Finn Sjue

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Finn Sjue
Født27. oktober 1943 (73 år)
Yrke Journalist, redaktør
NasjonalitetNorge

Finn Sjue (født 27. oktober 1943) er en norsk psykolog, politiker og journalist. På 1970-tallet og 1980-tallet var Sjue blant lederne i den norske ml-bevegelsen, og en lang periode redaktør av Klassekampen. Sjue har vært leder av Rød Valgallianse (1981–1983) og sekretær og nestleder i AKP(m-l). Senere har han arbeidet som forfatter og som førstelektor i journalistikk ved Høgskolen i Oslo.

Sjue er bondesønn fra Hof i Vestfold.[1] Han studerte psykologi, og ble ferdig utdannet psykolog ved Universitetet i Oslo i 1969.

Han arbeidet en periode som vitenskapelig assistent, og deltok i 1971-1972 i et forskningsprosjekt ved Jernverket i Mo i Rana. Etter planene skulle teamet arbeide med helse- og skiftspørsmål i to år. Prosjektet ble imidlertid stanset av toppledelsen i NAF og LO, i strid med ønske fra forskningsteamet selv og den faglige klubben ved verket. I ettertid har Sjue hevdet at det lokale og regionale POT var innblandet i spillet bak kulissene for å stanse prosjektet.[2]

Palestina-engasjement[rediger | rediger kilde]

Han ble tidlig engasjert i Palestina-spørsmålet, og ble den første lederen for Palestinakomiteen i Norge da denne ble opprettet i 1970. I forkant av stiftelsen hadde Sjue ansvar for å knytte kontakter med ledelsen i Al Fatah og PLO. I denne sammenheng besøkte Sjue Midtøsten. Der fikk han selv følge den palestinske geriljaen i aksjon, en opplevelse han senere formidlet i bokform.[3] Gjennom Palestina-aktiviteten og opphold i Midtøsten knyttet Sjue nære forbindelser til flere palestinske ledere.

Gjennom aktiviteten i Palestinakomiteen fikk også Sjue kontakt med Gunnar Ekberg fra den svenske Palestina-bevegelsen. Ekberg besøkte den norske komiteen i 1971. Senere ble han avslørt som IB-agent og spion for svensk etterretning.[4] Sjue har i ettertid uttrykt frykt for at Ekberg kan ha plukket opp og videreformidlet informasjon som har blitt utnyttet av Israel. Han mener israelsk bombing av en palestinsk leir man kjente til indikerer en slik sammenheng.

I 1976 arbeidet Sjue med å etablere norske helseteam som etter hvert bisto i ulike verdensdeler, i første rekke i Libanon og i israelsk-okkuperte deler av Palestina. Sjues ektefelle, Goggi Sæter, var den første norske sykepleieren som dro inn i det okkuperte Afghanistan. Hun reiste inn i 1984 for å kartlegge mulighetene for å drive helsearbeid i de okkuperte områdene.[5]

Klassekampen-redaktør[rediger | rediger kilde]

Offisielt tiltrådte Sjue som redaktør i Klassekampen i februar 1973. I realiteten hadde han fungert som redaktør for avisen fra desember 1971.[6] Sjue satt som redaktør fram til høsten 1977. Han ledet avisen som månedsavis, som ukeavis, som to-ganger-i-uka-avis og endelig fra april 1977 som dagsavis.

Sjue var sentral i det nye partiet AKP(m-l) fra dette ble stiftet i 1973. Han hadde blant annet vervet som nestleder. I årene 1982 til 1985 hadde han et spesielt ansvar for å pleie AKP(m-l)s internasjonale kontakter. Det innebar både kontakt med frigjøringsbevegelser, revolusjonære grupper som levde i illegalitet og legale partier som drev arbeid under fredelige forhold.

Senere arbeidet Sjue som journalist i Klassekampen fra midten av 1980-tallet til utpå 1990-tallet. I denne perioden arbeidet han spesielt med dekningen av høyreekstreme miljøer og de hemmelige tjenester.

Overvåkingen av Sjue[rediger | rediger kilde]

På 1970-tallet var Sjue blant de nordmenn Politiets overvåkingstjeneste, POT, fulgte tett. På denne tiden nyttet POT både informasjon fra telefonavlytting, romavlytting og spaning for å skaffe informasjon om aktiviteten på venstresiden. De overvåket AKP, avisen Klassekampen, Palestina-aktiviteten og forbindelsene til de palestinske organisasjonene i Midtøsten og revolusjonære grupper i andre deler verden. I alle disse sammenhengene var Sjue sentral.

Hans forhold til POT var todelt. Primært forsøkte AKP og Sjue å beskytte egen aktivitet mot innsyn fra overvåkerne. Sjue og familien valgte lenge å ikke ha telefon hjemme. Møter og samtaler med kontakter ble bevisst avviklet slik at man kunne unngå avlytting. AKP utviklet en egen «sikkerhetspolitikk» for å unngå overvåking. Selv har Sjue fortalt at han som redaktør og journalist gjorde mye for å beskytte avisens kilder og sikre reelt kildevern.

Men AKP og Sjue innledet også samarbeid med politiet og POT, da høyreekstreme truet AKP, venstresiden eller innvandrere med voldelige aksjoner. Klassekampen hjalp for eksempel politiet med å avsløre Petter Kristian Kyvik, som i 1979 kastet en bombe mot Faglig 1. maifronts tog i Oslo.[7]

Det var også til Klassekampen og Sjue den tidligere FN-soldaten Tom Krømcke henvendte seg i 1988. Krømcke var medlem av organisasjonen FMI og ønsket å gi Klassekampen informasjon og avsløre aktiviteten. Sjue henviste ham til politibetjent Einar Einarsen ved Overvåkningssentralen, og dette ble opptakten til politiets avsløring av planer om bombeattentat mot et uferdig asylmottak på Sørlandet. Den tidligere FMI-leder Arne Myrdal ble dømt til et års fengsel. Han hevdet senere å ha vært utsatt for et «komplott».[8]

Fra 1987 innledet den tidligere sentrale Ap-politikeren Ronald Bye og Sjue et spesielt samarbeid, som etter hvert skulle resultere i felles bokutgivelser og, ifølge dem selv, et solid vennskap. Ronald Bye hadde bakgrunn fra overvåkernes rekker, da han som AP-mann og «kommunistjeger» under den kalde krigen hadde samarbeidet tett med POT, både i Nord-Norge og i LO-apparatet. I forfatter-fellesskapet Bye-Sjue møttes overvåker og overvåket med ulik kunnskap og innfallsvinkel, men med et felles ønske om å avdekke historien om den hemmelige overvåkingen som hadde funnet sted.

Etter Lundkommisjonens rapport fikk Sjue innsyn i «mappa si» hos POT.[9] I 2002 fikk han også 80 000 kroner i erstatning etter overvåkingen han og familien hadde vært utsatt for, en av de høyeste erstatningssummene som ble utbetalt.[10]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Alf Skjeseth: Sykle på vatnet. Historia om Klassekampen, side 36. Samlaget (2011) ISBN 978-82-521-7538-7
  2. ^ Side 36, Overvåket, Ronald Bye og Finn Sjue, Gyldendal (2008) ISBN 978-82-05-38163-6
  3. ^ Kapittet XVIII, Rød august – før svart september. Publisert i Peder M. Lysestøl: Palestinerne, historie og frigjøringskamp. Oktober forlag (1973) ISBN 82-7094-058-5
  4. ^ Gunnar Ekberg: De skall ju ändå dö: Tio år i svensk underrättelsetjänst, Fisher & Co, Stockholm 2009. ISBN 978-91-85183-75-3
  5. ^ Side 39, Overvåket, Ronald Bye og Finn Sjue, Gyldendal (2008) ISBN 978-82-05-38163-6
  6. ^ Side 34, Overvåket, Ronald Bye og Finn Sjue, Gyldendal (2008) ISBN 978-82-05-38163-6
  7. ^ Alf Skjeseth: Sykle på vatnet. Historia om Klassekampen, side 89. Samlaget (2011) ISBN 978-82-521-7538-7
  8. ^ Erik Gjems-Onstad: Myrdalsakene, Eget forlag (1997) ISBN 82-90539-04-5
  9. ^ Aftenposten: Mappe full av lesestoff
  10. ^ Aftenposten: 80.000 til overvåkingsoffer Finn Sjue