Økomarxisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Økomarxisme er en retning innen marxismen som legger særlig vekt på kapitalismens miljøødeleggende sider. Begrepet er kontroversielt, for eksempel har John Bellamy Foster, en fremtredende marxistisk miljøteoretiker, i boka Marx' Ecology kommet med belegg for at marxismen i seg selv er en økologisk teori. Forsvarerne av begrepet, derimot, viser til den økologisk særdeles svake praksisen i Sovjetunionen, og argumenterer for at det er nødvendig både å vektlegge de økologiske sidene ved marxismen og også gå inn på økologisk kritikk av visse fortolkninger av marxismen. Et eksempel på dette er Joel Kovels bok The Enemy of Nature.

Økomarxister legger særlig vekt på at kapitalakkumulasjon, dvs. drivet etter profitt, er uforenelig med en bærekraftig utvikling. Dette skaper et bruk-og-kast-samfunn og er et system der miljøtiltak er ulønnsomt. Det skaper også et system med miljøskadelig overforbruk i den rike verden og en like miljøskadelig fattigdom i resten av verden. Økomarxisme står i motsetning til for eksempel dypøkologien ved at det ikke er produksjon og materialisme som sådan som skaper miljøproblemene, men omstendighetene dette skjer i. Ifølge økomarxister er kapitalismens endelikt og et sosialistisk samfunn betingelser for å overvinne den økologiske krisen.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]