Sanglerke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Sanglerke
Sanglerke
Vitenskapelig(e)
navn
:
Alauda arvensis
Linnaeus, 1758
Norsk(e) navn: sanglerke[1]
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyr
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Orden: Spurvefugler
Underorden: Sangfugler
Familie: Lerkefamilien
Slekt: Alauda
IUCNs rødliste: [2]
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftigStatus iucn3.1 LC-no.svg

LC — Livskraftig

Norsk rødliste for arter: [3]
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftigStatus iucn3.1 reg-NT-no.svg

NT — Nær truet

Habitat: åpne landskap, blant annet åkrer
Utbredelse: Eurasia og Nord-Afrika
Alauda arvensis

Sanglerke (Alauda arvensis) er en fugl i lerkefamilien og regnes som en kortdistansetrekkfugl. Den hekker over hele Norge og overvintrer for det meste i Vest-Europa. Den blir ca. 18 cm lang.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Sanglerke hekker i Norge vanligst på Østlandet og langs kysten til Trøndelag, men mer sparsomt lenger nord. Arten er knyttet til åpent kulturlandskap med kortvokst vegetasjon som beitemark, enger og ren åkermark. Føden består av både insekter og frø. Fugler som hekker i Norge trekker til Vest-Europa, men et fåtall kan overvintre. Arten finnes i: Afghanistan, Albania, Algerie,Andorra, Armenia, Aserbajdsjan, Bahrain, Belgia, Bosnia-Hercegovina, Bulgaria, Danmark, Egypt, Estland. Finland, De forente arabiske emirater, Frankrike, Færøyene, Georgia, Gibraltar, Hellas, Hviterussland, India, Iran, Irak, Irland, Israel, Italia, Japan, Jordan, Kasakhstan, Kina, Kirgisistan, Nord-Korea, Sør-Korea, Kroatia, Kypros, Latvia, Libanon, Libya, Liechtenstein, Litauen, Luxembourg, Malta, Moldova, Mongolia, Montenegro, Marokko, Nederland, Nord-Makedonia, Norge, Oman, Pakistan, Palestina, Polen, Portugal, Qatar, Romania, Russland, San Marino, Saudi-Arabia, Serbia, Slovakia, Slovenia, Spania, Storbritannia, Sverige, Sveits, Syria, Tadsjikistan, Tunisia, Tsjekkia, Tyrkia, Tyskland, Turkmenistan, Ukraina, Ungarn, Usbekistan, Vest-Sahara og Østerrike.[2]

Rødlistevurdering[rediger | rediger kilde]

Den norske hekkebestanden ble i 2015 anslått å være i intervallet 200 000 til 600 000 individer, og den ble da vurdert som i nedgang. Vurderingsperioden for sanglerke er 10 år (grunnet artens generasjonslengde på 3 år. Hekkefugltakseringene i regi av overvåkingsprogrammene «Norsk Hekkefugltaksering» (NHT) og «Terrestrisk Naturovervåking» (TOV) viser en gjennomsnittlig årlig bestandsnedgang på 5,9 % for perioden 1996-2019. I vurderingsperioden (2010-2019) har bestanden vært relativt stabil, men til dels begrenset med data gjør estimatene noe usikre.

TOV-dataene stemmer godt overens med takseringer i jordbrukslandskap gjennom overvåkingsprogrammet «Tilstandsovervåking og resultatkontroll i jordbrukets kulturlandskap» (3Q) hvor man har sett en halvering av bestanden i perioden 2000-2017, men med noe utflating i slutten av perioden. Trekktellingsdata (vår og høst) fra Lista og Jomfruland fuglestasjoner antyder en generell nedgang i observasjoner i perioden 2010-2019 (Røer 2020). En begrensning med hensyn til slike data er imidlertid at det ikke er mulig å fastslå hvor stor andel av disse individene som dreier seg om fugler som hekker i Norge.

I Sverige ble bestanden estimert til 1,6 millioner individer i 2012, i Finland 700 000-800 000 individer i 2011, og i Danmark 1,4 millioner individer i 2011. I Sverige er bestanden økende etter en lang periode med tilbakegang. I Finland har man sett en nedgang på 15-30 % de siste tre generasjoner. I Danmark har bestanden blitt redusert med mer enn 10 % de siste tre generasjoner.

I Europa generelt (BirdLife International 2017; EBCC 2017) har bestanden vært i nedgang både på lang (54 %, 1980-2017) og kort (21 %, 2008-2017) sikt. Sett i lys av bestandsnedgangen i Europa generelt, anser Artsdatabanken nedgangen som er registrert for sanglerke i Norge i perioden 1996-2019 til å kunne være del av en mer langsiktig trend. Artsdatabanken vurderer derfor arten til rødlistekategori nær truet NT basert på kriteriet A3 (15-30 % nedgang for kommende tre generasjoner).

Arten påvirkes av habitatendringer i kulturlandskapet som følge av endrede driftsformer i landbruket, utbygging av infrastruktur og nedbygging. Tett og høy vegetasjon med rask tilvekst, som for eksempel monokulturer av gress og korn, synes å være ugunstig for sanglerka. Gjenvoksing av åpne områder eller aktiv gjenplanting av tidligere åpen mark kan være andre trusler. Mange reir blir ødelagt av predasjon, landbruksmaskiner og beitende husdyr. Man kan heller ikke utelukke at noe av nedgangen skyldes forhold i overvintringsområdene.

Sanglerke har framvist nedgang i bestanden over en lengre tidsperiode, men en viss utflating de siste tre generasjoner. Sett i lys av bestandsnedgangen i Europa generelt, anser Artsdatabanken nedgangen som er registrert for sanglerke i Norge i perioden 1996-2019 til å kunne være del av en mer langsiktig trend. Siden nedgangen ser ut til å ha avtatt noe i siste del av perioden (sanglerka ble vurdert som sårbar VU i rødlista 2015) vurderer Artsdatabanken i 2021 arten til rødlistekategori nær truet NT ved bruk av kriteriet A3 (15-30 % nedgang for kommende tre generasjoner).[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 17. februar 2022. Besøkt 17. februar 2022. 
  2. ^ a b BirdLife International. 2017. Alauda arvensis (amended version of 2016 assessment). The IUCN Red List of Threatened Species 2017: e.T102998555A111228819. http://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2017-1.RLTS.T102998555A111228819.en. Downloaded on 18 May 2018.
  3. ^ a b «Artsdatabankens rødliste for arter». Artsdatabanken. 24. november 2021. Besøkt 17. februar 2022. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Ruddy-turnstone-icon.pngDenne ornitologirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.