Spektroskop

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Et spektroskop er et apparat som brukes for å analysere lyset fra en lyskilde, det vil si: se hvilke fargefrekvenser lyset inneholder.

På grunnlag av dette fargespekteret kan den kjemiske sammensetningen til gasser bestemmes. Dette er den mest nøyaktige metoden til å analysere sammensetningen til sola og andre stjerner.

Historie[rediger | rediger kilde]

Den tyske kjemikeren Robert Bunsen forsøkte i 1855 å blande lysgass og luft og deretter sette fyr på det. Det lagde en varm og nesten fargeløs flamme. Sammen med sin partner Gustav Robert Kirchhoff utførte han mange eksperimenter med denne fargeløse flammen. De prøvde å stikke mineraler og kjemikalier i flammen. I flammen fikk mineralene forskjellig farge, men det var vanskelig å se forskjell på fargene. Derfor prøvde Bunsen å filtrere lyset med farget glass. Dette gjorde at en lettere kunne se de ulike fargene og derfor gjenkjenne de ulike grunnstoffene.

I 1859 konstruerte Kirchhoff og Bunsen et nytt måleinstrument: Kirchhoff-Bunsen-spektroskopet. Dette spektroskopet har tre rør, i hvert rør er det et prisme. I midten brenner en flamme av lysgass og luft. Hvis en slipper et stoff og litt lys ned i et spektroskop og ser inn i det kan en se spektrallinjer og karakteristiske farger. Det var slik grunnstoffet cesium ble oppdaget.