Isabell Herlovsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Isabell Herlovsen
Isabell Herlovsen2.jpg
Født23. juni 1988[1]Rediger på Wikidata (34 år)
MönchengladbachRediger på Wikidata
Beskjeftigelse FotballspillerRediger på Wikidata
Far Kai HerlovsenRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Høyde169 centimeter
PosisjonSpiss
Ungdomsklubb
År
0		 Klubber
Begby		 Kamper (mål)
0 Kolbotn 0
Klubber*
År Klubber Kamper (mål)
2004–2009​ Kolbotn 95 (48)
2009–2011​ Lyon 13 (3)
2011–2017​ LSK Kvinner 108 (100)
2017​ Jiangsu Suning
2018–2020​ Vålerenga 19 (6)
2019​ → Kolbotn (lån) 17 (8)
2021​ Fredrikstad 5 (4)
Landslag**
År Lag Kamper (mål)
2003–2004 Norge J17 12 (1)
2004–2007 Norge J19 13 (3)
2008 Norge U20 4 (2)
2006 Norge U21 2 (0)
2007 Norge U23 2 (0)
2005–2019 Norge 133 (67)
Isabell Herlovsen på Commons
* Antall seriekamper og -mål
er sist oppdatert 5. april 2022.
** Antall landskamper og -mål
er sist oppdatert 5. april 2022.

Isabell Lehn Herlovsen (født 23. juni 1988 i Mönchengladbach i Tyskland) er en norsk tidligere fotballspiller som har over hundre landskamper og er den mestscorende på det norske landslaget.

Klubbkarriere[rediger | rediger kilde]

Tidlig karriere[rediger | rediger kilde]

Herlovsen er datter av den tidligere landslagsspilleren og Tysklands-proffen Kai Erik Herlovsen. Hun ble født i daværende Vest-Tyskland, der hennes far på den tiden spilte for Borussia Mönchengladbach. Familien flyttet etter hvert tilbake til Norge og bosatte seg på Begby i Fredrikstad. Isabell spilte i oppveksten fotball i Begby Idrettslag.[2] Hun var også en lovende golfspiller i tenårene, men valgte på et tidspunkt å prioritere fotballen.[3]

Kolbotn[rediger | rediger kilde]

Herlovsen ble tatt inn på juniorlaget til Kolbotn som 13-åring, og som 15-åring debuterte hun for Kolbotns A-lag i Toppserien i 2004. I løpet av sin tid i klubben ble hun seriemester i 2005 og 2006, og cupmester i 2007. Som 17-åring var hun i 2005 sterkt ønsket av Arsenal og var på et treningsopphold hos den engelske klubben,[4] men hun valgte å takke nei til tilbudet.[5] Hun spilte for Kolbotn frem til 2009.

Lyon[rediger | rediger kilde]

I oktober 2009 ble det kjent at Herlovsen og Christine Colombo Nilsen ble hentet fra Kolbotn til den franske toppklubben Olympique lyonnais (Lyon).[6] 21 år gamle Herlovsen hadde også tilbud fra blant annet tyske Wolfsburg men valgte til slutt Lyon.[7] I 2010 spilte hun Champions League-finale for Lyon mot Turbine Potsdam, Herlovsen bommet på straffespark i straffesparkkonkurransen og Lyon tapte finalen.[8] Hun ble i klubben i nærmere to sesonger, men fikk lite spilletid.

LSK Kvinner[rediger | rediger kilde]

I februar 2011 vendte hun tilbake til Norge og signerte for LSK Kvinner.[9] Hun var de neste sesongene med på klubbens storhetstid og var med å ta fire seriemesterskap og tre cupmesterskap. Hun ble toppscorer i Toppserien i både 2012, 2015 og 2016. I løpet av sine seks sesonger i klubben spilte hun 108 seriekamper og scoret 100 seriemål.[10]

Jiangsu Suning[rediger | rediger kilde]

Hun ble i februar 2017 solgt til kinesiske Jiangsu Suning og ble samtidig den dyreste norske kvinnelige fotballspilleren gjennom tidene.[11] Hun ble i 2017 cupmester i Kina med Jiangsu, hvor hun ble matchvinner i straffesparkkonkurransen.[12]

Vålerenga og tilbake til Kolbotn[rediger | rediger kilde]

Før 2018-sesongen signerte hun en treårsavtale med Vålerenga.[13] I sin første sesong i klubben spilte hun 19 seriekamper og scoret seks seriemål. Etterhvert oppsto det samarbeidsproblemer med Vålerenga-trener Monica Knudsen som gjorde at Herlovsen ønsket seg bort fra klubben, og vurderte å legge opp.[14] I januar 2019 ble konflikten løst med at hun ble lånt ut til Kolbotn ut sesongen.[15]

I januar 2020 var hun tilbake i Vålerenga og alle parter hadde lagt konflikten bak seg.[16] I september 2020 kom nyheten om at Herlovsen valgte å legge opp som fotballspiller på toppnivå grunnet manglende motivasjon.[17]

Fredrikstad[rediger | rediger kilde]

I september 2021 kom nyheten om at Herlovsen gjorde comeback på fotballbanen for Fredrikstad i 3. divisjon.[18] Der avsluttet hun karrieren med å rykke opp til 2. divisjon med FFK.[19]

Landslagskarriere[rediger | rediger kilde]

Hun debuterte for det norske A-landslaget allerede som 16-åring i 2005, og ble den yngste spilleren som har spilt i et fotball-EM for kvinner (16 år og 348 dager) og yngste målscorer (16 år og 351 dager).[20] Hun var med å spille Norge til finalen i EM i 2005.

I februar 2017 varslet Herlovsen at hun tok en pause fra landslaget da hun gikk til kinesisk fotball.[21] I oktober samme år var hun tilbake på landslaget.[22]

Den 8. oktober 2019 ble hun historisk som den mestscorende på det norske landslaget, da hun scoret sitt 67. landslagsmål i sin 133. landskamp. Hun scoret tre av målene i Norges 13–0-seier mot Færøyene og slo dermed Marianne Pettersens 16 år gamle rekord på 66 landslagsmål.[23]

Meritter[rediger | rediger kilde]

Med Kolbotn

Med Lyon

  • Division 1 Féminine: 2009/10

Med LSK Kvinner

Med Jiangsu Suning

  • Kinesisk FA-Cup: 2017

Med Norge

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Soccerdonna, Soccerdonna spiller-ID 2580, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Vet ikke hvem Isabell er, men hun er sikkert god». www.f-b.no (norsk). 12. juni 2015. Besøkt 28. august 2017. 
  3. ^ Reidar Engesbakk, Isabells sommerjobb Arkivert 13. oktober 2017 hos Wayback Machine.' hos blikk.no den 29. juni 2011
  4. ^ «Arsenal frister Isabell Herlovsen». www.vg.no. Besøkt 5. april 2022. 
  5. ^ NRK. «Norsk spiller vraket Arsenal». NRK. Besøkt 5. april 2022. 
  6. ^ Stenseth, Knut (30. oktober 2009). «Farvel Kolbotn, på plass i Lyon i dag». Østlandets Blad (norsk). Besøkt 5. april 2022. 
  7. ^ Stenseth, Knut (30. oktober 2009). «Farvel Kolbotn, på plass i Lyon i dag». Østlandets Blad (norsk). Besøkt 5. april 2022. 
  8. ^ «Herlovsen gråt etter skjebnemissen». www.vg.no. Besøkt 5. april 2022. 
  9. ^ AS, TV 2 (3. februar 2011). «Herlovsen klar for LSK Kvinner». TV 2 (norsk). Besøkt 5. april 2022. 
  10. ^ Fotballforbund, Norges. «Isabell Lehn Herlovsen - Profil». fotball.no - Norges Fotballforbund (norsk). Besøkt 5. april 2022. 
  11. ^ «Herlovsen klar for Kina: Setter overgangsrekord». www.vg.no. Besøkt 5. april 2022. 
  12. ^ «Herlovsen ble cupmester i Kina». www.vg.no. Besøkt 5. april 2022. 
  13. ^ Tahir, Ali Iqbal (8. desember 2017). «Vålerenga forsterker – Herlovsen klar». NRK. Besøkt 5. april 2022. 
  14. ^ «Herlovsen i fastlåst konflikt med Vålerenga – truer med å legge opp». www.vg.no. Besøkt 5. april 2022. 
  15. ^ I, NTB (19. januar 2019). «Konflikten er løst: Avviser påstander om press». dagbladet.no (norsk). Besøkt 5. april 2022. 
  16. ^ «Isabell Herlovsen tilbake til Vålerenga: – Tiden leger alle sår». www.vg.no. Besøkt 5. april 2022. 
  17. ^ «Isabell Herlovsen legger opp: – Skulle ønske jeg hadde mer motivasjon». www.vg.no. Besøkt 5. april 2022. 
  18. ^ Henriksen, Vidar (29. september 2021). «(+) Isabell (33) la opp i fjor – nå skal hun hjelpe FFK til opprykk». Fredriksstad Blad (norsk). Besøkt 5. april 2022. 
  19. ^ Pedersen, Erik (14. november 2021). «(+) FFK rykket opp: – Utrolig gøy å være med på dette». Fredriksstad Blad (norsk). Besøkt 25. mai 2022. 
  20. ^ Se Herlovsens technodans i Aftenposten den 21. mai 2007.
  21. ^ Bryne, Lars (9. februar 2017). «Herlovsen solgt til kinesisk fotball - tar pause fra landslaget». NRK. Besøkt 5. april 2022. 
  22. ^ «Herlovsen tilbake på landslaget». dagbladet.no (norsk). 2. oktober 2017. Besøkt 5. april 2022. 
  23. ^ https://www.nrk.no/sport/her-blir-isabell-herlovsen-historisk---satte-scoringsrekord-i-ellevill-seier-1.14734684

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Isabell_Herlovsen&oldid=22705368»