Pinsedag

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Pinsedagen er en dag beskrevet i bibelen. Vanligvis forstår vi Pinsedagen som den dagen Ånden falt på menigheten/forsamlingen som var samlet i tempelet i Jerusalem. Opprinnelig var pinsen feiret av jødene i tempelet hvert år til minne om den dagen YHVH ga oss sin lov, og blir kalt Shavuot på hebraisk. Pinse er et ord som kommer av det greske ordet pentakost, som betyr "den femtiende dagen". Den femtiende dagen kom en fram til ved å telle 7 sabbatter fra påskens sabbatt, og legge til en dag.1 Alle som trodde på bibelsens Gud var forpliktet til å komme til tempelet Pinsedagen (vise seg for YHVH). 2 Den første Pisedag i den kristne forsamlig, da Ånden falt, var beskrevet av Joel 3 en profet i Israel, og Peter siterer ham 4 for og forklare de andre som så hendelsen, hva som var i ferd med og skje. Denne dagen blir feiret av kristne (pinse) og jøder (shavuot) den dag i dag. Pinsevenner er blir kaldt det etter denne dagen fordi de praktiserer Åndens dåp og tungetale, som skjedde første gang denne dagen.