Kolbotn Fotball Kvinner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kolbotn Fotball
Nettsidehttp://kolbotnkvinnefotball.no/
Idrettsgren(er)Fotball
HjemmebaneSofiemyr stadion
Kapasitet400
LigaToppserien (2024)
LandNorge
By/kommuneNordre Follo
StedSofiemyr
Administrasjon
HovedtrenerEnglands flagg Luke Torjussen
Hjemmedrakt
Bortedrakt

Kolbotn Fotball Kvinner er et norsk kvinnelag i fotball som har vunnet serie og cup flere ganger. Det er en del av Kolbotn Idrettslag.

Tabell[rediger | rediger kilde]

Toppserien 2024
# Lag K S U T Mål ± P
1 Vålerenga 4 4 0 0 12–3 9 12
2 Rosenborg 4 4 0 0 6–0 6 12
3 Røa 4 3 0 1 6–4 2 9
4 LSK Kvinner 4 2 0 2 7–4 3 6
5 Brann 3 2 0 1 7–5 2 6
6 Stabæk 5 2 0 3 7–8 −1 6
7 Lyn 4 1 1 2 3–4 −1 4
8 Åsane 4 0 2 2 1–5 −4 2
9 Arna-Bjørnar 4 0 1 3 1–8 −7 1
10 Kolbotn 4 0 0 4 2–11 −9 0
Sist oppdatert: 23. april 2024  · Kilde  · Rediger


Historikk[rediger | rediger kilde]

Kolbotn har spilt i over tjue år på rad i den øverste divisjonen siden de rykket opp i 1994, og blant de viktigste spillerne for klubben kan nevnes Solveig Gulbrandsen, Trine Rønning, Kristin Blystad Bjerke, Ingvild Stensland og Tonje Hansen.[1]

1991–99: Etablering i eliten[rediger | rediger kilde]

Kolbotns kvinnelag rykket opp til daværende 2. divisjon i 1991, og plasserte seg på en tredjeplass i sin første sesong, seks poeng bak Jardar. I 1991 deltok de også for første gang i NM, og kom til andre runde etter først å ha slått Bækkelaget 11–0. I 1994 vant laget sin avdeling, 13 poeng foran Bøler, etter å ha tatt sølv året før bak BUL. Laget måtte ut i opprykkskvalifisering, og sikret opprykket med 5–0-seier over Verdal i siste kamp. De nådde også tredje runde i cupen for første gang,

Kolbotns første hjemmekamp i 1. divisjon var mot Sandviken den 22. april 1995, og endte uavgjort 2–2. Linda Burås scoret Kolbotns første mål i den øverste serien, og landslagsspiller Heidi Støre var også i troppen. Etter syv seire på 18 kamper sluttet Kolbotn på 6. plass.

Silvi Jan ble to ganger toppscorer.

Året etter ble Kolbotn nummer fire, tross femmålstap både borte og hjemme for mestrene Trondheims/Ørn. Israeleren Silvi Jan scoret 12 mål i serien, nest flest det året, og Kolbotn nådde også kvartfinalen i cupen for første gang. I 1997 fikk Kolbotn Randi Leinan, 1996 års toppscorer med på laget, og hun scoret 13 mål i 1997, inkludert reduseringsmålet da Kolbotn kom tilbake og klarte 2–2 mot Trondheims/Ørn, og dermed brøt deres seiersrekke på 20 strake seriekamper. Kolbotn endte på fjerdeplass, ett poeng bak bronsemedaljør Klepp.

Leinan la opp etter 1997-sesongen, men i 1998 sørget Gian for 16 mål, noe som hjalp Kolbotn til en ny fjerdeplass. De kom også til cupfinalen etter å ha møtt noe svak motstand – 7. plasserte Setskog/Høland var det beste laget de møtte – og tapte der 0–4 for Trondheims/Ørn. Kolbotns mannskap i 1998-sesongen var ungt – cupfinalelaget hadde en snittalder på 20,3 år[2] – men inneholdt fem fremtidige landslagsspillere, blant dem Solveig Gulbrandsen og Anne Tønnesen. Det unge laget klarte imidlerrtid ikke å utvikle seg i 1999, med en ny fjerdeplass, tross to seire over bronsemedaljørene Klepp. Hjemmetap for Bjørnar og Athene Moss i serien kostet dyrt, selv om 18-åringene Tonje Hansen og Solveig Gulbrandsen til sammen scoret 26 mål i serien. Laget ble i Sportsboken 1999 beskrevet som et lag med "mange unge talenter".

2000–02: Steg for steg på pallen[rediger | rediger kilde]

De unge talentene vant sin første toppseriemedalje året etter, med bronse bak Trondheims/Ørn og Asker. De endte 12 poeng bak sølvet, og fikk bare ett poeng fra sine fire kamper mot topplagene, uavgjort 1–1 mot Asker. Gulbrandsen scoret bare sju mål denne sesongen, og Linda Ørmen, som meldte overgang fra Athene Moss før sesongen. I cupen kom Kolbotn til semifinalen, men tapte der 2–3 for Asker, etter å ha ligget under 0–3 ved pause.

Kolbotn sikret seg en ny medalje året etter, med sølv, sju poeng bak Trondheims/Ørn. Laget tapte bare tre av 18 kamper, to for Trondheims/Ørn og bortekampen mot Arna-Bjørnar, men fikk fire poengs forsprang etter 4–1 over Arna-Bjørnar hjemme på Sofiemyr i den 15. serierunden. Med seire i de siste tre kampene sikret Kolbotn sølvet. Gulbrandsen var lagets toppscorer i serien, med 18 mål, og ble årets nest beste spiller på VGs spillerbørs.

Året etter tok Kolbotn det siste steget opp på tabellen; med hjelp av to nye landslagsspillere, Bente Nordby og Ingvild Stensland, vant klubben seriegull. Laget radet opp ti strake seire før det ble uavgjort borte mot Røa, og etter et tap mot Trondheims/Ørn som førte de andre lagene innenfor to poengs avstand, avsluttet de med seks nye seire. Christine Bøe Jensen, signert fra Grand Bodø i 2000, ble lagets toppscorer med 19 mål. I cupen ble imidlertid laget slått 1–4 av Trondheims/Ørn.

2003–07: Titler og europacupspill[rediger | rediger kilde]

Kolbotn fikk en vanskelig start som tittelforsvarer, tross signeringen av Trine Rønning: i 2. serierunde 2003 tapte de 0–6 for Trondheims/Ørn, og ettersom Ørn bare avga to poeng og Kolbotn ingen gjennom den første halvdelen av sesongen, lå Kolbotn ett poeng bak før returmøtet. Det vant Ørn 1–0, og Kolbotn fortsatte med tap for Asker. Dermed ble sesongen en kamp om sølvet og cuprevansj, ettersom Kolbotn slo ut Trondheims/Ørn etter straffesparkkonkurranse i kvartfinalen. Kolbotn vant 5–1 i semifinalen i cupen, men lå bak Asker med tre mål før siste serierunde, etter å ha tapt 1–5 for Liungen. Asker skulle imidlertid møte Trondheims/Ørn; de vant 3–1, og Kolbotn ledet 3–0 da to minutter gjenstod. Men i overtiden scoret Kolbotn tre ganger, og snek seg dermed forbi Asker på tabellen med to måls margin.

Imidlertid klarte ikke laget å ta sin første cuptriumf uka etter. 1. divisjonsvinnerne Medkila snek til seg NM-tittelen etter 2–1 i finalen, en kamp hvor Kolbotn ifølge NTBs reporter vant «sjansestatistikken overlegent»,[3] og i tillegg bommet på et straffespark.

To uker etter spilte Kolbotn kvartfinaler i Europacupen for første gang, mot Malmö FF fra Sverige. Kolbotn hadde kommet seg gjennom gruppespillet på hjemmebane med 25–3 i målforskjell på tre kamper, men kampen mot andreplasserte Juvisy fra Frankrike var jevn og endte 2–1 til Kolbotn. Det ble imidlertid tap 0–2 på bortebane, i regnvær og med en magesyk Gulbrandsen,[4], og Kolbotn klarte bare å hente ett mål i returoppgjøret.

I 2004 røk Kolbotn på fire strake tap før sommerferien, og lå på femteplass etter 10 av 18 runder. Med tre runder igjen lå de tre poeng bak bronseplassen, men de tapte de tre siste kampene – inkludert en hjemmekamp mot bronsemedaljør Fløya, som de sluttet fem poeng bak – og ble dermed nummer fem. Kolbotn nådde semifinalen i cupen etter 30–1 på de første tre kampene, men ble slått på straffespark av de senere cupmestrene Røa.

Før 2005-sesongen tippet VG Kolbotn som nummer to,[5] men Kolbotn gjorde det enda bedre enn tippet, og gikk gjennom sesongen med bare ett tap, mot Fløya borte. Kolbotn hadde en seriefinale mot Team Strømmen i nest siste serierunde, da de ledet med tre poeng og hadde bedre målforskjell: den kampen vant de 5–0, og sikret dermed sitt andre seriegull og europacupplass for 2006–07. Sesongen inneholdt også Kolbotns første serieseier over Trondheims/Ørn.[6] Isabell Herlovsen (fra egen stall) og Lene Espedal (fra Klepp) var nye spillere denne sesongen, og bidro med 24 seriemål; i tillegg scoret Gulbrandsen, Rønning og Tonje Hansen mer enn 10 seriemål. I cupen ble det imidlertid stopp i semifinalen igjen: tross to utligninger mot Strømmen vant gjestene 3–2.

I 2006 måtte Kolbotn klare seg uten Gulbrandsen halve sesongen, grunnet fødselspermisjon. Likevel vant Kolbotn serien på målstreken; de lå tre poeng bak Trondheims/Ørn før siste serierunde, men avgjorde serien selv med seier 2–0 over Ørn. I cupen tapte Kolbotn 1–4 for Røa i kvartfinalen. Kolbotn ble også det andre norske laget gjennom tidene som nådde en semifinale i europacupen; tross tap for Umeå i gruppespillet gikk laget videre til kvartfinalen, og her slo Kolbotn de regjerende mestrene 1. FFC Frankfurt fra Tyskland på bortemålsregelen. Med en halvtime igjen lå laget under med to mål sammenlagt og 3–0 i kampen, men mål av Gulbrandsen og Herlovsen reddet avansementet. I semifinalen tapte laget imidlertid 1–11 sammenlagt for Umeå IK.

Kolbotn begynte 2007-sesongen med ti strake kamper uten tap, og ledet serien med tre poeng før de dro til Røa i den 11. serierunden. Der ble det tap 1–2, etter at Rebecca Angus ble utvist kort før slutt,[7] og Kolbotn lå dermed á poeng med Røa etter halvspilt serie. Lagene fulgte hverandre jevnt fram til VM-pausen i september; i runden etter at landslagsspillerne kom tilbake fra VM i USA tapte Kolbotn 0–1 for Klepp, og overlot serieledelsen til Røa. Deretter dro Kolbotn til Lyon og spilte europacup, men med tap for Lyon og Brøndby røk Kolbotn ut før kvartfinalen.[8] 20. oktober tapte så Kolbotn på ny borte, for Trondheims-Ørn, og seriegullet kunne avskrives. Kolbotn sikret imidlertid sølvet med to avsluttende seire, inkludert 5–1 over seriemestrene Røa i siste kamp, og vant helgen etter NM-pokalen etter 4–2 over Asker i finalen.

2008–2010: Ned fra tronen og inn i en ny fremtid[rediger | rediger kilde]

2008-sesongen ble den dårligste på fire år; igjen ble Røa for sterke i cupen, med 3–1 i semifinalen. Kolbotn lå på tredjeplass før OL-pausen i juli, og tapte den første kampen etter pausen med 2–3 i Asker, men vant så fire strake kamper og arbeidet seg opp til sølvplass. Etter cuptapet tok imidlertid laget bare tre poeng på de fem siste kampene, og falt gjennom til fjerdeplass i serien. Kolbotn og Strømmen var de eneste lagene som greide å ta poeng fra Røa denne sesongen.

To av Kolbotns tre OL-landslagsspillere, Solveig Gulbrandsen og Trine Rønning, forlot klubben etter sesongen til fordel for nyskapningen Stabæk, mens veteranen Kristin Blystad Bjerke la opp etter sesongen etter over 200 kamper og nesten 80 mål for klubben.[9]

Kolbotn ansatte Dan Eggen som ny trener før 2009-sesongen, og tok medalje igjen tross at mange spillere hadde forsvunnet. Etter halvspilt serie ble de omtalt som sesongens overraskelse av lokalavisen,[10] etter at laget ledet med ett poeng foran Røa. Laget fortsatte med fem strake seire, men tapte 0–3 for Klepp hjemme i siste serierunde før EM-pausen. Tre dager senere tapte laget også kvartfinalen i cupen, men de var fortsatt ett av tre lag som kjempet om seriemesterskapet. Kolbotn tapte imidlertid både for Røa og Stabæk, og endte dermed på tredjeplass. Isabell Herlovsen, klubbens toppscorer i 2009 og den eneste faste landslagsspilleren i klubben denne sesongen, meldte sammen med målvakt Christine Colombo Nilsen overgang til Lyon etter sesongen. Klubben mistet ellers flere profilerte spillere etter 2009: Miriam Mumtaz (sluttet), Nora Holstad Berge og Ingrid Schjelderup (FC Linköping), Thora Helgadottir (LdB Malmö) og Kristine Lindblom (Jitex).

Kolbotn i 2010 er et nesten helt nytt lag. Nye spillere i klubben er bl.a. Line Smørsgård fra Klepp, Cecilie Liane og Maureen Mmadu fra Amazon Grimstad og Tinja-Riikka Korpela (Finsk landslagskeeper). I tillegg har Andrine Hegerberg fra egen juniorstall fått full tillit. I 2009 kom Anja Sønstevold og Camilla Christensen til klubben. Begge unge spillere på 17-18 år som nå er fast i lagets 11er.

Spillerstall[rediger | rediger kilde]

Nåværende spillerstall[rediger | rediger kilde]

oppdatert 21. april 2024.

Nr. Posisjon Spiller
2 Norges flagg F Thea Wilhelmsen
3 Norges flagg F Emma Braut Brunes
4 Norges flagg F Christina Osnes-Ringen
5 Norges flagg F Susanne Haaland
6 Norges flagg MB Carina Wik Alfredsen
7 Norges flagg A Johanne Fridlund
9 Norges flagg A Celine Elisabeth Larsen
10 Norges flagg A Andrea Wilmann Korsbåndskade
11 Norges flagg F Lea Brandstadmoen Ellingsen
12 Norges flagg F Joanna Bækkelund
13 Norges flagg F Mille Helland Flø
14 Norges flagg MB Aida Berg
17 Norges flagg MB Thea Mikkelsen
18 Norges flagg A Amalie Lia
Nr. Posisjon Spiller
19 Norges flagg F Anna Bure Pettersen
20 Norges flagg MB Liliana Melissa Taugbøl Malloul
21 Norges flagg MB Guro Møller
22 Norges flagg MB Eline Hegg
24 Norges flagg F Josefine Thorsnes Lefdal
25 Norges flagg K Selma Panengstuen
26 Norges flagg F Malin Stranne Rønningen
27 Norges flagg F Ingrid Haugen
28 Norges flagg F Ebba Lovisa Niss
30 Norges flagg K Tyra Bengtsson-Stenseth
31 Norges flagg MB Nadia Tahirukaj
32 Norges flagg MB Sigrid Antonsen Gamst
34 Norges flagg MB Tuva Henriksen
35 Norges flagg A Marie Moen Preus

Tidligere sesonger[rediger | rediger kilde]

Nivå År Sesong Pos. Ant. V U T For Mot P. NM Trener Toppscorer (i serien)
2 1991 2. divisjon 3 18 9 4 5 37 29 31 2. runde Rune Titlestad
2 1992 2. divisjon 4 22 11 5 6 87 44 38 2. runde Rune Titlestad
2 1993 2. divisjon 2 22 15 3 4 90 26 48 2. runde Rune Titlestad
2 1994 2. divisjon 1 20 17 1 2 83 19 52 3. runde Rune Titlestad
1 1995 1. divisjon 6 18 7 3 8 31 42 24 3. runde Rune Titlestad Norges flagg Linda Burås (5 mål)

Norges flagg Antonia Pambou (5 mål)

1 1996 Toppserien 4 18 8 4 6 41 40 28 Kvartfinale Rune Titlestad Israels flagg Silvi Jan (12 mål)
1 1997 Toppserien 4 18 9 5 4 46 21 32 3. runde Terje Gulbrandsen Norges flagg Randi Leinan (13 mål)
1 1998 Toppserien 4 18 9 2 7 40 32 29 Sølv Knut Tørum Israels flagg Silvi Jan (16 mål)
1 1999 Toppserien 4 18 10 3 5 53 24 33 Kvartfinale Inge Thulin Norges flagg Solveig Gulbrandsen (15 mål)
1 2000 Toppserien 3 18 11 2 5 47 27 35 Semifinale Inge Thulin Norges flagg Linda Ørmen (12 mål)
1 2001 Toppserien 2 18 15 0 3 55 20 45 Kvartfinale Inge Thulin Norges flagg Solveig Gulbrandsen (18 mål)
1 2002 Toppserien 1 18 15 2 1 60 9 47 Semifinale Peer Danefeld Norges flagg Christine Bøe Jensen (19 mål)
1 2003 Toppserien 2 18 13 0 5 63 28 39 Sølv Peer Danefeld Norges flagg Solveig Gulbrandsen (15 mål)
1 2004 Toppserien 5 18 9 1 8 51 34 28 Semifinale Pia Sundhage (-juli)

Erik Foss (juli-)

Norges flagg Tonje Hansen (12 mål)
1 2005 Toppserien 1 18 14 3 1 72 15 45 Semifinale Aksel Bergo Norges flagg Solveig Gulbrandsen (14 mål)
1 2006 Toppserien 1 18 13 3 2 76 17 42 Kvartfinale Aksel Bergo Norges flagg Tonje Hansen (19 mål)
1 2007 Toppserien 2 22 16 2 4 71 18 50 Gull Trine Lise Andersen Norges flagg Solveig Gulbrandsen (14 mål)
1 2008 Toppserien 4 22 12 6 4 51 23 42 Semifinale Trine Lise Andersen Norges flagg Kristin Blystad Bjerke (13 mål)
1 2009 Toppserien 3 22 16 2 4 51 25 50 Kvartfinale Dan Eggen Norges flagg Isabell Herlovsen (13 mål)
1 2010 Toppserien 3 22 15 2 5 49 12 47 Kvartfinale Dan Eggen Englands flagg Rebecca Angus (10 mål)
1 2011 Toppserien 3 22 16 3 3 59 26 51 Semifinale Dan Eggen Norges flagg Ada Hegerberg (12 mål)
1 2012 Toppserien 5 22 9 7 6 36 35 34 Kvartfinale Kjell Sverre Hansen Wold Norges flagg Marte Berget (12 mål)
1 2013 Toppserien 6 22 9 4 9 39 42 31 3. runde David Brocken Islands flagg Fanndís Friðriksdóttir (7 mål)
1 2014 Toppserien 4 22 13 0 9 41 32 39 Kvartfinale David Brocken Norges flagg Synne Jensen (13 mål)
1 2015 Toppserien 5 22 9 5 8 45 28 32 Kvartfinale David Brocken Nederlands flagg Sheila van den Bulk (5 mål)
1 2016 Toppserien 4 22 12 4 6 32 17 40 Semifinale Cecilie Berg-Hansen Finlands flagg Juliette Kemppi (5 mål)
1 2017 Toppserien 10 22 4 3 15 17 43 15 3. runde Cecilie Berg-Hansen (-juni)

Knut Slatleim og Morten Hønneland (juli-)

Finlands flagg Juliette Kemppi (5 mål)
1 2018 Toppserien 5 22 11 6 5 34 35 39 Kvartfinale Knut Slatleim Norges flagg Karina Sævik (9 mål)
1 2019 Toppserien 8 22 7 6 9 35 39 27 Kvartfinale Knut Slatleim Norges flagg Isabell Herlovsen (8 mål)
1 2020 Toppserien 9 18 2 7 9 18 29 13 1. runde Aleksander Olsen Norges flagg Johanne Fridlund (4 mål)
1 2021 Toppserien 6 18 6 2 10 21 31 20 Kvartfinale Aleksander Olsen Norges flagg Johanne Fridlund (4 mål)

Norges flagg Ingrid Kvernvolden (4 mål)

Norges flagg Sara Lindbak Hørte (4 mål)

1 2022 Toppserien Grunnspill 5 18 8 2 8 27 22 26 Semifinale Aleksander Olsen (til okt.)

Tresor Egholm (fra okt.)

Norges flagg Tonje Pedersen (9 mål)
Nedrykkssluttspill 8 7 1 2 4 8 13 5
2 2023 1. divisjon Grunnspill 1 18 14 3 1 37 10 45 3. runde Tresor Egholm Norges flagg Martine Fenger (10 mål)
Opprykkssluttspill 1 6 4 1 1 48 13 58
1 2024 Toppserien Luke Torjussen

Meritter[rediger | rediger kilde]

Statistikk[rediger | rediger kilde]

Oppdatert etter sesongen 2008

  • Flest toppseriekamper: Solveig Gulbrandsen, 177
  • Flest toppseriemål: Solveig Gulbrandsen, 103
  • Største toppserietap: 0–8 for Trondheims/Ørn, 8. juli 1995
  • Største toppserieseier: 10–0 over Medkila, 14. august 2004
  • Lengste rekke med seire i toppserien: 16, fra 1. september 2001 til 17. august 2002
  • Lengste rekke med tap i toppserien: 5, fra 2. september 2017 til 28. oktober 2017

Landslagsspillere[rediger | rediger kilde]

Disse spillerne har spilt A-landskamper i kvinnefotball som Kolbotn-spillere:

  1. Agnete Carlsen (1995–1996)
  2. Heidi Støre (1995–1996)
  3. Randi Leinan (1997)
  4. Elisabeth Fagereng (1997–2000)
  5. Anne Tønnessen (1997–2002)
  6. Solveig Gulbrandsen (1997–2016)
  7. Nina Kristin Flo Mørkved (1999)
  8. Linda Ørmen (2000–2001)
  9. Christine Bøe Jensen (2001)
  10. Cecilie Berg-Hansen (2002–2003)
  11. Bente Nordby (2002–2004)
  12. Kristin Blystad Bjerke (2002–2006)
  13. Ingvild Stensland (2003–2006)
  14. Kristine Lindblom (2003–2008)
  15. Trine Rønning (2003–2008)
  16. Tonje Hansen (2004–2007)
  17. Isabell Herlovsen (2004–2009)
  18. Camilla Huse (2005–2007)
  19. Ane Stangeland Horpestad (2006)
  20. Christine Colombo Nilsen (2006–2008)
  21. Runa Vikestad (2008–2011)
  22. Ingrid Schjelderup (2009)
  23. Lisa-Marie Woods (2009)
  24. Ingvild Landvik Isaksen (2009–2013)
  25. Ada Hegerberg (2011–2012)
  26. Andrine Hegerberg (2012)
  27. Nora Neset Gjøen (2014)
  28. Anja Sønstevold (2014)
  29. Andrine Tomter (2014–2015)
  30. Synne Jensen (2014–2015)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Historien er i hovedsak hentet fra klubbens egen beskrivelse av historien: Historikk fra klubbens websider, sist lest den 3. oktober 2016.
  2. ^ Sportsboken 1998, Schibsted, ISBN 82-516-1710-3
  3. ^ Medkila slo Kolbotn, NTB, hentet fra VGs nettsider 19. oktober 2006
  4. ^ Kolbotn tapte i Malmö, NTB, hentet fra VGs nettsider, 19. oktober 2006
  5. ^ Slik skal Ørn ta tronen tilbake , Jeanine Norstad, VG, hentet 19. oktober 2006
  6. ^ Historisk seier for Kolbotn, NTB, fra VGs nettsider, 19. oktober 2006
  7. ^ Røa vant toppkampen, Espen Sletvold, hentet fra adressa.no 18. juni 2009
  8. ^ Fiasko for Kolbotn Arkivert 18. juli 2015 hos Wayback Machine., Thomas Karlsen, fotballmagasinet.no, hentet 18. juni 2009
  9. ^ KILs toppscorer legger opp[død lenke], Knut Stenseth, Østlandets Blad, 15. november 2008, hentet 18. juni 2009
  10. ^ – Jeg er overrasket, Knut Stenseth, Østlandets Blad, 4. juni 2009, hentet 18. juni 2009

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]