Pål Steigan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Pål Steigan
Pål Steigan at Parkteateret.jpg
Født31. mai 1949Rediger på Wikidata (71 år)
OsloRediger på Wikidata
Far Oliver Schjerven SteiganRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, redaktør, skribent, journalist, forretningsdrivendeRediger på Wikidata
Parti Arbeidernes kommunistparti (19722007), Rødt (2007–)Rediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Nettstedhttp://steigan.no
Formann for AKP(m-l)
1975–1984
ForgjengerSigurd Allern
EtterfølgerKjersti Ericsson
Formann for Rød Valgallianse
1975–1979
ForgjengerSigurd Allern
EtterfølgerHilde Haugsgjerd
Formann for SUF(m-l)
1969–1971
ForgjengerSigmund Grønmo (for SUF)
EtterfølgerSverre Knutsen

Pål Steigan (født 31. mai 1949 i Oslo) er en norsk tidligere politiker (AKP/RV/R), forlagsredaktør, forfatter, aktivist, blogger og selvstendig næringsdrivende innenfor områdene kultur og informasjonsteknologi. Steigan er mest kjent for å ha vært partileder i Arbeidernes Kommunistparti (marxist-leninistene) fra 1975 til 1984, og i Rød Valgallianse fra 1975 til 1979.[1]

Liv og karriere[rediger | rediger kilde]

Steigan vokste opp på Oppsal og Høyenhall i Oslo. Sammen med blant andre Tron Øgrim, Jorun Gulbrandsen, Astor Larsen, Klaus Hagerup og Harald Are Lund var han med i SUF-laget i Bryn/Hellerud, som skulle bli den viktigste plattformen for den revolusjonære, marxistisk-leninistiske opposisjonen i organisasjonen. Denne opposisjonen fikk stor fremgang på landsmøtet i 1967, der Steigan ble valgt til varamedlem til landsstyret.

Mellom 1968 og 1971 studerte Steigan ved Universitetet i Oslo før han begynte som transformatorvikler ved elektrobedriften ASEA Per Kure. I 1969, etter bruddet mellom ungdomsorganisasjonen SUF og Sosialistisk Folkeparti (SF), ble han valgt til ny formann for SUF, et verv han hadde i to år. I 1970 ble han valgt inn i ledelsen for Marxist-Leninistiske Grupper, forløperen til AKP(m-l), og i august 1975 overtok han som AKP-formann etter Sigurd Allern.

Steigan hadde dette vervet frem til han frasa seg gjenvalg til sentralstyret i 1984, og ble med dette AKPs siste mannlige leder. Frem til 1979 var han i egenskap av dette også leder for Rød Valgallianse. Han sto også som redaktør for partiets teoretiske tidsskrift Røde Fane mellom 1970 og 1973, samt i årene 1981–1983.

Etter at han gikk av som partiformann skrev Steigan boka På den himmelske freds plass – om ML-bevegelsen i Norge. Han har senere skrevet flere bøker, hvorav Veiskille fra 1990 er Norges første systematiske økomarxistiske verk. Han har også jevnlig bidratt til Røde Fane og andre revolusjonære publikasjoner, og var medlem av AKP frem til partiet ble slått sammen med RV til Rødt.

Fra 1985 til 1999 arbeidet Steigan som forlagsredaktør i Cappelen forlag der han i en årrekke sto ansvarlig for utgivelsen av Caplex. Han var også ansvarlig for utgivelsen av Europas første leksikonCD-ROM i 1987 og Nordens første multimedia-leksikon i 1991.

I 1999 etablerte Steigan selskapet Artemisia AS som har levert konsulenttjenester i forbindelse med IT-strategi til blant andre Statens informasjonstjeneste, Norsk språkråd, Verdikommisjonen, Telenor, NRK og Norad. Han har vært leder av Forum for Kultur og Multimedia siden 2000. Steigan har også vært styremedlem i web-TV-selskapet VISP AS. Fra 2002 har han vært involvert i driften av Parkteatret i Oslo.

Steigan.no[rediger | rediger kilde]

Steigan driver nettstedet steigan.no, som han startet opp i forbindelse med boken Sammenbruddet som utkom i 2011. Fra januar 2014 utviklet han bloggen til et elektronisk tidsskrift. Steigan.no publiserer blant annet teorier om hvordan Bill Gates kontrollerer verdens medier[2] og hvordan 5G-stråling påvirker koronasmitte.[3] Den påståtte sammenhengen mellom 5G og koronaepidemien regnes som en konspirasjonsteori.[4][5][6] Faktisk.no konkluderte i mai 2020 med at påstander om Bill Gates kontrollerer vaksineorganisasjonene er helt feil.[7] Ifølge John Færseth har nettstedet spredd konspirasjonsteori om «de hvite hjelmene» i Syria.[8][9] Ifølge TV2 formidlet Steigan.no falsk nyhetsmelding om at 3600 amerikanske stridsvogner var på vei mot den russiske grensen i Ukraina.[10] Ifølge VGs kommentator preges av bidragsytere med alternative teori om hvordan verden «egentlig» henger sammen.[11] Ifølge Dagens Næringsliv har Steigan.no til dels samme lesere som Resett og Document.no.[12] Ifølge Ronny Kjelsberg har Steigan.no formidlet teorier om at vestlig etterretning står bak IS.[13]

Politikk[rediger | rediger kilde]

Som formann for AKP(m-l) sto Steigan sentralt i en rekke politiske saker på 1970-tallet. Han er en av få vestlige personer som har møtt både Mao Zedong, Enver Hoxha og Pol Pot, og han var i 1976 en av fire ml-ere som var valgt som delegat på LO-kongressen.

Forholdet til Røde Khmer[rediger | rediger kilde]

I ettertiden er det særlig AKPs støtte til Røde Khmer i Kambodsja, og Steigans rolle i dette, som har vært omtalt. Statsviteren Bernt Hagtvet har hevdet at «Pål Steigan må personlig stå til rette for det som skjedde».[14] Deres maoistiske retorikk bidro til en særlig interesse fra AKP(m-l)s side, og blant andre Steigan dro på studietur til Kambodsja, der han i 1978 møtte Pol Pot.

Da anklager om folkemord begynte å komme mot Røde Khmer ble ikke disse anklagene tatt alvorlig av Steigan og AKP, ifølge Steigan fordi han hadde erfaring med at tilsvarende anklager blant annet i Vietnam hadde vært grunnløs propaganda. Da Vietnam i 1979 invaderte Kambodsja sto Steigan sammen med det meste av det politiske Norge, med unntak av Norges Kommunistiske Parti som åpent støttet invasjonen, i sin støtte til Røde Khmer som den legitime representanten for Kambodsja.

I På den himmelske freds plass skrev Steigan om erfaringene fra Kambodsja, der han anslo dødstallene til å ligge mellom 50 000 og 300 000, anslag som på det tidspunktet kom fra henholdsvis Central Intelligence Agency og Amnesty International og som Steigan omtalte som «uhyggelige tall». Blant annet dette bidro til anklager fra blant andre Hagtvet om at Steigan bidro til å relativisere folkemordet i Kambodsja. I samme bok omtalte han også deler av Røde Khmers aktivitet som terrorisme. Etter hvert som omfanget av folkemordet i Kampuchea har blitt mer kjent, har Steigan omtalt dette som «uhyrlig» og «diametralt motsatt av det vi trodde og hadde håpet på». Han sier også at det Røde Khmer sto for, ikke har noe med marxisme å gjøre.[15][16]

Kina og Mao[rediger | rediger kilde]

Pål Steigan møtte som SUF-leder Mao Zedong, og kulturrevolusjonen i Kina var en viktig faktor bak SUFs og Steigans radikalisering. Etter Maos død støttet AKP de nye makthaverne med Dèng Xiǎopíng i spissen, og Steigan skrev i 1983 en artikkel i Røde Fane der han leverte en omfattende ideologisk kritikk av kulturrevolusjonen og omtalte prinsippene bak den som umarxistiske. AKP beholdt for øvrig båndene til Kina i hele Steigans ledertid, og de ble ikke endelig brutt før massakren på Den himmelske freds plass i 1989.

Familie[rediger | rediger kilde]

Han er sønn av filmprodusent Oliver Schjerven Steigan og Helga Borgny Schjelderup Dynna.[17]

Kronologisk oversikt[rediger | rediger kilde]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Alf Skjeseth: En kampens mann - Pål Steigan 70 år - Klassekampen 31. mai 2019
  2. ^ «Søkeresultater for «bill gates»». steigan.no. Besøkt 24. mai 2020. 
  3. ^ Says, Smurfen52 (8. april 2020). «Korona + 5G = Sant: Kan det stemme?». steigan.no. Besøkt 24. mai 2020. 
  4. ^ NTB. «Konspirasjonsteorier om korona får folk til å sette fyr på 5G-master». Aftenposten. Besøkt 26. mai 2020. 
  5. ^ AS, TV 2. «Masseødeleggelse av 5G-master - prøver å bekjempe koronaviruset». TV 2 (norsk). Besøkt 26. mai 2020. «Også i Norge spres det flittig konspirasjonsteorier om 5G-nettes skyld i koronapandemien, både i Facebook-grupper som Folkets strålevern, Nei til smartmeter med mer og 5G-fritt Norge, og på Finansavisens forum og Steigan.no.» 
  6. ^ NTB (11. april 2020). «Konspirasjonsteorier om corona får folk til å sette fyr på 5G-master». www.abcnyheter.no (norsk). Besøkt 26. mai 2020. «Også i Norge spres det flittig konspirasjonsteorier om 5G-nettes skyld i coronapandemien, både i Facebook-grupper som Folkets strålevern, Nei til smartmeter med mer og 5G-fritt Norge, og på Finansavisens forum og Steigan.no.» 
  7. ^ «Bill Gates kontrollerer ikke vaksineorganisasjonene som får penger av Norge». Faktisk (norsk). Besøkt 26. mai 2020. «Ifølge en artikkel på Steigan.no har Gates-stiftelsen en «kontrollerende posisjon» i CEPI, vaksinealliansen GAVI, The Global Fund og Unitaid. CEPI er en organisasjon som skal fremme utviklingen av vaksiner. Det er ikke riktig. Gates-stiftelsen er ikke representert i CEPI-styret, og stiftelsen har bare ett styremedlem i GAVI, The Global Fund og Unitaid. Stiftelsen er heller ikke i nærheten av å være den største økonomiske bidragsyteren til CEPI, The Global Fund eller Unitaid. Siden 2011 har Storbritannia dessuten gitt langt større bidrag til GAVI enn Gates-stiftelsen.» 
  8. ^ Færseth, John (28. april 2018). «Falsk flagg i Douma». www.vg.no. Besøkt 26. mai 2020. «Anklagene mot De Hvite Hjelmene har grovt sett opphav i to sfærer utover Assad-regimet selv. Det ene stedet er russiske propagandamedier som TV-kanalen RT. Det andre er et løst nettverk av blogger med et konspiratorisk og ofte antisemittisk tilsnitt. Her i Norge har de blant annet blitt fremmet av den tidligere AKP-formannen Pål Steigan, triminstruktøren Kari Jaquesson og skribenten Hanne Nabintu Herland.» 
  9. ^ Færseth, John (3. mai 2019). «Den digitale gapestokken – en kritisk selvransakelse». Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk (norsk). Besøkt 26. mai 2020. «Det jeg angrer på, er derfor noe annet; Var det virkelig nødvendig å navngi så mange som jeg gjorde? Her sikter jeg selvsagt ikke til offentlige stemmer som Johan Galtung, Pål Steigan eller Hege Storhaug. Heller ikke til folk som har verv i organisasjoner. Og selvsagt ikke til utenlandske storheter som Alex Jones og Jeff Rense.» 
  10. ^ AS, TV 2 (18. desember 2017). «Slik lurer de deg med falske nyheter». TV 2 (norsk). Besøkt 26. mai 2020. «I januar ble en falsk nyhet om at USA skal sende 3600 stridsvogner mot Russland spredt og gjengitt av nettsteder som Therussophile, FriendsofSyria og Globalresearch. I Norge gjenga steigan.no påstandene før artikkelen ble slettet, ifølge Digital Forensic Research Lab.» 
  11. ^ «Mye rart flyr på fløyene». www.vg.no. 7. april 2017. Besøkt 27. mai 2020. «På nettstedet steigan.no – en side for folk med alternative teorier om hvordan verden egentlig er skrudd sammen, styrt av den gamle formannen i det kraftrevolusjonære 70-tallspartiet AKP (ml) – dukket den smått legendariske Trondheims-kverulanten Trond Andresen nylig opp. Denne gangen med et opprop til støtte for en annen kverulant, læreren og utholdenhets-debattanten Hans Olav Brendberg – som tidlig på 2000-tallet ble vedtatt ekskludert fra partiet Rødts forløper Rød Valgallianse fordi han ikke «skilte godt nok mellom antisionisme og antisemittisme» 
  12. ^ Gabrielsen, Bjørn (30. november 2018). «Eivind Trædals bok er et skoleeksempel på debatteknikken som nettopp gir høyrepopulismen vind i seilene». www.dn.no (norsk). Besøkt 26. mai 2020. «Men han nevner ikke Pål Steigans temmelig populære nettside Steigan.no, som har til dels overlappende emnevalg og lesere med Resett, Document og Rights. Og i denne boken er Trædal helt fokusert på selve meningsutvekslingen på internett, som om de var løsrevet fra virkeligheten.» 
  13. ^ «Konspirasjonsbloggeren». researchgate.com. 2016. Besøkt 14. august 2020. 
  14. ^ Hagtvet, Bernt; Statsvitenskap, Professor I.; UiO (17. juli 2003). «Det unnvikende oppgjøret». dagbladet.no (norsk). Besøkt 14. august 2020. 
  15. ^ «Røde Khmers ideologi og terroren i Kambodsja»
  16. ^ «Pål Steigan slår tilbake mot folkemord-anklager». dagbladet.no (norsk). 17. juli 2003. Besøkt 14. august 2020. 
  17. ^ Steigan, Pål (9. mai 2014). «Fattern». steigan.no. Besøkt 14. august 2020. 

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Sigurd Allern 
Leder for AKP (m-l)
Etterfølger:
 Kjersti Ericsson 
Forgjenger:
 Sigmund Grønmo 
Leder for SUF
Etterfølger:
 Sverre Knutsen