Kolbotn Fotball Kvinner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Kolbotn Fotball
Kolbotn Fotball
Stiftet 1916
Hjemmebane Sofiemyr stadion
Oppegård
Kapasitet 400
Liga Toppserien
Administrasjon
Hovedtrener Knut Slatleim og Morten Hønneland
Kit left arm.png Kit body.png Kit right arm.png
Kit shorts.svg
Kit socks.svg
Hjemmedrakt
Kit left arm.png Kit body.png Kit right arm.png
Kit shorts.svg
Kit socks.svg
Bortedrakt
Infoboks sist oppdatert:
Ukjent

Kolbotn Fotball Kvinner er et norsk kvinnelag i fotball som har vunnet serie og cup flere ganger. Det er en del av Kolbotn Idrettslag.

Meritter[rediger | rediger kilde]

Statistikk[rediger | rediger kilde]

Oppdatert etter sesongen 2008

  • Flest toppseriekamper: Solveig Gulbrandsen, 177
  • Flest toppseriemål: Solveig Gulbrandsen, 103
  • Største toppserietap: 0–8 for Trondheims/Ørn, 8. juli 1995
  • Største toppserieseier: 10–0 over Medkila, 14. august 2004
  • Lengste rekke med seire i toppserien: 16, fra 1. september 2001 til 17. august 2002
  • Lengste rekke med tap i toppserien: 4, fra 12. juni 2004 til 3. juli 2004
Sesong Serie Hovedtrener Toppscorer NM Europa
1991 2. divisjon fotball for kvinner 1991: ? (første sesong) Rune Titlestad 2. runde (tap mot Skedsmo)
1992 2. divisjon fotball for kvinner 1992: ? 2. runde (tap mot Bøler)
1993 2. divisjon fotball for kvinner 1993: ? 2. runde (tap mot Gjelleråsen)
1994 2. divisjon fotball for kvinner 1994: 1 3. runde (tap mot Setskog/Høland)
1995

1. divisjon fotball for kvinner 1995: 5

Linda Burås og Antonia Pambou: 6 3. runde (tap mot Verdal)
1996 Toppserien 1996: 4 Silvi Jan: 12 Kvartfinale (tap mot Klepp)
1997 Toppserien 1997: 4 Terje Gulbrandsen Randi Leinan: 13 3. runde (tap mot Setskog/Høland)
1998 Toppserien 1998: 4 Knut Tørum Silvi Jan: 16 Cupfinale (tap mot Trondheims/Ørn)
1999 Toppserien 1999: 4 Inge Thulin Solveig Gulbrandsen: 15 Kvartfinale (tap mot Asker)
2000 Toppserien 2000: 3 Linda Ørmen: 12 Semifinale (tap mot Asker)
2001 Toppserien 2001: 2 Solveig Gulbrandsen: 18 Kvartfinale (tap mot Trondheims/Ørn)
2002 Toppserien 2002: 1 Peer Danefeld Christine Bøe Jensen: 19 Semifinale (tap mot Trondheims/Ørn)
2003 Toppserien 2003: 2 Solveig Gulbrandsen: 15 (best i landet med Bente Musland og Marianne Pettersen) Cupfinale (tap mot Medkila) Mesterliga 03/04: Kvartf. (tap mot Malmø)[1]
2004 Toppserien 2004: 5 Pia Sundhage (til juli), Erik Foss Tonje Hansen: 12 Semifinale (tap mot Røa)
2005 Toppserien 2005: 1 Aksel Bergo Solveig Gulbrandsen: 14 Semifinale (tap mot Strømmen)
2006 Toppserien 2006: 1 Tonje Hansen: 19 (best i landet med Elise Thorsnes) Kvartfinale (tap mot Røa) Mesterliga 06/07: Semif. (tap for Umeå)[2]
2007 Toppserien 2007: 2 Trine Lise Andersen Solveig Gulbrandsen: 14 Vinner (mot Asker) Mesterliga 07/08: Utslått i gruppespill[3]
2008 Toppserien 2008: 4 Kristin Blystad Bjerke: 13 Semifinale (tap mot Røa)
2009 Toppserien 2009: 3 Dan Eggen Isabell Herlovsen: 13 Kvartfinale (tap mot Strømmen)
2010 Toppserien 2010: 3 Rebecca Angus: 10 4. runde (tap mot Lillestrøm)
2011 Toppserien 2011: 3 Ada Stolsmo Hegerberg: 12 Semifinale (tap mot Stabæk)
2012 Toppserien 2012: 5 Kjell Sverre Hansen Wold Marte Berget: 12 4. runde (tap mot Arna-Bjørnar)
2013 Toppserien 2013: 6 David Brocken Fanndís Friðriksdóttir: 7 3. runde (tap mot Røa)
2014 Toppserien 2014: 4 Synne Jensen: 13 Kvartfinale (tap mot Røa)
2015 Toppserien 2015: 5 Sheila van den Bulk: 5 4. runde (tap mot Trondheims-Ørn)
2016 Toppserien 2016: 4 Cecilie Berg-Hansen Juliette Kemppi: 5 Semifinale (tap mot Lillestrøm)
2017 Toppserien 2017: 10 Berg-Hansen (til juni), Knut Slatleim og Morten Hønneland (fra juli) Juliette Kemppi: 5 4. runde (tap mot Arna Bjørnar)

Historikk[rediger | rediger kilde]

Kolbotn har spilt i over tjue år på rad i den øverste divisjonen siden de rykket opp i 1994, og blant de viktigste spillerne for klubben kan nevnes Solveig Gulbrandsen, Trine Rønning, Kristin Blystad Bjerke, Ingvild Stensland og Tonje Hansen.[4]

1991–99: Etablering i eliten[rediger | rediger kilde]

Kolbotns kvinnelag rykket opp til daværende 2. divisjon i 1991, og plasserte seg på en tredjeplass i sin første sesong, seks poeng bak Jardar. I 1991 deltok de også for første gang i NM, og kom til andre runde etter først å ha slått Bækkelaget 11–0. I 1994 vant laget sin avdeling, 13 poeng foran Bøler, etter å ha tatt sølv året før bak BUL. Laget måtte ut i opprykkskvalifisering, og sikret opprykket med 5–0-seier over Verdal i siste kamp. De nådde også tredje runde i cupen for første gang,

Kolbotns første hjemmekamp i 1. divisjon var mot Sandviken den 22. april 1995, og endte uavgjort 2–2. Linda Burås scoret Kolbotns første mål i den øverste serien, og landslagsspiller Heidi Støre var også i troppen. Etter syv seire på 18 kamper sluttet Kolbotn på 6. plass.

Silvi Jan ble to ganger toppscorer.

Året etter ble Kolbotn nummer fire, tross femmålstap både borte og hjemme for mestrene Trondheims/Ørn. Israeleren Silvi Jan scoret 12 mål i serien, nest flest det året, og Kolbotn nådde også kvartfinalen i cupen for første gang. I 1997 fikk Kolbotn Randi Leinan, 1996 års toppscorer med på laget, og hun scoret 13 mål i 1997, inkludert reduseringsmålet da Kolbotn kom tilbake og klarte 2–2 mot Trondheims/Ørn, og dermed brøt deres seiersrekke på 20 strake seriekamper. Kolbotn endte på fjerdeplass, ett poeng bak bronsemedaljør Klepp.

Leinan la opp etter 1997-sesongen, men i 1998 sørget Gian for 16 mål, noe som hjalp Kolbotn til en ny fjerdeplass. De kom også til cupfinalen etter å ha møtt noe svak motstand – 7. plasserte Setskog/Høland var det beste laget de møtte – og tapte der 0–4 for Trondheims/Ørn. Kolbotns mannskap i 1998-sesongen var ungt – cupfinalelaget hadde en snittalder på 20,3 år[5] – men inneholdt fem fremtidige landslagsspillere, blant dem Solveig Gulbrandsen og Anne Tønnesen. Det unge laget klarte imidlerrtid ikke å utvikle seg i 1999, med en ny fjerdeplass, tross to seire over bronsemedaljørene Klepp. Hjemmetap for Bjørnar og Athene Moss i serien kostet dyrt, selv om 18-åringene Tonje Hansen og Solveig Gulbrandsen til sammen scoret 26 mål i serien. Laget ble i Sportsboken 1999 beskrevet som et lag med "mange unge talenter".

2000–02: Steg for steg på pallen[rediger | rediger kilde]

De unge talentene vant sin første toppseriemedalje året etter, med bronse bak Trondheims/Ørn og Asker. De endte 12 poeng bak sølvet, og fikk bare ett poeng fra sine fire kamper mot topplagene, uavgjort 1–1 mot Asker. Gulbrandsen scoret bare sju mål denne sesongen, og Linda Ørmen, som meldte overgang fra Athene Moss før sesongen. I cupen kom Kolbotn til semifinalen, men tapte der 2–3 for Asker, etter å ha ligget under 0–3 ved pause.

Kolbotn sikret seg en ny medalje året etter, med sølv, sju poeng bak Trondheims/Ørn. Laget tapte bare tre av 18 kamper, to for Trondheims/Ørn og bortekampen mot Arna-Bjørnar, men fikk fire poengs forsprang etter 4–1 over Arna-Bjørnar hjemme på Sofiemyr i den 15. serierunden. Med seire i de siste tre kampene sikret Kolbotn sølvet. Gulbrandsen var lagets toppscorer i serien, med 18 mål, og ble årets nest beste spiller på VGs spillerbørs.

Året etter tok Kolbotn det siste steget opp på tabellen; med hjelp av to nye landslagsspillere, Bente Nordby og Ingvild Stensland, vant klubben seriegull. Laget radet opp ti strake seire før det ble uavgjort borte mot Røa, og etter et tap mot Trondheims/Ørn som førte de andre lagene innenfor to poengs avstand, avsluttet de med seks nye seire. Christine Bøe Jensen, signert fra Grand Bodø i 2000, ble lagets toppscorer med 19 mål. I cupen ble imidlertid laget slått 1–4 av Trondheims/Ørn.

2003–07: Titler og europacupspill[rediger | rediger kilde]

Kolbotn fikk en vanskelig start som tittelforsvarer, tross signeringen av Trine Rønning: i 2. serierunde 2003 tapte de 0–6 for Trondheims/Ørn, og ettersom Ørn bare avga to poeng og Kolbotn ingen gjennom den første halvdelen av sesongen, lå Kolbotn ett poeng bak før returmøtet. Det vant Ørn 1–0, og Kolbotn fortsatte med tap for Asker. Dermed ble sesongen en kamp om sølvet og cuprevansj, ettersom Kolbotn slo ut Trondheims/Ørn etter straffesparkkonkurranse i kvartfinalen. Kolbotn vant 5–1 i semifinalen i cupen, men lå bak Asker med tre mål før siste serierunde, etter å ha tapt 1–5 for Liungen. Asker skulle imidlertid møte Trondheims/Ørn; de vant 3–1, og Kolbotn ledet 3–0 da to minutter gjenstod. Men i overtiden scoret Kolbotn tre ganger, og snek seg dermed forbi Asker på tabellen med to måls margin.

Imidlertid klarte ikke laget å ta sin første cuptriumf uka etter. 1. divisjonsvinnerne Medkila snek til seg NM-tittelen etter 2–1 i finalen, en kamp hvor Kolbotn ifølge NTBs reporter vant «sjansestatistikken overlegent»,[6] og i tillegg bommet på et straffespark.

To uker etter spilte Kolbotn kvartfinaler i Europacupen for første gang, mot Malmö FF fra Sverige. Kolbotn hadde kommet seg gjennom gruppespillet på hjemmebane med 25–3 i målforskjell på tre kamper, men kampen mot andreplasserte Juvisy fra Frankrike var jevn og endte 2–1 til Kolbotn. Det ble imidlertid tap 0–2 på bortebane, i regnvær og med en magesyk Gulbrandsen,[7], og Kolbotn klarte bare å hente ett mål i returoppgjøret.

I 2004 røk Kolbotn på fire strake tap før sommerferien, og lå på femteplass etter 10 av 18 runder. Med tre runder igjen lå de tre poeng bak bronseplassen, men de tapte de tre siste kampene – inkludert en hjemmekamp mot bronsemedaljør Fløya, som de sluttet fem poeng bak – og ble dermed nummer fem. Kolbotn nådde semifinalen i cupen etter 30–1 på de første tre kampene, men ble slått på straffespark av de senere cupmestrene Røa.

Før 2005-sesongen tippet VG Kolbotn som nummer to,[8] men Kolbotn gjorde det enda bedre enn tippet, og gikk gjennom sesongen med bare ett tap, mot Fløya borte. Kolbotn hadde en seriefinale mot Team Strømmen i nest siste serierunde, da de ledet med tre poeng og hadde bedre målforskjell: den kampen vant de 5–0, og sikret dermed sitt andre seriegull og europacupplass for 2006–07. Sesongen inneholdt også Kolbotns første serieseier over Trondheims/Ørn.[9] Isabell Herlovsen (fra egen stall) og Lene Espedal (fra Klepp) var nye spillere denne sesongen, og bidro med 24 seriemål; i tillegg scoret Gulbrandsen, Rønning og Tonje Hansen mer enn 10 seriemål. I cupen ble det imidlertid stopp i semifinalen igjen: tross to utligninger mot Strømmen vant gjestene 3–2.

I 2006 måtte Kolbotn klare seg uten Gulbrandsen halve sesongen, grunnet fødselspermisjon. Likevel vant Kolbotn serien på målstreken; de lå tre poeng bak Trondheims/Ørn før siste serierunde, men avgjorde serien selv med seier 2–0 over Ørn. I cupen tapte Kolbotn 1–4 for Røa i kvartfinalen. Kolbotn ble også det andre norske laget gjennom tidene som nådde en semifinale i europacupen; tross tap for Umeå i gruppespillet gikk laget videre til kvartfinalen, og her slo Kolbotn de regjerende mestrene 1. FFC Frankfurt fra Tyskland på bortemålsregelen. Med en halvtime igjen lå laget under med to mål sammenlagt og 3–0 i kampen, men mål av Gulbrandsen og Herlovsen reddet avansementet. I semifinalen tapte laget imidlertid 1–11 sammenlagt for Umeå IK.

Kolbotn begynte 2007-sesongen med ti strake kamper uten tap, og ledet serien med tre poeng før de dro til Røa i den 11. serierunden. Der ble det tap 1–2, etter at Rebecca Angus ble utvist kort før slutt,[10] og Kolbotn lå dermed á poeng med Røa etter halvspilt serie. Lagene fulgte hverandre jevnt fram til VM-pausen i september; i runden etter at landslagsspillerne kom tilbake fra VM i USA tapte Kolbotn 0–1 for Klepp, og overlot serieledelsen til Røa. Deretter dro Kolbotn til Lyon og spilte europacup, men med tap for Lyon og Brøndby røk Kolbotn ut før kvartfinalen.[11] 20. oktober tapte så Kolbotn på ny borte, for Trondheims-Ørn, og seriegullet kunne avskrives. Kolbotn sikret imidlertid sølvet med to avsluttende seire, inkludert 5–1 over seriemestrene Røa i siste kamp, og vant helgen etter NM-pokalen etter 4–2 over Asker i finalen.

2008–2010: Ned fra tronen og inn i en ny fremtid[rediger | rediger kilde]

2008-sesongen ble den dårligste på fire år; igjen ble Røa for sterke i cupen, med 3–1 i semifinalen. Kolbotn lå på tredjeplass før OL-pausen i juli, og tapte den første kampen etter pausen med 2–3 i Asker, men vant så fire strake kamper og arbeidet seg opp til sølvplass. Etter cuptapet tok imidlertid laget bare tre poeng på de fem siste kampene, og falt gjennom til fjerdeplass i serien. Kolbotn og Strømmen var de eneste lagene som greide å ta poeng fra Røa denne sesongen.

To av Kolbotns tre OL-landslagsspillere, Solveig Gulbrandsen og Trine Rønning, forlot klubben etter sesongen til fordel for nyskapningen Stabæk, mens veteranen Kristin Blystad Bjerke la opp etter sesongen etter over 200 kamper og nesten 80 mål for klubben.[12]

Kolbotn ansatte Dan Eggen som ny trener før 2009-sesongen, og tok medalje igjen tross at mange spillere hadde forsvunnet. Etter halvspilt serie ble de omtalt som sesongens overraskelse av lokalavisen,[13] etter at laget ledet med ett poeng foran Røa. Laget fortsatte med fem strake seire, men tapte 0–3 for Klepp hjemme i siste serierunde før EM-pausen. Tre dager senere tapte laget også kvartfinalen i cupen, men de var fortsatt ett av tre lag som kjempet om seriemesterskapet. Kolbotn tapte imidlertid både for Røa og Stabæk, og endte dermed på tredjeplass. Isabell Herlovsen, klubbens toppscorer i 2009 og den eneste faste landslagsspilleren i klubben denne sesongen, meldte sammen med målvakt Christine Colombo Nilsen overgang til Lyon etter sesongen. Klubben mistet ellers flere profilerte spillere etter 2009: Miriam Mumtaz (sluttet), Nora Holstad Berge og Ingrid Schjelderup (FC Linköping), Thora Helgadottir (LdB Malmö) og Kristine Lindblom (Jitex).

Kolbotn i 2010 er et nesten helt nytt lag. Nye spillere i klubben er bl.a. Line Smørsgård fra Klepp, Cecilie Liane og Maureen Mmadu fra Amazon Grimstad og Tinja-Riikka Korpela (Finsk landslagskeeper). I tillegg har Andrine Hegerberg fra egen juniorstall fått full tillit. I 2009 kom Anja Sønstevold og Camilla Christensen til klubben. Begge unge spillere på 17-18 år som nå er fast i lagets 11er.

2011–[rediger | rediger kilde]

Nicoline Viker (spilte 2011–13) og Fanndís Friðriksdóttir (spilte 2013), her mot Stabæk i 2013

Landslagsspillere[rediger | rediger kilde]

Disse spillerne har spilt A-landskamper i kvinnefotball som Kolbotn-spillere:

  1. Agnete Carlsen (1995–1996)
  2. Heidi Støre (1995–1996)
  3. Randi Leinan (1997)
  4. Elisabeth Fagereng (1997–2000)
  5. Anne Tønnessen (1997–2002)
  6. Solveig Gulbrandsen (1997–2016)
  7. Nina Kristin Flo Mørkved (1999)
  8. Linda Ørmen (2000–2001)
  9. Christine Bøe Jensen (2001)
  10. Cecilie Berg-Hansen (2002–2003)
  11. Bente Nordby (2002–2004)
  12. Kristin Blystad Bjerke (2002–2006)
  13. Ingvild Stensland (2003–2006)
  14. Kristine Lindblom (2003–2008)
  15. Trine Rønning (2003–2008)
  16. Tonje Hansen (2004–2007)
  17. Isabell Herlovsen (2004–2009)
  18. Camilla Huse (2005–2007)
  19. Ane Stangeland Horpestad (2006)
  20. Christine Colombo Nilsen (2006–2008)
  21. Runa Vikestad (2008–2011)
  22. Ingrid Schjelderup (2009)
  23. Lisa-Marie Woods (2009)
  24. Ingvild Landvik Isaksen (2009–2013)
  25. Ada Hegerberg (2011–2012)
  26. Andrine Hegerberg (2012)
  27. Nora Neset Gjøen (2014)
  28. Anja Sønstevold (2014)
  29. Andrine Tomter (2014–2015)
  30. Synne Jensen (2014–2015)

Kilder[rediger | rediger kilde]

  1. ^ UEFA Club Championship (Women) 2003/04 fra rsssf.com.
  2. ^ UEFA Club Championship (Women) 2006/07 fra www.rsssf.com.
  3. ^ UEFA Club Championship (Women) 2007/08 fra www.rsssf.com.
  4. ^ Historien er i hovedsak hentet fra klubbens egen beskrivelse av historien: Historikk fra klubbens websider, sist lest den 3. oktober 2016.
  5. ^ Sportsboken 1998, Schibsted, ISBN 82-516-1710-3
  6. ^ Medkila slo Kolbotn, NTB, hentet fra VGs nettsider 19. oktober 2006
  7. ^ Kolbotn tapte i Malmö, NTB, hentet fra VGs nettsider, 19. oktober 2006
  8. ^ Slik skal Ørn ta tronen tilbake , Jeanine Norstad, VG, hentet 19. oktober 2006
  9. ^ Historisk seier for Kolbotn, NTB, fra VGs nettsider, 19. oktober 2006
  10. ^ Røa vant toppkampen, Espen Sletvold, hentet fra adressa.no 18. juni 2009
  11. ^ Fiasko for Kolbotn Arkivert 18. juli 2015 hos Wayback Machine., Thomas Karlsen, fotballmagasinet.no, hentet 18. juni 2009
  12. ^ KILs toppscorer legger opp[død lenke], Knut Stenseth, Østlandets Blad, 15. november 2008, hentet 18. juni 2009
  13. ^ – Jeg er overrasket, Knut Stenseth, Østlandets Blad, 4. juni 2009, hentet 18. juni 2009

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Kolbotn Fotball Kvinners offisielle nettstedRedigere på wikidata