Remmastrauman

Remmastrauman
Land		Norge
Grunnlagt		1886
Remmastrauman 64°53′06″N 11°34′16″Ø

Remmastrauman er en smal strøm mellom fjordene Nordsalten og Sørsalten i Nærøysund kommune. Remmastrauman ble i Kulturminneåret 1997 valgt som folkets kulturminne i Nærøy kommune. Før veien kom var folket rundt Nordfjorden i Nærøy avhengig av rutebåter og annen båtskyss for å komme til kommunesenteret Kolvereid og videre sørover til Namsos. Hvis man ikke skulle gå den lange veien rundt øya Kvingra og om Ottersøy var Remmastrauman eneste alternativ. Folket var avhengig av å komme seg til Kolvereid på grunn av at det var her kirken lå. Etter at lensmansembetet ble flyttet til tettstedet i 1885 ble det enda viktigere å kunne komme seg til Kolvereid. Fra 1827 og helt fram til 1920-årene ble offentlige kunngjøringer og nyheter lest opp av lensmannen på kirkebakken. I tillegg utviklet Kolvereid seg til det viktigste handelssentret for området i samme periode.

I begynnelsen kunne straumen bare brukes på flo sjø, men etterhvert ble det et behov for å gjøre straumen farbar også på fjære sjø.l, På et møte i formannskapet i Kolvereid, ble det i 1880 besluttet at det skulle settes igang arbeid for å gjøre straumen dypere samt oppmuring på sidene slik at man kunne gå på muren for å dra båtene gjennom straumen. Målet var at minimumsdybden skulle være 1,6 meter på fjære sjø og at bredden i sjølinjen skulle være minst 2.5 meter. Det ble avsatt penger på statsbudsjettet i 1886, og høsten samme år var arbeidet ferdig. De totale kostnadene for arbeidet ble ca. 14500 kroner.

Utover på 1900-tallet ble det etterhvert klart at anlegget i straumen måtte utbedres ytterligere for å møte nye krav etterhvert som bruken økte og båtene ble større. I perioden 1936–1938 gjøres det en del utbedringer og opprustninger. Straumen ble demmet opp under arbeidet og straumen blir dypere og bredere. Det bygges et kraftig betonganlegg på østsiden av straumen som erstatter stien som var tidligere. Det monteres også et rekkverk som letter arbeidet med trekking av båtene betraktelig. Kostnaden av dette arbeidet ble på hele 200.000 kroner.

I 1948 startet Birger Eidshaug bygderute med båt fra Gjerdinga til Kolvereid, denne ruta hadde to ukentlig avganger. Denne ruta ble holdt i drift fram til 1961, da sluttet han med båtruta fordi det ble bygget vei fra Kolvereid fram til Måneset. Grunnlaget for å fortsette med båtrute falt da bort.

Selv om Remmastraumans rolle i kommunikasjonen i Nærøy ble mindre viktig ble straumene flittig brukt av fritidsbåter og turister. Området rundt straumene ble etterhvert opparbeidet til et friluftsområde med flytebrygge og gapahuk. Det har også blitt anlagt en kultursti som går fra Fylkesvei 526 og inn til straumene. Etterhvert førte de sterke naturkreftene i straumen og manglende vedlikehold til at hele anlegget holdt på falle sammen. Det ble startet aktivt arbeid for å skaffe midler for å restaurere trekkveiene. Det ble et langvarig prosess, men i 2011 startet endelig arbeidet. Dette skal etter planen være ferdig sommeren 2012.

Kilder

• Runbjørg Bremset Hansen. Nærøyfolket 1800–1920 Ugitt av Nærøy kommune ISBN 82-995754-1-9
• Runbjørg Bremset Hansen. Nærøyfolket 1920–1970 Ugitt av Nærøy kommune ISBN 82-995754-2-7
• Nærøy historielag: Ytri Halfa 1996 ISBN 82-993774-1-2
• Namdal historielag: Årbok for Namdalen 2009 ISBN 978-82-90414-40-0
• Nord-Salten Historielag - Bengt Arntzen: Remmastraumans historie
• Kolbein Dahle. 2009. Remmastrauman i Nærøy. NRK, Nyheter, Distrikt, NRK Trøndelag. Besøkt 2012-04-29