Marte Michelet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Marte Brekke Michelet
Marte Michelet NMD 2015 (17421363821) (cropped).jpg
Marte Michelet i 2011.
Født26. mai 1975Rediger på Wikidata (45 år)
OsloRediger på Wikidata
Partner(e) Ali EsbatiRediger på Wikidata
Far Jon MicheletRediger på Wikidata
Mor Toril Brekke
Søsken Tania MicheletRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Journalist
Nasjonalitet Norsk
Medlem av Norsk KvinnesaksforeningRediger på Wikidata
Utmerkelser Brageprisen i faglitteratur/sakprosa (2014), Bokhandelens sakprosapris til forfattere og oversettere (2019)[1]Rediger på Wikidata

Marte Brekke Michelet (født 26. mai 1975) er en norsk journalist, kommentator og forfatter som for tiden er skribent i Stockholm.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Marte Michelet jobbet i Dagbladet fra 2006 til 2014, fra januar 2009 som debatt- og kronikkansvarlig, samt restaurantanmelder.[2] Som svært aktiv kommentator har hun skrevet mye om feminisme, innvandring, integrering og asylpolitikk, og vært en skarp kritiker av den kontrajihadistiske bevegelsen.

Høsten 2014 ga hun ut boka Den største forbrytelsen - Ofre og gjerningsmenn i det norske holocaust på Gyldendal forlag[3], som senere vant Brageprisen i 2014 i kategorien sakprosa.[4] I 2020 ble en dramafilm regisert av Eirik Svensson basert på Michelets bok spilt inn, med manus skrevet av Harald Rosenløw Eeg og Lars Gudmestad. Filmen skal ha premiære i romjula 2020.[5]

To år senere fulgte hun opp med Hva visste hjemmefronten?, en sakprosabok som skapte stor debatt om Hjemmefrontens angivelige unnfallenhet overfor Holocaust i Norge under krigen.[6][7] For denne ble hun tildelt Bokhandelens sakprosapris til forfattere for 2019. I 2020 utga forfatterne Elise Barring Berggren, Bjarte Bruland og Mats Tangestuen boken «Rapport frå ein gjennomgang av Hva visste hjemmefronten?» der de mener å påvise systematiske feil i Michelets bok, og hevder at sentrale konklusjoner i liten grad støttes av kildematerialet. [8]

22. juli[rediger | rediger kilde]

Hennes daværende samboer, den iranskfødte, svenske politikeren Ali Esbati (født 1976), var på Utøya 22. juli, og overlevde massakren.[9]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Hun var redaktør i RadiOrakel fra 2002 til 2003. Senere var hun journalist i NRK, bl.a. reporter, vaktsjef og programleder i Dagsnytt Atten og Ukeslutt.

Michelet var leder i Rød Ungdom fra 1996 til 1998.

Hun er datter av forfatteren Jon Michelet (1944–2018) og fotografen Toril Brekke (født 1952),[10] søster til Ellen Michelet og halvsøster til forfatteren Tania Michelet (født 1969)[11][12] og Stella Michelet. Som barn bodde Marte med familien flere år i Zambia.[10]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ bokhandlerforeningen.no
  2. ^ «- Jeg var en arrogant, selvgod besserwisser». Aftenposten. Besøkt 12. oktober 2015. 
  3. ^ Guri Hjeltnes (18. november 2014). «Bokanmeldelse: Marte Michelet: Den største forbrytelsen». www.vg.no. Besøkt 16. november 2020. 
  4. ^ «Brageprisen til Marte Michelet». Aftenposten. 18.11.2014. 
  5. ^ «Den største forbrytelsen - 2019». Filmweb.no (norsk). Besøkt 16. november 2020. 
  6. ^ Gabrielsen, Bjørn (29. november 2018). «Setter fyr på den norske Holocaust-debatten». www.dn.no (norsk). Besøkt 19. april 2020. 
  7. ^ «Hva visste hjemmefronten?». falstadsenteret.no. Besøkt 19. april 2020. 
  8. ^ «Legger frem hard kritikk av Marte Michelets bestselger om hjemmefronten». 29. oktober 2020. Besøkt 12. november 2020. 
  9. ^ Dagbladet 18. november 2011: Breivik hadde som mål å likvidere høygravide Marte
  10. ^ a b Lokalhistoriewiki om fotografen Toril Brekke
  11. ^ NRK. ««Faen, pappa, nå er det tøft, nå er det jævlig tøft»». NRK. Besøkt 9. september 2018. 
  12. ^ «Raddis til det aller siste» (norsk). Besøkt 9. september 2018. 
  13. ^ akp.no (Besøkt 19. september 2020)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Jorunn Folkvord 
Leder for Rød Ungdom
Etterfølger:
 Wenche With 
Forrige mottaker:
Olaug Nilssen
Bodil Stenseth
Vinner av Neshornet, Klassekampens kulturpris
sammen med Kjartan Fløgstad

Neste mottaker:
Dag Solstad
Grethe Fatima Syéd