Portal:Ml-bevegelsen
Den norske ml-bevegelsen eller m-l-bevegelsen var en politisk retning som vokste fram på slutten av 1960-tallet, og som hadde sin mest innflytelsesrike periode på 1970-tallet.
Politisk var bevegelsen tuftet på marxismen-leninismen, slik den ble artikulert av det kinesiske kommunistpartiet i den internasjonale kommunistiske bevegelsen. Den norske ml-bevegelsen definerte selv sitt ideologiske grunnlag som marxismen-leninismen-Mao Tse Tungs tenkning. De «fem store» ble framhevet: Karl Marx, Friedrich Engels, Vladimir Lenin, Josef Stalin og Mao Tse Tung.
Organisatorisk kom bevegelsen i Norge først og fremst til uttrykk i ungdomsorganisasjonen SUF(m-l) og senere i partiet AKP(m-l).
Begrepet «marxist-leninistisk» brukes om ulike politiske tendenser og flere partier opp gjennom tiden. Eksempelvis har både tidligere tiders Ap, NKP og flere mindre grupperinger i norsk politikk knyttet seg til Marx og Lenin. Men kortformen «ml-bevegelsen» henviser i norsk språkbruk nesten alltid til AKP(m-l).
Bevegelsen oppfattet seg som internasjonal, og hadde utbredt kontakt med liknende organisasjoner i andre deler av verden. Derfor snakkes det ofte om ml-bevegelsen i Norden, ml-bevegelsen internasjonalt og så videre.
Den norske ml-bevegelsen ebbet ut utover 1980-tallet. De organisasjonene, publikasjonene og bedriftene som levde videre fant etter hvert et nytt ideologisk og politisk grunnlag. Dagens parti Rødt, avisen Klassekampen og forlaget Oktober er eksempler på dette.
Arbeidernes Kommunistparti
Arbeidernes Kommunistparti (AKP) var et norsk, maoistisk kommunistparti. Partiet ble erklært stiftet 18. februar 1973, etter forberedende møter i hemmelighet julen 1972 og reellt stiftelsesmøte 8. - 11. februar 1973. Partinavnet var opprinnelig Arbeidernes Kommunistparti (marxist-leninistene), AKP(m-l), men parentesen ble sløyfet i 1990. AKP stilte aldri til valg under eget navn, men deltok i Rød Valgallianse (RV).
Den 11. mars 2007 ble AKP nedlagt, da de sammen med RV, Rød Ungdom og partiløse omdannet seg til partiet Rødt.
Rød Valgallianse
Rød Valgallianse (RV) ble grunnlagt i 1973 som valgfronten til Arbeidernes Kommunistparti (marxist-leninistene), etter at AKP(m-l) ble nektet å stille til valg som del av Sosialistisk Valgforbund og også nektet å stille under navnet AKP av kommunaldepartementet. En del av de aktive i RV var ikke medlemmer av AKP(m-l), men det var AKP(m-l)som drev all regulær partivirksomhet, mens RV bare fungerte i forbindelse med valgkamp. AKPs leder var automatisk RVs leder.
I 1975 fikk RV sine første kommunestyrerepresentanter i Tromsø, Oslo, Trondheim og Odda. Ved valget i 1979 opplevde RV betydelig framgang, og det oppsto et behov for større grad av lokal organisering rundt kommune- og fylkestingsrepresentantene. Mange RV-ere, både i og utenfor AKP(m-l), ønsket nå et klarere skille mellom de to organisasjonene, samt egen medlemsorganisering i RV. Samme året, i 1979, fikk også RV sin første egne leder, Hilde Haugsgjerd. Det ble også etablert en landsledelse i RV, bestående av kommunestyrerepresentantene.
Selv om RV fra 1991 var basert på individuelt medlemskap, var det et særtrekk ved RV at partiet tillot medlemmer av andre partier og grupperinger å delta i partiarbeidet. Blant partiene og grupperingene som støttet opp om RV kan nevnes AKP, Arbeidermaktgruppa, Revolusjonært Forbund, ML-gruppa Revolusjon og Forbundet Internasjonalen.
Den 11. mars 2007 ble RV nedlagt, da de sammen med AKP, Rød Ungdom og partiløse omdannet seg til partiet Rødt.
Rød Ungdom
Rød Ungdom (RU) er ungdomsorganisasjonen til partiet Rødt.
Organisasjonen har tidligere gått under navnene Sosialistisk Ungdomsforbund og Sosialistisk Ungdomsforbund (marxist-leninistene), men fikk sitt nåværende navn da Arbeidernes Kommunistparti (marxist-leninistene) ble dannet i 1973.
Rød Ungdom hadde inntil 2007 to moderpartier: Rød Valgallianse og Arbeidernes kommunistparti. Partiene opprettet sammen med Rød Ungdom og andre partiløse mennesker på venstresiden det nye partiet Rødt den 11. mars 2007. Rød Ungdom er nå ungdomspartiet til Rødt, og holder til i samme bygg.
Norges Kommunistiske Studentforbund
Norges Kommunistiske Studentforbund (NKS) ble grunnlagt som AKP(m-l)s studentorganisasjon i 1974. I sin storhetstid eksisterte NKS ved alle landets universiteter, samt ved en rekke høyskoler. NKS var på denne tiden den drivende kraften bak Rød Front i studentersamfunnene, og drev arbeid som spente fra fagkritikk til arbeid for høyere lån/stipend. NKS var også drivkraften bak Faglig Studentfront, som forsøkte å få studenter til å engasjere seg i faglig kamp.
I likhet med resten av ml-bevegelsen opplevde NKS en kraftig nedtur på 1980-tallet. I forbindelse med krisa på begynnelsen av 1990-tallet fristilte NKS seg fra AKP, uten at det gjenspeilte seg i AKPs vedtekter. Dette vedtaket er siden blitt omgjort. Siste landsmøtevalgte leder av NKS var Hans Olav Brendberg.
NKS var motstandere av å slå sammen AKP og RV til partiet Rødt. De samarbeidet en tid med ML-gruppa Revolusjon om en ny partibyggende organisasjon, Kommunistisk Plattform.
Solidaritetskomiteen for Vietnam
Solidaritetskomiteen for Vietnam, i dagligtale ofte omtalt i kortformen Solkom, var en norsk organisasjon som arbeidet for å støtte FNL i Vietnamkrigen.
Organisasjonen ble opprettet i desember 1965, men opplevde fra 1967 av en radikalisering der slagord om Fred nå!, ble erstattet med slagord om Seier for FNL! Dette førte i 1968 til en avskalling som startet Vietnam-bevegelsen i Norge.
Solidaritetskomiteen forble likevel den sterkeste delen av bevegelsen mot den amerikanske krigføringen i Vietnam. Alt i 1970 hadde Solkom 64 aktive grupper. I årene fra 1967 til 1975 ble det etablert FNL-grupper på minst 117 steder. Aktiviteten var preget av ungdom, og gruppene ofte etablert i tilknytning til skoler og læresteder. Det innebar at etablerte grupper ofte ble lagt ned, og nye enda oftere opprettet. Den viktigste kraften bak komiteen var SUF(m-l), senere AKP(m-l).
Palestinakomiteen
Palestinakomiteen ble dannet i 1970 av personer med bakgrunn i den antiimperialistiske bevegelsen som vokste fram på midten av 1960-tallet. Etter hvert ble politiske motsetninger og uenigheter tydelige, og rundt 1975 kom det til en splittelse. Et mindretall brøt ut og dannet Palestinafronten. Palestinakomiteen ble assosiert med AKP, Palestinafronten med SV. Palestinafronten skiftet senere navn til Palestinagruppene i Norge. Oppløst ca. 2010.
Tidlig på 1980-tallet startet Palestinakomiteen i Norge opp en boikott-aksjon mot israelske produkter, da særlig Jaffa-appelsiner.
Arbeiderkomiteen mot EEC og dyrtid
Arbeiderkomiteen mot EEC og dyrtid, AKMED, var en organisasjon som arbeidet for å holde Norge utenfor det som den gangen het EEC, seinere EU, i forbindelse med folkeavstemningen i 1972.
AKMED ble opprettet 29. september 1970 for å representere en alternativ strategi i kampen mot EEC sammenliknet med det Folkebevegelsen sto for; ikke sekterisk, men med fokus på hva EEC-medlemskap ville bety for arbeiderklassen, og ikke som et forsvar av eiendomsstrukturer i landbruket. Organisasjonen gjorde seg gjeldende som venstrefløyen på nei-siden. Det var for eksempel AKMED som trykte opp Rolf Grovens kjente malerier.
Da splittelsen mellom Marxist-Leninistiske Grupper (som senere skulle danne grunnstammen i Arbeidernes Kommunistparti (marxist-leninistene)) og Marxist-Leninistisk Front kom, ble fagforeningsaktivistene i MLF (den såkalte Hovden-gruppa, som seinere dannet Kommunistisk Arbeiderforbund) presset ut av AKMED. MLG konsoliderte sin kontroll over organisasjonen og AKMED ble på kort tid forvandlet til en nasjonal bevegelse med hovedparolen «Nei til salg av Norge».
Resultatet i folkeavstemningen ga et flertall på 53,5 prosent mot tilslutning. Valgdeltakelsen var på 79,2.
Kvinnefronten
Kvinnefronten er en partipolitisk uavhengig kvinneorganisasjon. Organisasjonen ble stiftet 3. desember 1972. Den første spede starten på det som raskt skulle bli en landsomfattende organisasjon, kom på et møte i Studentersamfunnet i Oslo i 1971. Oppstartskonferansen ble holdt i mars året etter. Hovedparolen for Kvinnefronten var fra starten av "Kamp mot all kvinneundertrykking - for frigøring av kvinnene".
Jon Michelet (født 14. juli 1944 i Moss) er en norsk forfatter, sønn av kunstmaleren Johan Fredrik Michelet og far til forfatteren Tania Michelet og journalisten Marte Michelet.
Han har styrmannsskole og har dessuten studert ved Journalistskolen i Oslo. Michelet har arbeidet som sjømann, bryggearbeider, journalist, TV-vert, redaktør, forlagsmedarbeider og forfatter.
På 1970-tallet var Michelet sentral i den norske ml-bevegelsen og arbeidet fra 1972 – 1976 i AKP-forlaget Oktober, de siste par årene som forlagssjef. Han sto i spissen for partiets oppbygging av kjeden med Oktober-bokhandler. Etter perioden som forlagssjef, begynte han som bryggesjauer i Oslo. I dette var det et element av sjølproletarisering, sa han i et NRK-program.
I perioden 1997–2002 var han redaktør for avisen Klassekampen, som han tok over etter en omfattende avisstrid.
Han har vært medlem av Østfold fylkesting, Rygge kommunestyre og Kringkastingsrådet, styremedlem i Norsk Styrmandsforening og Rød Valgallianse. Fra 2003 til 2009 var han president i Rivertonklubben.
I 2003 ble Michelet av Innsynsutvalget tilkjent erstatning for ulovlig overvåkning. Etter nedgraderingen av Overvåkningspolitiets arkiver ble det bevist at han i en lengre periode på 1970-tallet var overvåket, inklusive telefonkontroll og brevkontroll. Ifølge dokumentene skal Overvåkningspolitiet ha ansett ham som en av topplederne i AKP(m-l).
Michelet debuterte litterært i 1975 med kriminalromanen Den drukner ei som henges skal. Han har utgitt romaner, barnebøker, skuespill og sakprosa. Hans serie med bøker fra fotball-VM sammen med Dag Solstad er blitt en sportslitterær institusjon. Boken Orions Belte ble filmet i 1985, regi Ola Solum. Flere av Michelets kriminalromaner med Wilhelm Thygesen i hovedrollen ble brukt som grunnlag for en dramatisering for NRK tv.
Michelet har vært programleder for en rekke ulike tv-program, blant dem Fangene på fortet og Verdensmester, et spørreprogram om geografi som ble sendt på NRK1.
Flere av personene som listes her tok senere avstand fra ml-bevegelsen.
- Viktige personer i den norske ml-bevegelsen:
Tron Øgrim, Pål Steigan, Sigurd Allern, Sverre Knutsen, Finn Sjue, Jorun Gulbrandsen, Kjersti Ericsson, Siri Jensen, Solveig Aamdal, Erling Folkvord, Bjørgulv Braanen, Hilde Haugsgjerd, Aksel Nærstad, Jørn Magdahl
- Kulturpersonligheter:[1]
Dag Solstad, Jon Michelet, Tor Obrestad, Espen Haavardsholm, Edvard Hoem, Ola Bauer, Kjell Askildsen, Klaus Hagerup, Toril Brekke, Mari Osmundsen, Hans Rotmo, Sæmund Fiskvik
Referanser[rediger kilde]
at Therese Bjørneboe, datter av Jens Bjørneboe og gift med Dag Solstad, har vært redaktør for Rød Ungdoms blad Rute 80?
at tidligere AKP-leder Sigurd Allern er den første professor i journalistikk ved Universitetet i Oslo?
at ml-ideolog Tron Øgrim også ga ut flere science fiction-romaner under pseudonymet Eirik Austey?
Klassekampen
Klassekampen utkom med første nummer 7. februar 1969. Avisen var utgitt av «en gruppe marxist-leninister». Sentrale personer bak initiativet var Tron Øgrim og Pål Steigan. Avisen ble lansert i forbindelse med årsmøte i Sosialistisk Folkeparti, der venstreopposisjonen og ungdomorganisasjonen SUF(m-l) forlot SF.
Avisens uttalte mål var å styrke den marxist-leninistiske bevegelsen, og legge grunnlag for et nytt kommunistisk parti i Norge. Samtidig tok den mål av seg til å bli en arbeideravis, med artikler om livet på arbeidsplassene og livet i Norge. Den tilsvarende svenske avisen, Gnistan, tjente som et forbilde.
Som månedsavis var Klassekampen et rent dugnadsprosjekt, der både det redaksjonelle arbeidet, brettingen av aviser og salg ble utført av frivillige. På grunn av framgangen til ml-bevegelsen og det høye aktivitetsnivået økte salget og opplaget raskt: Første nummeret i 1969 ble trykket i 3500 eks. Opplaget passerte 10 000 i 1970, og 20 000 i 1971. Første mai var en viktig salgsdag, og 1.mai-nummeret ble i 1972 trykket i 45 000. I perioden som månedsavis kom også Klassekampen med en rekke ekstranummer om aktuelle saker, løpeseddel-lignede trykksaker som ble spredt i langt høyere opplag enn avisen.
Fra 1972 ble avisen organ for Marxist-Leninistiske Grupper, MLG, som var forløperen til AKP(m-l). Samtidig ble det startet pengeinnsamling og verving av abonnenter med tanke på ukentlige utgivelser.
I januar 1973 ble avisen ukeavis. Kort etter ble den det formelle partiorganet for det nystiftede AKP(m-l)
I 1991 ble avisens formelle bånd som partiorgan for AKP brutt og dagens formålsparagraf og vedtekter forfattet.
Røde Fane / Rødt!
Bladet ble opprinnelig etablert i mars 1969, under navnet Røde Fane. Det ble startet av medlemmer av Norges Kommunistiske Parti (NKP) som var i opposisjon til partiledelsen. Fra nr. 4 1970 var organ for Marxist-Leninistisk Front (MLF), en fraksjon som etterhvert brøt ut fra NKP.
MLF samarbeidet i en kort periode med Marxist-leninistiske grupper (MLG) om å stifte et nytt kommunistparti, men samarbeidet havarerte. Et stort mindretall i MLF, ledet av Georg Vaagen og Svein Johnsen, valgte da å støtte MLG, og organisasjonen ble splittet. Begge MLF-grupperingene ga deretter ut «sitt» Røde Fane, slik at det i mange år kom ut to ulike blader med samme navn.
Røde Fane ble fra AKP(m-l)s stiftelse partiets blad. AKPs Røde Fane ble utgitt seks ganger årlig i A5-format fram til 1979. Da gikk det over til et større format, tilnærmet A4. I 2005 skiftet bladet navn til Rødt!.
Da AKP og Rød Valgallianse slo seg sammen og stiftet det nye partiet Rødt i 2007 ble eierskapet til tidsskriftet overført til dette partiet.
Ungsosialisten
Ungsosialisten ble stiftet i 1963 som tidsskriftet til Sosialistisk Ungdomsforbund, en organisasjon stiftet samme året, som ungdomsorganisasjonen til Sosialistisk Folkeparti. Ungsosialisten var første året en enkel, stensilert publikasjon. Året etter presenterte man et lite, 8-siders trykt blad i A5-format.
Fra 1964 ble organisasjonsnyheter fra ungdomsforbundet presentert i avisen Orientering, i den faste, vesle spalta «SUF-nytt». I 1966 ble Ungsosialisten trykt som fire-siders bilag i denne avisen, som en del av Orientering.
Midt på 1960-tallet vokste det fram en marxist-leninistisk, revolusjonær opposisjon i SUF. Denne grupperingen tok på landsmøtet i 1967 over Ungsosialisten. Deretter ble bladet utgitt som en selvstendig trykksak i A4-format. Det ble nå det viktigste organet til den unge ml-bevegelsen i perioden fram til avisen Klassekampen ble etablert i 1969.
Røde Garde
Fra nr. 1 1970 skiftet Ungsosialisten navn til Røde Garde. Det vokste på 1970-tallet i takt med ml-bevegelsen, og kunne i 1971 skilte med et trykt opplag på 15 000 eksemplarer. Midt på 1970-tallet lå opplaget nær 10 000. I denne perioden ble bladet utgitt 8 - 10 ganger årlig.
I 1977 gikk det over fra tidsskriftsformat til avisformat, og begynte med månedlige utgivelser. Dels ble omleggingen redaksjonelt begrunnet: Man ønsket hyppigere utgaver og mer aktualitet. Dels var årsaken at bevegelsens trykkeri Duplotrykk hadde skaffet rotasjonspresse for å trykke Klassekampen. Da ble det billigere å trykke Røde Garde i avisformat.
Rute 80
Røde Garde skiftet navn til Rute 80 fra nr. 2 1980. Fra månedlige utgivelser trappet man nå ned til 4 - 6 utgaver i året. Den redaksjonelle linjen ble gradvis justert. I 1981 ble «ml-logoen» med Marx-Engels-Lenin-Stalin-Mao fjernet fra avisens kolofonside.
Rebell
Rute 80 skiftet navn til Rebell fra nummer 1 1989. Det fortsatte i avisformat til midt på 1990-tallet, men kom fra nr. 1 1995 igjen i A4-format. I dette tiåret kom det med 2 – 5 utgaver i året.
På slutten av tiåret fikk bladet en løsere tilknytning til organisasjonen. I 1999 var det «utgitt av Rød Ungdom», året etter «utgitt med støtte fra Rød Ungdom».
I 2002 flyttet redaksjonen adresse fra Oslo til Trondheim. Bladet ble redesignet, og relansert med nytt bladhode og mindre format. Trykt opplag på første nummer dette året var 1500, på de neste 1000 eksemplarer. Fra 2003 innstilte man utgivelsen, og bladet kom ikke ut igjen før i 2009.
I dag er bladet Rød Ungdoms trykte organ og kommer med 2-3 nummer i året.
Uredd
Uredd var Rød Ungdoms blad rettet mot ungdomsskoleelever på slutten av 1970-tallet.
Slutt Rekkene
Slutt rekkene var AKPs blad rettet mot soldater og vernepliktige.
Internasjonalen
Internasjonalen var AKPs blad om de marxist-leninistiske organisasjonene og frigjøringsbevegelser i andre land. Bladet kom med fem utgaver mellom 1976 og 1978. Redaktør var Knut Johansen.[1]
Materialisten
Materialisten; tidsskrift for forskning, fagkritikk og teoretisk debatt er et norsk tidsskrift. Tidsskriftet har fagfellevurdering og ble i 2004 godkjent som vitenskapelig på nivå 1 i norsk vitenskapsindeks. Materialisten var opprinnelig marxistisk orientert og tilknyttet AKP(m-l), men er i dag et frittstående tidsskrift for «forskning, fagkritikk og teoretisk debatt».
Referanser[rediger kilde]
Ml-bevegelsen grunnla og drev en rekke kulturinstitusjoner i løpet av sin storhetstid. Flere av disse lever videre i dag.
Oktober forlag
Forlaget ble stiftet i 1970 av personer som var medlemmer av SUF(m-l) med utgangspunkt i organisasjonens studieforbund, Sosialistisk Opplysningsråd. I 1973 gikk det reelle eierskapet over til det nystiftede partiet AKP(m-l). I 1992 ble de fleste av aksjene i forlaget solgt til Aschehoug på grunn av økonomiske problemer. I dag eier H. Aschehoug & Co (W.Nygaard) 91 prosent av Oktober.
Den første boka på forlaget var en samling taler og artikler av den bulgarske kommunistlederen Georgi Mihajlov Dimitrov. På 1970-tallet solgte forlaget blant annet tekster av Karl Marx, Friedrich Engels, V.I Lenin, Josef Stalin, Mao Zedong og Pol Pot, i tillegg til oversatt revolusjonær skjønnlitteratur og samfunnskritisk sakprosa. Oktober var blant annet først til å gi ut den nobelpris-nominerte albanske forfatteren Ismail Kadare på norsk.
På denne tida opprettet og drev AKP(m-l) et nett av Oktober-bokhandeler i mange byer og småsteder. Jon Michelets prisbelønte kriminalroman Jernkorset ble skrevet mens han var ansatt i Oktober blant annet for å opprette slike bokhandler, og boka skildrer en sprengning av en Oktober-bokhandel på Notodden. Etter at boka kom, ble Oktober-bokhandelen i Tromsø sprengt i lufta.
Per Sivle Forlag
Per Sivle Forlag AS, også kalt Sivle forlag, var et norsk bokforlag i drift på siste halvdel av 1970-tallet.
Forlaget ble startet av AKP(m-l) midt på 1970-tallet, i en tid da partiets forlag Oktober drev med profilerte, politiske utgivelser. Oktober prioriterte marxistiske klassikere og ren «partilitteratur» som programmer, studiesirkler etc. Tanken var at Sivle-forlaget skulle utgi litteratur som hadde mindre partipreg, med en bredere skjønnlitterær profil.
Sivle forlag ble avviklet i 1979-80, da ml-bevegelsen var i krise, og samtlige av AKPs bedrifter ble rammet av nedskjæringer.
Plateselskapet MAI
MAI var et norsk plateselskap stiftet av Oktober forlag og den radikale musikerforeningen Samspill i 1973 etter modell fra svenske plateselskaper som MNW og Silence Records. Frem til konkursen og nedleggelsen i 1983 ga selskapet ut 74 LPer og 16 singler. I tillegg kom seks utgivelser på underetiketten Kolibri. Selskapets klart største salgssuksess var Vømmøl Spellmannslags to LPer, hvorav den første var selskapets første utgivelse.
Fra 1976 var selskapet styrt av Sæmund Fiskvik. På slutten av 1970-tallet overtok Oktober forlag hele selskapet.