Marxist-Leninistisk Front

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Marxist-leninistisk Front (MLF), opprinnelig Marxist-leninistisk front i NKP, var en maoistisk organisasjon som oppsto som en opposisjon i Norges Kommunistiske Parti (NKP) og der flertallet senere grunnla Kommunistisk Arbeiderforbund (KA) og mindretallet sluttet seg til MLG (Marxist-Leninistiske Grupper, Arbeidernes Kommunistpartis forgjenger).

Stridighetene i NKP[rediger | rediger kilde]

Fra 1967 av var NKP stadig rammet av stridigheter. De gjaldt bl.a. forholdet til Kina/Sovjet-konflikten, Arbeiderpartiet og det fremvoksende SUF. I 1967 gikk en høyrefløy på 15 medlemmer ut av NKP og dannet Marxistisk Forum, også kalt «Vogt-gruppa» (i ml-retorikken ble konkurrerende organisasjoner gjerne navngitt ved formannens etternavn og tilføyelsen «-gruppa» eller «-klikken»). Samme år ble ungdomsorganisasjonen NKU (Norges Kommunistiske Ungdomsforbund) oppløst og erstattet med den mer venstreorienterte KU (Kommunistisk Ungdom)., Til å begynne med samarbeidet KU med det etter hvert maoistiske SUF i Solidaritetskomiteen for Vietnam. Bl.a. Oslo KU ønsket også at KU skulle basere seg på marxismen–leninismen Mao Tsetungs tenkning, men maoistene utgjorde et mindretall i KU, og forslaget ble ikke vedtatt i prinsipprogrammet.[1]

Etter at «Vogt-gruppa» var utmanøvrert, gikk alliansen mellom NKPs sentrum (med bl.a. partiformann Reidar T. Larsen) og venstrefløyen i oppløsning. En maoistisk/pro-kinesisk gruppering rundt Kjell Hovden, Bjarne Rolstad (inntil han døde i februar 1970[2]), Svein Johnsen, Esther Bergerud og partiets bokhandel i Oslo begynte å utkrystallisere seg. Denne sørget blant annet for at partiforlaget ga ut fire bind med verker av Mao Zedong. I februar 1969 kom første nummer av tidsskriftet Røde Fane, og det ble opprettet et nærmere samarbeid med SUF, som nylig hadde brutt med Sosialistisk Folkeparti på et maoistisk grunnlag (og som i november 1969 skiftet navn til SUF(m-l)). Således var Kjell Hovden – klubbformann og senere streikeleder ved Norgas – foredragsholder på det første møtet etter at SUF(m-l)s underbruk Rød Front hadde overtatt makten i Det Norske Studentersamfund.

I det hele minnet forholdet mellom maoistene og «revisjonistene« i NKP mye om forholdene i SF før bruddet med SUF, både politisk og retorisk. De samme skjellsordene gikk ofte igjen begge steder (ordet «revisjonist» eller «revisjonisme» forekom 42 ganger i Røde Fane 2/1970). En forskjell var at de mest fremtredende maoistene i NKP var godt voksne. Bjarne Rolstad hadde f.eks. vært fagorganisert siden 1923 og NKP-medlem siden 1938. Høsten 1969 vedtok sentralstyret, mot Esther Bergeruds ene stemme, å si opp journalist Svein Johnsen i partiavisen Friheten. 17. oktober 1969 gikk så journalister i avisen til streik.[3]

22. mai 1970 ble Marxist-Leninistisk Front i NKP grunnlagt[4][5]. Målet var å skape et nytt kommunistisk parti, et revolusjonært klassekampparti – eller gjøre NKP til et slikt parti – i samarbeid «med andre marxist-leninistiske grupperinger — som SUF(m-l) og ML-gruppene»[6]. I juli 1970 ble 27 medlemmer i kretsen rundt Røde Fane ekskludert fra NKP. Men kampen om NKP var ennå ikke avgjort. Ikke før under landsmøtet i april 1971, da ytterligere 32 medlemmer forlot NKP[7].

Splittelsen i MLF[rediger | rediger kilde]

Laquote.svgEtter hvert som motsigelsene skjerpet seg i MLF, tok Hovden-gruppa i bruk stadig mer fiendtlige (bandittaktige) metoder for å trumfe gjennom sin linje mot flertallets vilje.[8]Raquote.svg

Laquote.svgDet er mulig at grupperingen som forlot landsmøtet, etter å ha lidd nederlag, har holdt et slags møte senere. Men det er for grovt at et slikt arrangement skulle gi grunnlag for en pressemelding i Marxist-leninistisk Fronts navn.[9]Raquote.svg

Etter utmarsjen fra NKP ble forholdet mellom MLF og MLG/SUF(m-l) snart svært anstrengt. Da MLG begynte å orientere seg i retning Folkebevegelsen mot EEC og nasjonal argumentasjon mot norsk medlemskap i EEC, ble dette møtt med protester fra MLF. MLF var også kritisk til den klassemessige sammensetningen av MLG, og mente den ville skape problemer for et nytt kommunistisk parti. Ifølge MLF var småborgerskapet som klasse (bønder og andre med gård eller andre produksjonsmidler, men uten ansatte) reaksjonær.

MLFs klasseanalyse, slik den ble oppsummert i "Det kommunistiske manifest" kan sammenfattes i parolen "Klasse mot klasse": «Av alle klasser som i dag står mot borgerskapet, er bare proletariatet en virkelig revolusjonær klasse. De andre klassene sykner hen og går under i og med at storindustrien er kommet, mens proletariatet er storindustriens kjerne-produkt. Middelstendene - småindustrielle, småkjøpmennene, håndverkerne, bøndene - alle kjemper de mot borgerskapet for å redde sin eksistens som middelstender fra undergangen. De er altså ikke revolusjonære, men konservative. Ja, mer enn det - de er reaksjonære, for de søker å dreie historiens hjul tilbake».

Kilde: Det kommunistiske manifest

MLG/SUF(m-l) betraktet derimot småborgerskapet som en alliert, som en del av «det arbeidende folket». MLFs mindretall brukte nettopp kampen mot EEC som eksempel. Til dette kom at den tidligere streikelederen Hovden og tre andre ble beskyldt for å ha angrepet Streikestøttekomiteen og dermed begått streikebryteri under Austad-streiken. På et ekstraordinært landsmøte 16.-17. oktober delte MLF seg i to, som begge hevdet å være det offisielle MLF, og som utgav hver sin versjon av Røde Fane. Mindretallet valgte Nils Immerstein som formann[10].

Mindretallet, med Georg Vaagen som den mest prominente talspersonen, gikk i mars 1972[11] inn i MLG. Deres versjon av Røde Fane gikk da over til å bli MLGs (og senere AKP(m-l)s) teoretiske tidsskrift.. Det eksisterer fortsatt som Rødts tidsskrift Rødt!, fra 2017 Gnist. Flertallet, med Kjell Hovden som formann og Esther Bergerud som sekretær, grunnla Kommunistisk Arbeiderforbund. KAs kritikk av AKP(m-l) er oppsummert i heftet «AKP i norsk politikk».

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Egil Engeland: KUs politiske utvikling, Røde Fane 1/71 s. 58
  2. ^ jf. nekrolog i Røde Fane 2/1970, s. 23f
  3. ^ Røde Fane 3/1939, s. 10–20
  4. ^ Opprørsfanen er heist! Røde Fane 4/1970, s. 20f
  5. ^ Side 17, Viktige datoer og årstall, stensilert utgivelse, Forlaget Oktober, januar 1978
  6. ^ Røde Fane 4/1970, s. 5
  7. ^ Aftenposten 26. april 1971
  8. ^ Røde Fane 1/1972, leder, s. 2
  9. ^ Pressemelding gjengitt i Arbeiderbladet 25. okt 1971, undertegnet Kjell Hovden, formann, og Esther Bergerud, sekretær.
  10. ^ Pressemelding gjengitt i Arbeiderbladet 18. okt 1971, undertegnet Nils Immerstein.
  11. ^ Side 18, Viktige datoer og årstall, stensilert utgivelse, Forlaget Oktober, januar 1978