Storstraum–Småstraumkanalen
| Storstraum–Småstraumkanalen | |||
|---|---|---|---|
 Storstraum sluse, Europas høyestliggende sluseanlegg. | |||
| Land |  Norge | ||
| Kommune | Kviteseid, Telemark | ||
| Type | Skips- og fløtingskanal | ||
| Lengde | ca. 2,3 km | ||
| Fra | Vråvatn (246–248 moh.) | ||
| Til | Nisser (244–247 moh.) | ||
| Vassdrag | Arendalsvassdraget | ||
| Antall sluser | 2 | ||
| Sluseanlegg | Storstraum sluse Småstraum sluse | ||
| Byggeår | 1866–1867 1912–1914 (etter regulering) | ||
Storstraum–Småstraumkanalen er en kanal i Kviteseid i Telemark som forbinder vannene Vråvatn og Nisser i Arendalsvassdraget, og gir en sammenhengende farled fra Vråliosen helt vest i Vråvatn til Tveitsund bru i Treungen lengst sør i Nisser, en distanse på rundt fem mil. Kanalen ble først åpnet i 1867 med kun én sluse, men i forbindelse med regulering av vassdraget ble den ombygd med to sluser, Storstraum sluse og Småstraum sluse, i 1914. Kanalen ble benyttet både til rutetrafikk og tømmerfløting, men trafikken opphørte i 1937 og fløtingen i 1970.
Den tidligere slepebåten MS «Fram» fra 1909, som i 1987 ble bygd om til passasjerbåt, trafikkerer Småstraum sluse og kanalen opp til Storstraum 2–4 ganger i uka i sommersesongen. Vrådal Slusemuseum ligger ved Småstraum sluse og er åpent når båten sluses opp. I tillegg kjøres det chartertrafikk gjennom begge sluseanleggene.
Historie[rediger | rediger kilde]
Idéen om å ta i bruk dampbåt for å effektivisere fløting av tømmer over Vråvatn og Nisser ble først fremmet av trelasthandler og inspektør i Arendalsvassdraget, Morten Holst i 1856, men ble da avvist av forstmester Thorvald Mejdell.[1]
I 1865 kom det konkret forslag om å anskaffe dampbåt for å trafikkere vannene og bygge en kanal for å binde dem sammen. Planene ble utarbeidet av kanaldirektør og ingeniørkaptein Johan Thullin Thams, og omfattet sluse ved Storstraum og opparbeiding av kanalen nedover. Slusen skulle ha en lengde på 100 fot, bredde på 15 fot og dybde på fem fot, mens kanalen skulle ha en bunnbredde på 15 fot. Prisen for hele anlegget var ca. 5000 spd., og denne summen ble bevilget ved kongelig resolusjon den 17. mars 1866. Arbeidet startet våren 1866, og den 22. mai 1867 ble arbeidet meldt å være ferdig.[2]
I 1906 gikk man igang med planer om å regulere vannene i vassdraget for å øke minstevannføringen, og 4. oktober 1907 ble Arendals Vasdrags Brugseierforening (AVB) etablert.[3] Planene for reguleringen av Vråvatn og Nisser forutsatte at det ble bygget dam og sluse ved Småstraumane, mens hele anlegget ved Storstraum måtte bygges nytt.[4] Konsesjonssøknaden ble sendt i januar 1908,[5] og kosesjon ble endelig gitt 10. september 1912 etter flere års utsettelse.[6][7] Arbeidene med bygging av slusen i Småstraumane ble startet i desember 1912 og stod ferdig i august 1913, mens dammene i de to løpene ble bygget mellom mars og november samme år. I Storstraum ble dammen påbegynt i august, og stod ferdig før høstflommen. Den gamle slusen ble stengt for trafikk 25. november, og rivingen startet rett over nyttår 1914, med ferdigstillelse av hele anlegget i april. Prisen for byggearbeidene kom på 320 277 kroner.[8]
Dampbåtene[rediger | rediger kilde]
Til drift av dampbåtene som trafikkerte kanalen ble Aktieselskabet for Dampskibsfart paa Nisser- og Vraavand (senere omdøpt A/S Nisser og Vraavands Dampskibsselskab) etablert.[9] DS «Dølen» ble levert fra Akers mekaniske verksted i 1867, mens DS «Nissen» ble levert av Porsgrunds Mek. Verksted i 1883. Båtene var vedfyrte og ble brukt både til å slepe tømmer og til frakt av folk og gods én dag i uka. Etter å ha blitt avløst fra tømmerslepingen i 1909 gikk båtene i ordinær rutetrafikk, men ble etter hvert utkonkurrert av veitrafikken, så i 1921 ble «Nissen» tatt ut av trafikk, mens «Dølen» fortsatte til rutetrafikken ble nedlagt i 1937.[10]
På starten av 1900-tallet var det sterk misnøye med dampskipselskapet som tok for høye priser for tømmerslepingen, så i 1908 vedtok Arendals Vasdrags Fællesflødningsforening å anskaffe en egen slepebåt, og i 1909 ble DS «Fram» levert fra Fredrikstad Mekaniske Verksted.[11] I 1952 ble dampmaskinen byttet ut med en dieselmotor, og båten var i bruk helt til fløtingen på vannene tok slutt i 1970. Etter flere års forfall ble båten tatt inn til ombygging til passasjerbåt i 1986, og har siden 1987 trafikkert kanalen som turistbåt i sommersesongen.[12]
Oversikt[rediger | rediger kilde]
| Tegnforklaring | |||
|
Vråvatn | 246,4–247,9 moh. | |
|
Storstraum | ||
|
Storstraumen bru (Fv455) | ||
|
Straumepølen | ||
|
Roholdtåi | ||
|
|
Kråkenespølen | ||
|
|
Småstraum | ||
|
Nisser | 243,7–246,7 moh. | |
Galleri[rediger | rediger kilde]
-
Storstraum sluse fra 1914. Den opprinnelige slusen ble bygget i 1867. Dagens veibru over ble bygget i 1965. -
Nåledam ved Storstraum. Reguleres med ordinære luker. -
MS «Fram» sluses opp Småstraum sluse. I bakgrunnen synes Vrådal Slusemuseum. -
Nåledam i venstre løp ved Småstraumane. Reguleres med ordinære luker. -
Nåledam i høyre løp ved Småstraumane. Den eneste i Telemark og Arendalsvassdraget som reguleres med nålene. Alle nålene var fjernet da bildet ble tatt. -
Minnestøtte ved Småstraum sluse. «I 1913–1914 bygget Arendals Vasdrags Brugseierforening dammene og sluserne ved Små- og Storstrømmene»
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Vevstad 1987, s. 104.
- ^ Vevstad 1987, s. 113–114.
- ^ Vevstad 1987, s. 162.
- ^ Vevstad 1987, s. 165.
- ^ Vevstad 1987, s. 166.
- ^ Vevstad 1987, s. 174.
- ^ «Om tillatelse for Arendals vassdrags brukseierforening til regulering av Arendalsvassdraget (St. prp. nr. 119)». Stortinget. 1912.
- ^ Vevstad 1987, s. 181–184.
- ^ Vevstad 1987, s. 114.
- ^ Frislid 2000, s. 58–59.
- ^ Vevstad 1987, s. 257–258.
- ^ Frislid 2000, s. 61.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Vevstad, Andreas (1987). Arendals Vasdrags Brugseierforening 1907–1912–1987. Arendals Vasdrags Brugseierforening.
- Frislid, Ragnar (2000). Med båt bak alle blåner. Landbruksforlaget. ISBN 82-529-2461-1.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Nidarå fellesfløtning viser Med tømmer fra hei til hav – film fra tømmerfløting i vassdraget i 1970, publisert av Kviteseid historielag