Hopp til innhold

Women’s Professional Soccer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Women's Professional Soccer (WPS) var mellom 2009 og 2011 det øverste nivå i profesjonell fotball for kvinner i USA. Serien begynte den 29. mars 2009. WPS ble ofte sett på som oppfølgeren til WUSA, enda det er seks år mellom WUSA ble nedlagt og WPS ble oppstartet. Som de fleste andre amerikanske sportsserier, opererte ikke WPS med nedrykk og opprykk med bakgrunn i sportslige resultater. Etter tre sesonger ble ligaen lagt ned som resultat av manglende sponsorer og en konflikt med en av klubbeierne.

I alt ti lag deltok i WPS. Sju lag deltok i 2009, to nye lag ble stiftet i 2010, men to lag gikk også konkurs i 2010. Tre lag, Boston, Washington og Atlanta, har samme navn som i WUSA.

Deltakende lag
Lag Stadion By Første sesong Beste resultat
Atlanta Beat KSU Soccer Stadium Kennesaw, Georgia 2010 6.-plass (2011)
Boston Breakers Harvard Stadium Boston, Massachusetts 2009 Sluttspill, 2. runde (2010)
Chicago Red Stars Toyota Park Bridgeview, Illinois 2009 6.-plass (2009, 2010)
FC Gold Pride Pioneer Stadium Hayward, California 2009 Mester (2010)
Los Angeles Sol Home Depot Center Carson, California 2009 Finale (2009)
Philadelphia Independence John A. Farrell Stadium West Chester, Pennsylvania 2010 Sluttspill, finale (2010, 2011)
Sky Blue FC Yurcak Field Piscataway, New Jersey 2009 Mester (2009)
Saint Louis Athletica Anheuser-Busch Soccer Park Fenton, Missouri 2009 Sluttspill, 2. runde (2009)
Washington Freedom (i 2011 magicJack) FAU Soccer Field Boca Raton, Florida 2009 Sluttspill, 2. runde (2011)
Western New York Flash Sahlen's Stadium Rochester, New York 2011 Mester (2011)

De fleste lagene holdt til i utkanten av byen eller i en nærliggende by, gjerne tilknyttet et universitet. Unntaket er Boston Breakers, som spiller i Boston, og Sky Blue, som knytter seg til hele staten New Jersey.

Lagene Boston Breakers og Washington Freedom kan trekke sin historie tilbake til WUSA.

Turneringsform

[rediger | rediger kilde]

Systemet benyttet av WPS er noe annerledes enn det som man finner i europeisk fotball. Alle lagene møttes tre ganger, med enten to hjemmekamper og en bortekamp eller omvendt. Dette ga 18 kamper. I tillegg møtte lagene to tilfeldige lag en gang til, slik at det ble 20 kamper tilsammen. I 2010 ble ligaen utvidet fra sju til åtte lag og sesongen forlenget til 24 kamper; opprinnelig skulle hvert lag møte de andre enten tre eller fire ganger, men dette ble endret underveis i sesongen grunnet konkurs.

Lagene rangeres i grunnspillet etter poeng. En seier gir tre poeng, begge lag får ett poeng ved uavgjort. Hvis to eller flere lag står likt i antall poeng, brukes følgende skilleregler:[1]

  1. Innbyrdes oppgjør
  2. Målforskjell i alle kamper
  3. Antall scorede mål i alle kamper
  4. Poeng oppnådd i kamper på bortebane
  5. Målforskjell i alle kamper på bortebane
  6. Antall scorede mål i alle kamper

Hvis tre eller flere lag står likt og lagene ikke har spilt like mange kamper mot hverandre, telte innbyrdes oppgjør ikke.

Sluttspillet ble spilt slik:

  • Kvartfinale: 3.-plass i seriespillet mot 4.-plass i seriespillet (regular season)
  • Semifinale: 2.-plass mot vinner kvartfinale
  • Finale: 1.-plass mot vinner semifinale.

Første sesong

[rediger | rediger kilde]
Lag P K V U T + - Mål
Los Angeles Sol 41 20 12 5 3 27 10 17
Saint Louis Athletica 34 20 10 4 6 19 15 4
Washington Freedom 29 20 8 5 7 32 32 0
New Jersey Sky Blue FC 26 20 7 5 8 19 20 -1
Boston Breakers 25 20 7 4 9 18 20 -2
Chicago Red Stars 20 20 5 5 10 18 25 -7
FC Gold Pride 18 20 4 6 10 17 28 -11

Sluttspillet

[rediger | rediger kilde]

Sluttspillet ble spilt slik at de fire beste gikk videre til sluttspill. Den fjerde beste møtte den tredje beste til første runde:


15. august 2009
Washington Freedom 1–2 (0–0) Sky Blue FC Maryland SoccerPlex, Germantown, Maryland
Tilskuere: 4217
Dommer: Daniel Fitzgerald
Lisa de Vanna Scoret i det 79. minutt 79' Natasha Kai Scoret i det 56. minutt 56'
Franicelle Scoret i det 85. minutt 85'

Vinneren av kampen, Sky Blue FC, gikk videre til en «supersemifinale» mot lag nummer to i serien:

19. august 2009
Saint Louis Athletica 0–1 (0–1) Sky Blue FC Soccer Park, Fenton, Missouri
Tilskuere: 5064
Dommer: Ted Unkel
Stephanie Logtermann Gult kort 79' Keely Dowling Scoret i det 30. minutt 30'
Megan Schnur Gult kort 67'Natasha Kai Gult kort 78'

Laget som vant supersemifinalen gikk til finale mot Los Angeles Sol, vinneren av den regulære serien.


23. august 2009
Los Angeles Sol 0–1 (0–0) Sky Blue FC The Home Depot Center, Carson, California
Tilskuere: 7218
Dommer: Kari Seitz
Allison Falk Rødt kort etter 27 minutter 27'Brittany Bock Gult kort 56' Heather O'Rilley Scoret i det 16. minutt 16'

Sky Blue FC vant dermed det første sluttspillet i WPS.

Lagene draftet, det vil si fordelte, de nye spillerne, altså samtlige mellom seg. Den 16. september 2008 ble de amerikanske spillerne fordelt mellom klubbene, med noen unntak, da av de som hadde tidligere erfaringer med en av de to klubbene som spilte i WUSA eller noen av de som bodde i nærheten av et av lagene. Den 24. september ble de internasjonale, altså ikke-amerikanske, spillerne draftet. Det vil si, spillerne ble ikke draftet, men opsjonen på dem, skulle de takke ja, ble det. Listen over aktuelle spillere var sterkt preget av brasilianske spillere, som utgjorde 5 av de 10 høyest rangerte. Med fem til i lavere rangering ble det tilsammen ti brasilianske spillere. Det var i tillegg fire japanske, tre australske, tre kanadiske, to svenske, to franske, to engelske, en islandsk og en kinesisk spiller i første draft. Etter dette kom et nytt draft etter at flere spillere takket nei og listen ble utnidet. Det var etter 2009-sesongen 7 kanadiske spillere, men ingen tyske eller norske (to norske spillere Lene Mykjåland og Ingvild Stensland takket nei, og det tyske forballforbund skal ha vært svært skeptisk til den korte amerikanske serien – dette er ikke formelt bekreftet).

«Michelle Akers»-prisen (årets spiller) Marta (Los Angeles Sol, Brasil)
Årets trener Abner Rogers (Los Angeles Sol)
Årets forsvarsspiller Amy LePeilbet (Boston Breakers)
Årets målvakt Hope Solo (Saint Louis Athletica)
Gullstøvelen (flest mål i seriespillet) Marta, 10 mål
Årets sportswoman Christie Rampone (Sky Blue)

Andre sesong

[rediger | rediger kilde]

Seriespillet i andre sesong ble spilt mellom 10. april 2010 og 12. september 2010. Sesongen er forlenget fra 20 til 24 kamper.

Los Angeles Sol trakk laget grunnet manglende sponsor, og Atlanta Beat og Philadelphia Independence er med igjen. Atlanta Beat spilte også i WUSA, men som tilfellet er med Boston Breakers, er det ingen direkte linje mellom de to lagene. Saint Louis Athletica ble nedlagt med virkning fra 31. mai, etter å ha spilt seks kamper. Deres kamper telte fortsatt i tabellen.

Etter at Los Angeles-laget gikk konkurs, er Gold Pride blitt isolert som det eneste laget vest for Mississippi. Den korteste reisen, til Saint Louis, er 2 800 km med fly.

Pl Lag K V U T + - Mål P
1 FC Gold Pride 24 16 5 3 46 19 +27 53
2 Boston Breakers 24 10 6 8 36 28 +8 36
3 Philadelphia Independence (N) 24 10 4 10 37 36 +1 34
4 Washington Freedom 24 8 7 9 33 33 0 31
5 New Jersey Sky Blue FC (M) 24 7 7 10 20 31 −11 28
6 Chicago Red Stars 24 7 6 11 21 27 −6 27
7 Atlanta Beat (N) 24 5 6 13 20 40 −20 21

Sluttspill

[rediger | rediger kilde]

Kvartfinale:

19. september 2010
14.30 Østlig tid (UTC-4)
Philadelphia Independence 1–0 e.e.o.
(0–0)
Washington Freedom John A. Farrell Stadium, West Chester, Pennsylvania
Tilskuere: 2378
Dommer: Jose Carlos Rivero
Amy Rodriguez Scoret i det 120. minutt 120'
Hólmfríður Magnúsdóttir Gult kort 55'
WPS

Semifinale:

23. september 2010
20.00 Østlig tid (UTC-4)
Boston Breakers 1–2 e.e.o.
(1–1, 1–1)
Philadelphia Independence Soldiers Field, Cambridge, Massachusetts
Tilskuere: 2676
Dommer: Kari Seitz
Lauren Cheney Scoret i det 22. minutt 22' WPS Caroline Seger Scoret i det 28. minutt 28'
Danesha Adams Scoret i det 103. minutt 103'
Jen Buczkowski Gult kort 68'

Finale:

26. september 2010
11.30 stillehavstid (UTC-7)
FC Gold Pride 4–0 (2–0) Philadelphia Independence Pioneer Stadium, Hayward, California
Tilskuere: 5228
Dommer: Jennifer Bennett
Christine Sinclair Scoret i det 16. minutt 16', Scoret i det 53. minutt 53'
Kandace Wilson Scoret i det 28. minutt 28'
Marta Scoret i det 90+1. minutt 90+1'
(WPS)


To norske spillere, Lene Mykjåland og Solveig Gulbrandsen, ble tilbudt kontrakt i henholdsvis Washington Freedom og FC Gold Pride. Begge takket ja, og Mykjåland ble Norges første spiller i WPS. Norge var ett av ti land som leverte spillere for første gang til 2010-sesongen; de ni øvrige var Finland, Island, Mexico, New Zealand, Nederland, Sveits, Spania, Tsjekkia og Tyskland. Shelley Thompson ble den første tyske spilleren, men ble mest brukt som innbytter av Atlanta Beat; de beste tyske spillerne er fortsatt aktive i Bundesligaen. Umeå IKs spillere var også populære: Ramona Bachmann, Johanna Rasmussen og Mami Yamaguchi fikk kontrakt med Atlanta Beat, mens Madelaine Edlund og Elaine dro til Saint Louis Athletica. Dette kom i tillegg til Marta og Frida Östberg, som begge forlot Umeå etter 2008-sesongen.

Etter at Los Angeles Sols konkurs ble offentliggjort, ble deres spillere ble spredd ut de andre åtte klubbene i ligaen etter draftsystemet. 2009 års beste spiller Marta ble tatt ut av FC Gold Pride som tredjevalg, bak midtbanespilleren Shannon Boxx (Saint Louis) og målvakten Karina LeBlanc (Philadelphia).

«Michelle Akers»-prisen (årets spiller) Marta (FC Gold Pride, Brasil)
Årets trener Paul Riley (Philadelphia Independence, England)
Årets forsvarsspiller Amy LePeilbet (Boston Breakers)
Årets målvakt Nicole Barnhart (FC Gold Pride)
Årets nykommer Ali Riley (FC Gold Pride, New Zealand)
Gullstøvelen (flest mål i seriespillet) Marta, 19 mål
Årets sportswoman Natalie Spilger (Chicago Red Stars)
  1. ^ Standings Tiebreakers Arkivert 16. juni 2010 hos Wayback Machine., WPS, hentet 7. juni 2010

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata