyrere enn forutsatt» Aftenposten (12. august 2025)
  7. 1 2 3 Rønning, Mats (10. oktober 2025). «Støre har bestemt seg: Vraker Stad skipstunnel». NRK. Besøkt 10. oktober 2025.
  8. ↑ Olsen, Håkon Vatnar (14. oktober 2025). «Nederlag for Støre om skipstunnelen – men ikkje eit endeleg ja». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 15. oktober 2025.
  9. ↑ «Losane på Stad» nrk.no fylkesleksikon
  10. ↑ «Verdens første skipstunnel» Arkivert 23. mars 2013 hos Wayback Machine., Sunnmørsposten, 21. mars 2013
  11. ↑ Konseptvalgutredning Stad skipstunnel Kystverket 20. desember 2010
  12. ↑ «Bakgrunn, utredninger og bilder». Kystverket. 13. juni 2014. Arkivert fra originalen 12. november 2020. Besøkt 15. desember 2020. «Målsettingen med prosjektet er å forbedre fremkommelighet og sikkerhet for sjøtransport forbi Stad.»
  13. 1 2 «Ut fra en helhetsvurdering kan ikke Utreder se at de ikke-prissatte konsekvensene kan oppveie den vesentlige negative forventede netto nytten i de prissatte konsekvensene. Analysen indikerer derfor at det ikke bør bygges skipstunnel ved Stad», fra Konseptvalgutredning Stad skipstunnel, side 1
  14. 1 2 «1 milliard til skipstunnel ved Stad» Arkivert 23. mars 2013 hos Wayback Machine., Teknisk Ukeblad/NTB 21. mars 2013
  15. 1 2 «Stad skipstunnel» nrk.no fylkesleksikon
  16. ↑ «Vil droppe Stad-tunnel» Arkivert 17. juli 2012 hos Wayback Machine. Teknisk Ukeblad 2. mars 2012
  17. 1 2 3 Stad skipstunnel, St.meld. nr. 16 (2008–2009) Nasjonal transportplan 2010–2019, kap 10
  18. ↑ https://www.regjeringen.no/contentassets/3c03bde7f16c4246adcc9b57ca451172/ks2_stad_skipstunnel.pdf
  19. ↑ https://www.kystverket.no/Maritim-infrastruktur/Utbygging-av-fiskerihavner-og-farleder/Stad_skipstunnel/
  20. ↑ NRK Vestland 15. juni 2020: Blei lova skipstunnel – no skal den vurderast på nytt: – Dei held oss for narr
  21. 1 2 Siem, Bård (14. september 2022). «Stad skipstunnel kan bli turistmagnet». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 14. september 2022.
  22. ↑ «Ofte stilte spørsmål – med svar». Kystverket - tar ansvar for sjøveien (på norsk). Besøkt 25. juli 2022.
  23. ↑ Marius Lorentzen (23. oktober 2018). «Hurtigruten vil droppe Stad skipstunnel: – Vi har passert Stad nesten 12.000 ganger uten problemer». e24.no. Besøkt 7. oktober 2019. «Hurtigruten konkluderer nå at de ikke vil benytte tunnelen: – Målet med en skipstunnel ved Stad skal være å redusere reisetid, redusere forurensning og redusere faren for ulykker. For Hurtigrutens del, vil det å bruke tunnelen kort sagt føre til det stikk motsatte, sier kommunikasjonssjef Rune Thomas Ege i Hurtigruten, og legger til: – De siste 15 årene har vi passert Stad nesten 12.000 ganger uten problemer. Mindre enn en håndfull ganger i året vi vurderer at værforholdene er så ille at vi ikke kan passere Stad.»
  24. ↑ Morten Welde (18. desember 2023). «Konsulentrapporter er jo bestillingsverk». Dagens Næringsliv. Besøkt 21. desember 2023. «For det kontroversielle prosjektet Stad skipstunnel har dette vært spesielt påfallende. Av 11 analyser av Stad skipstunnel fant vi at: alle analysene finansiert av en part med antatt nøytral holdning – typisk staten – kom ut med negativ netto nåverdi analysene finansiert av parter med et antatt ønske om realisering – private lobbyister, kommuner, fylkeskommuner, mv. – kom til motsatt resultat. Resultatene samsvarer med mine egne erfaringer som fagmann og forsker i over 20 år. Analyser av samme prosjekt eller problemstilling kan variere voldsomt. Både mandatet for et oppdrag, og ikke minst hvem som er oppdragsgiver, kan ha avgjørende betydning for konklusjonen.»
  25. ↑ Bård Siem, Asgeir Heimdal Reksnes (21. oktober 2023). «Nektar å rive huset for gigant-tunnel». NRK. Besøkt 21. oktober 2023. «Kostnadsramma er 5,1 milliardar kroner. Planlagt byggestart er 2025 med ei byggetid på fem år.»
  26. ↑ «Her modelltester de Stad skipstunnel i «de mest ekstreme tilfellene»». Teknisk Ukeblad. 8. juli 2016. Besøkt 24. september 2016.
  27. ↑ Artikkel-liste
  28. ↑ «Stad skipstunnel». Kystverket. Besøkt 11. oktober 2017.
  29. ↑ Finansdepartementet (24. september 2014). «Hva er KS-ordningen?». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 1. november 2017.
  30. ↑ NRK. «Snart er ventetida over». NRK (på norsk). Besøkt 1. november 2017.
  31. ↑ Kvalitetssikring (KS 2) av Stad skipstunnel, Statens prosjektmodell, Rapport nummer D055b, Atkins og Oslo Economics, 16. mai 2008
  32. ↑ https://www.kystverket.no/Maritim-infrastruktur/Utbygging-av-fiskerihavner-og-farleder/Stad_skipstunnel/
  33. ↑ https://www.nrk.no/sognogfjordane/kystverket_-stad-skipstunnel-kan-vere-klar-i-2025-1.14592247
  34. ↑ https://www.nrk.no/sognogfjordane/no-kjem-det-fem-millionar-til-stad-skipstunnel-1.14778732
  35. ↑ https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/rgLoB0/ikkje-ei-krone-til-stad-skipstunnel-fraa-regjeringa-det-er-ikkje-pen
  36. ↑ https://www.bt.no/nyheter/direkte/i/aweljA/politikken-direkte?pinnedEntry=157180
  37. ↑ https://www.nrk.no/mr/stad-skipstunnel-1.13591778
  38. ↑ «Store skip i tunell i et fjell
  39. ↑ https://www.nrk.no/vestland/frp-sikrar-byggestart-for-stad-skipstunnel-1.15269111
  40. ↑ https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/rgMvQA/kystfolket-jubler-blir-oppstart-av-stad-skipstunnel-til-neste-aar
  41. ↑ Andreas Slettholm (15. desember 2020). «Ministerens evangelium står ikke til troende». Aftenposten. Besøkt 15. desember 2020. «Problemet er bare at det er fryktelig dyrt å bygge verdens første skipstunnel. Utredning på utredning har anbefalt å droppe prosjektet. Prisen, nå på 3,5 milliarder kroner, er ikke verdt hva man får igjen. Hver passering vil koste samfunnet titusener av kroner.»
  42. ↑ «Her begynner arbeidet med skipstunnelen». www.bt.no. Besøkt 25. juli 2022.
  43. ↑ https://www.kystverket.no/sjovegen/stad-skipstunnel/ofte-stilte-sporsmal--med-svar/
  44. ↑ Linnea Skare Oskarsen (12. oktober 2021). «Slik er satsingene på samferdsel: Solberg-regjeringen vil kutte i jernbanen». NRK. Besøkt 12. oktober 2021. «Bevilge 440 millioner kroner til arbeidet med Stad skipstunnel. Prosjektet antas å koste 3,4 milliarder kroner og skal etter planen stå ferdig i 2026.»
  45. ↑ Nedregotten, Publisert Oppdatert av; Sveinung. «Steinmasser frå skipstunnelen skaper ny næring». Kystverket - tar ansvar for sjøveien (på norsk). Besøkt 25. juli 2022.
  46. ↑ Oppdatert, Publisert. «Informasjon til potensielle entreprenører til Stad skipstunnel». Kystverket - tar ansvar for sjøveien (på norsk). Besøkt 25. juli 2022.
  47. ↑ fiskeridepartementet, Nærings-og (11. mai 2023). «Økte kostnadsanslag for Stad skipstunnel». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 11. mai 2023.
  48. ↑ Nedregotten, Publisert Oppdatert av; Sveinung. (29. november 2024). «Byggingen av Stad skipstunnel sendt ut på anbud | Kystverket - tar ansvar for sjøveien». www.kystverket.no (på norsk). Besøkt 4. desember 2024.
  49. ↑ «Doffin, database for offentlige innkjøp». doffin.no. Besøkt 4. desember 2024.
  50. 1 2 3 Nedregotten, Publisert Oppdatert av; Sveinung. (27. februar 2025). «Stad skipstunnel: Fire tilbydere er prekvalifisert | Kystverket - tar ansvar for sjøveien». www.kystverket.no (på norsk). Besøkt 3. mars 2025.
  51. ↑ fiskeridepartementet, Nærings-og (15. oktober 2025). «Statsbudsjettet 2026: Regjeringen stanser Stad skipstunnel». Regjeringen.no. Besøkt 23. januar 2026.
  52. ↑ «Stad skipstunnel: Anbudsprosessen fortsetter | Kystverket - tar ansvar for sjøveien». www.kystverket.no (på norsk). 24. oktober 2025. Besøkt 23. januar 2026.
  53. ↑ «Støre og Stoltenberg sa nei: Nå skal likevel skipstunnelen bygges». www.aftenposten.no. 7. juni 2026. Besøkt 8. juni 2026.
  54. ↑ Kolberg, Marit (7. juni 2026). «Enige om revidert nasjonal­budsjett». NRK. Besøkt 8. juni 2026.

Kilder

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Stad_skipstunnel&oldid=25815939»