Pål Steigan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Pål Steigan
Pål Steigan at Parkteateret.jpg
Pål Steigan under et foredrag om Tron ØgrimParkteatret i Oslo
Født 31. mai 1949 (68 år)
Oslo
Ektefelle Kari Austbø
Yrke Transformatorvikler, partiformann, forfatter, leksikonredaktør, selvstendig næringsdrivende
Parti Arbeidernes Kommunistparti (marxist-leninistene) (1972-2007),
Rød Valgallianse (1973-2007),
Sosialistisk Ungdomsforbund (1965-1972),
Rødt (2007–)
Nasjonalitet Norge
Formann for AKP(m-l)
1975–1984
Forgjenger Sigurd Allern
Etterfølger Kjersti Ericsson
Formann for Rød Valgallianse
1975–1979
Forgjenger Sigurd Allern
Etterfølger Hilde Haugsgjerd
Formann for SUF(m-l)
1969–1971
Forgjenger Sigmund Grønmo (for SUF)
Etterfølger Sverre Knutsen

Pål Steigan (født 31. mai 1949 i Oslo) er en norsk politiker (AKP/RV/R), forlagsredaktør, forfatter, aktivist, blogger og selvstendig næringsdrivende innenfor områdene kultur og informasjonsteknologi. Steigan er mest kjent for å ha vært partileder i Arbeidernes Kommunistparti (marxist-leninistene) fra 1975 til 1984, og i Rød Valgallianse fra 1975 til 1979.

Liv og karriere[rediger | rediger kilde]

Steigan vokste opp på Oppsal og Høyenhall i Oslo. Sammen med blant andre Tron Øgrim, Jorun Gulbrandsen, Astor Larsen, Klaus Hagerup og Harald Are Lund var han med i SUF-laget i Bryn/Hellerud, som skulle bli den viktigste plattformen for den revolusjonære, marxistisk-leninistiske opposisjonen i organisasjonen. Denne opposisjonen fikk stor fremgang på landsmøtet i 1967, der Steigan ble valgt til varamedlem til landsstyret.

Mellom 1968 og 1971 studerte Steigan ved Universitetet i Oslo før han begynte som transformatorvikler ved elektrobedriften ASEA Per Kure. I 1969, etter bruddet mellom ungdomsorganisasjonen SUF og partiet SF, ble han valgt til ny formann for SUF, et verv han hadde i to år. I 1970 ble han valgt inn i ledelsen for Marxist-Leninistiske Grupper, forløperen til AKP(m-l), og i august 1975 overtok han som AKP-formann etter Sigurd Allern.

Steigan hadde dette vervet frem til han frasa seg gjenvalg til sentralstyret i 1984, og ble med dette AKPs siste mannlige leder. Frem til 1979 var han i egenskap av dette også leder for Rød Valgallianse. Han sto også som redaktør for partiets teoretiske tidsskrift Røde Fane mellom 1970 og 1973, samt i årene 1981–1983.

Etter at han gikk av som partiformann skrev Steigan boka På den himmelske freds plass – om ML-bevegelsen i Norge. Han har senere skrevet flere bøker, hvorav Veiskille fra 1990 er Norges første systematiske økomarxistiske verk. Han har også jevnlig bidratt til Røde Fane og andre revolusjonære publikasjoner, og var medlem av AKP frem til partiet ble slått sammen med RV til Rødt.

Fra 1985 til 1999 jobbet Steigan som forlagsredaktør i Cappelen forlag der han i en årrekke sto ansvarlig for utgivelsen av Caplex. Han var også ansvarlig for utgivelsen av Europas første leksikonCD-ROM i 1987 og Nordens første multimedia-leksikon i 1991.

I 1999 etablerte Steigan selskapet Artemisia AS som har levert konsulenttjenester i forbindelse med IT-strategi til blant andre Statens informasjonstjeneste, Norsk språkråd , Verdikommisjonen, Telenor, NRK og Norad. Han har vært leder av Forum for Kultur og Multimedia siden 2000. Steigan har også vært styremedlem i web-TV-selskapet VISP AS. Fra 2002 har han vært involvert i driften av Parkteatret i Oslo.

Steigan driver i dag nettstedet steigan blogger, som han startet opp i forbindelse med boken Sammenbruddet som utkom i 2011. Fra januar 2014 utviklet han bloggen til et elektronisk tidsskrift.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Som formann for AKP(m-l) sto Steigan sentralt i en rekke politiske saker på 1970-tallet. Han er en av få vestlige personer som har møtt både Mao Zedong, Enver Hoxha og Pol Pot, og han var i 1976 en av fire ml-ere som var valgt som delegat på LO-kongressen, et valg som både ble kritisert og forsøkt motarbeidet av LO-ledelsen.

Forholdet til Røde Khmer[rediger | rediger kilde]

I ettertiden er det særlig AKPs støtte til Røde Khmer i Kambodsja, og Steigans rolle i dette, som har vært omtalt. Statsviteren Bernt Hagtvet har gått så langt som å kreve at «Pål Steigan må personlig stå til rette for det som skjedde».[1] Da de fikk en slutt på USAs fem år lange bombekampanje mot Kambodsja fremsto Røde Khmer som den kraften som kunne drive landet fremover. Deres maoistiske retorikk bidro til en særlig interesse fra AKP(m-l), og blant andre Steigan dro på studietur til Kambodsja, der han møtte Pol Pot.

Da anklager om folkemord begynte å komme mot Røde Khmer ble ikke disse anklagene tatt alvorlig av Steigan og AKP, ifølge Steigan fordi han hadde erfaring med at tilsvarende anklager blant annet i Vietnam hadde vært grunnløs propaganda. Da Vietnam i 1979 invaderte Kambodsja sto Steigan sammen med det meste av det politiske Norge, med unntak av Norges Kommunistiske Parti som åpent støttet invasjonen, i sin støtte til Røde Khmer som den legitime representanten for Kambodsja.

I På den himmelske freds plass skrev Steigan om erfaringene fra Kambodsja, der han anslo dødstallene til å ligge mellom 50 000 og 300 000, anslag som på det tidspunktet kom fra henholdsvis CIA og Amnesty International og som Steigan omtalte som «uhyggelige tall». Blant annet dette bidro til anklager fra blant andre Hagtvet om at Steigan bidro til å relativisere folkemordet i Kambodsja. I samme bok omtalte han også deler av Røde Khmers aktivitet som terror. Etter hvert som omfanget av folkemordet i Kampuchea har blitt mer kjent, har Steigan omtalt dette som «uhyrlig» og «diametralt motsatt av det vi trodde og hadde håpet på». Han sier også at det Røde Khmer sto for, ikke har noe med marxisme å gjøre.[2][3]

Kina og Mao[rediger | rediger kilde]

Pål Steigan møtte allerede som SUF-leder Mao Zedong, og kulturrevolusjonen i Kina var en viktig faktor bak SUFs og Steigans radikalisering. Etter Maos død støttet AKP de nye makthaverne med Dèng Xiǎopíng i spissen, og Steigan skrev i 1983 en artikkel i Røde Fane der han leverte en omfattende ideologisk kritikk av kulturrevolusjonen og omtalte prinsippene bak den som umarxistiske. AKP beholdt for øvrig båndene til Kina i hele Steigans ledertid, og de ble ikke endelig brutt før massakren på Den himmelske freds plass i 1989.

Familie[rediger | rediger kilde]

Steigan er gift med Kari Austbø. Han er svoger til pianisten Håkon Austbø og til tidligere Klassekampen-redaktør Finn Aasheim. Han er sønn av filmprodusent Oliver Schjerven Steigan og Helga Borgny Schjelderup Dynna.

Kronologisk oversikt[rediger | rediger kilde]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Sigmund Grønmo 
Leder for SUF
Etterfølger:
 Sverre Knutsen 

Referanser[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]