Politiets sikkerhetstjeneste

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Overvåkingspolitiet»)
Hopp til navigering Hopp til søk
«PST» omdirigeres hit. For tidssonen, se Pacific Standard Time.
Politiets sikkerhetstjeneste
PST
PST emblem.svg
Pst-20060610.jpg
TypePolitistyrke, sikkerhetstjeneste, etterretningsbyrå, etat
Etablert1937
Org.nummer974 769 484
HovedkontorNydalen
Lokale ledd26 lokale kontorer
UnderlagtJustis- og beredskapsdepartementet
Ansatte1 050 (2023)[1]
JurisdiksjonNorge
Nettsidehttps://www.pst.no/

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) er Norges sikkerhetstjeneste og innenlands etterretnings­tjeneste.[2]

PST er direkte underlagt Justis- og beredskapsdepartementet og sidestilt med Politidirektoratet. PST har ansvar for å ivareta rikets sikkerhet og bekjempe terrorisme, sabotasje, spredning av masseødeleggelsesvåpen og industri­spionasje, samt drive kontraetterretning.

Hovedkontoret i Oslo hadde i 2010 et budsjett på 407,7 millioner kroner etter revidert nasjonalbudsjett. I tillegg kommer budsjettet til de ansatte i politi­distriktene. Tjenesten hadde i 2019 nesten 600 ansatte, de fleste i Oslo.[trenger referanse] Tjenesten har røtter tilbake til 1936/1937.

I 2002 ble navnet på tjenesten endret fra Politiets overvåknings­tjeneste (POT) til Politiets sikkerhets­tjeneste (PST).

Ansvarsområde[rediger | rediger kilde]

PST har ansvar for den nasjonale sikkerheten i Norge,[trenger referanse] som blant annet omfatter kontra­etterretning, kontra­terrorisme, hindre spredning av masseødeleggelses­våpen, kontra­ekstremisme, forebygge og etterforske trusler og vold mot medlemmer av stats­ledelsen som regnes som myndighetspersoner, livvakt­tjeneste, trussel­vurderinger og sikkerhets­rådgivning. I motsetning til Etterretningstjenesten har PST anledning til å overvåke norske borgere på norsk territorium.[3][4]

Historie[rediger | rediger kilde]

I 1937 bestemte Justis- og politi­departementet, ledet av justisminister Trygve Lie (Ap), at det skulle opprettes en egen etterretnings­tjeneste med lands­omfattende koordinerings­ansvar som administrativt var underlagt politimesteren i Oslo. Tjenesten fikk navnet Overvåknings­sentralen og ble ledet av Oslos politimester Kristian Welhaven. Ved utbruddet av andre verdenskrig i Norge beordret Welhaven 9. april 1940 tjenestens arkiv tilintetgjort og tjenesten ble oppløst.

I 1947 ble Overvåkningssentralen etablert på nytt etter den opprinnelige modellen fra 1937, med Asbjørn Bryhn som leder. Som i 1930-årene var tjenesten formelt underlagt politimesteren i Oslo, som fortsatt var Welhaven, og som var sentral i reorganiseringen. I 1955 ble Bryhn utnevnt til overvåkingssjef og var dermed ikke lenger underlagt Oslos politimester. Administrativt var Overvåkningssentralen likevel knyttet til Oslo politikammer frem til 1980, da overvåknings­tjenesten ble skilt ut som en egen sentral politi­organisasjon under navnet Politiets overvåkings­tjeneste (POT). I forbindelse med Politireform 2000, som trådte i kraft i 2002, endret Politiets overvåkingstjeneste navn til Politiets sikkerhets­tjeneste (PST) og de tidligere regionale leddene ble nedlagt. PST består i dag av en sentral enhet i Oslo og enkeltstående tjenestemenn med et regionalt ansvar. Samtlige av landets politidistrikter har i dag en (eller flere) PST-tjenestemenn, med unntak av Oslo politidistrikt, der Den sentrale enhet i PST sitter med ansvaret.[5]

PSTs hovedkontor i Nydalen i Oslo
Foto: Hans-Petter Fjeld

Under den kalde krigen hadde POT størst fokus på kontraetterretningsarbeid for å motvirke sovjetisk etterretning mot norske interesser, særlig virksomheten til de sovjetiske etterretningstjenestene KGB (med forløpere) og GRU. POT drev også overvåking av personer i Norge som ble antatt å sympatisere med Sovjetunionen.[6][7] Overvåkingen førte bl.a. til arrestasjonen og domfellelsen av Arne Treholt.

Etter den kalde krigen har POT og senere PST også fokusert i økende grad på andre typer trusler og ekstremistgrupper, spesielt terrortrusler fra ikke-statlige aktører. Kontraetterretningsarbeid mot andre staters etterretning er fortsatt en kjerneoppgave, og i den åpne trusselvurderingen fra 2015 ble det pekt på at russisk etterretning fortsatt har det største skadepotensialet.[8]

På 1990-tallet ble tjenestens virksomhet under den kalde krigen gjenstand for en undersøkelse som resulterte i den såkalte Lund-rapporten.[7] Det ble gitt en begrenset mulighet til å søke Innsynsutvalget om innsyn i opplysninger om en selv i overvåkingspolitiets register. Fristen for å søke om innsyn gikk ut 31. desember 2002.

Organisasjon[rediger | rediger kilde]

Kristian Welhaven var sentral både i etableringen av tjenesten i 1937 og i gjenoppbyggelsen av den etter andre verdenskrig, og var tjenestens første leder

Den sentrale enhet i Politiets sikkerhetstjeneste (PST/DSE) har et overordnet ansvar for tjenestens oppgaver i hele landet, og ivaretar i Oslo de oppgaver som i øvrige deler av landet hører inn under politidistriktets ansvarsområde.

Ute i landet er det politidistriktene som formelt opererer sikkerhetstjenesten under PST-sjefen, og tjenesteinndelingen følger derfor normalt politidistriktsgrensene.

Avdelinger[rediger | rediger kilde]

PST består av følgende avdelinger:

  • Distriktsavdelingen
  • Etterretningsavdelingen
  • HR- og administrasjonsavdelingen
  • Innhentingsavdelingen
  • Sikkerhets- og beredskapsavdelingen
  • Teknologiavdelingen

I 2021 overtok PST Den kongelige politieskorte fra Oslo politidistrikt[11] og regjeringens biltjeneste fra Statsministerens kontor.[12][13]

Nasjonalt etterretnings- og sikkerhetssenter[rediger | rediger kilde]

Nasjonalt etterretnings- og sikkerhetssenter (NESS) ble etablert av Jonas Gahr Støres regjering i kjølvannet av Russlands invasjon av Ukraina i 2022. NESS er et samarbeid mellom PST, Etterretningstjenesten, politiet og Nasjonal sikkerhetsmyndighet for å styrke evnen til å oppdage og forstå «sammensatte trusler»[klargjør] og sårbarheter, samt beslutningsstøtte til myndighetene.[14]

Ledere[rediger | rediger kilde]

I mediebildet[rediger | rediger kilde]

På 2000-tallet har PST vært omtalt i mediene blant annet i sammenheng med Mulla Krekar-saken og PSTs overvåking av ekstremister, blant annet den nynazistiske Vigrid-gruppen. I 2008 måtte daværende leder for PST, Jørn Holme, forklare seg for Stortinget i forbindelse med rådene som ble gitt i forkant av terrorangrepet mot Kabul Serena Hotell.

I desember 2020 konkluderte PST med at det sannsynligvis var russisk etterretning som hadde stått bak IT-angrepet mot Stortinget i august 2020.

Islamske miljøer[rediger | rediger kilde]

I en åpen trusselvurdering i 2010 fremholdt PST at de fant grunn til bekymring over voldelige lederskikkelser i islamistiske miljøer.[17]

PST mente det pågikk en radikalisering i enkelte ekstreme islamistiske miljøer i Norge. Radikalisering ble definert av PST som en prosess der en person i økende grad aksepterer bruk av vold for å oppnå politiske mål. I disse radikaliserte islamistiske miljøene mente PST i 2010 at det fantes noen få karismatiske lederskikkelser, og at disse personene legitimerte og forherliget bruk av vold som et politisk virkemiddel. PST mente også at disse personene oppfordret andre til å støtte ekstreme islamistiske organisasjoner i utlandet. Ettersom det dreide seg om personer som hadde inntatt en lederrolle der de opptrådte som veiledere for andre, ble det ansett at de kunne være sentrale i en radikalisering av miljøene som sådan. Spesielt yngre og identitetssøkende personer som hadde vanskeligheter med å finne religiøs veiledning andre steder, kunne bli utsatt for påvirkning og radikalisering fra disse lederne.[18]

I PSTs åpne trusselvurdering i 2019 het det blant annet at «(d)en mest alvorlige terrortrusselen i 2019 vil fortsatt komme fra ekstreme islamistiske grupper. Det vurderes som mulig at ekstreme islamister vil forsøke å utføre terrorangrep her i landet. Samtidig vil antall nye personer som radikaliseres til disse gruppene fortsatt være lavt.».[19]

I oktober 2020 informerte PST om at de vurderte trusselen fra ekstrem islamisme som fortsatt «moderat, men skjerpet».[20]

Høyreekstreme miljøer[rediger | rediger kilde]

I juni 2020 mente PST at det var sannsynlig at det foregikk en økt radikalisering til høyreekstremisme. Tjenesten fant det også sannsynlig at et økt antall nordmenn ville være i faresonen for å bli radikalisert, som følge av sosiale og økonomiske utfordringer i kjølvannet av covid-19-pandemien.[21]

Etterretningstrusler mot petroleumsindustrien[rediger | rediger kilde]

I desember 2020 informerte PST om at norsk petroleumssektor utsettes for etterretningsaktivitet. Blant målene er både offentlige og private selskaper, teknologimiljøer ved universiteter og forskningsinstitutter, samt norske myndigheter. [22]

Mandag den 26. september 2022 ble det registrert store uforklarlige trykkfall i både Nordstream 1 og 2, og samme dag og dagen etter ble det oppdaget store gasslekkasjer på havoverflaten fire forskjellige steder i dansk og svensk økonomisk sone.[23]

Den 27. september meldte Jonas Gahr Støres regjering at hendelsene kunne tyde på sabotasje og at beredskapen på norsk sokkel ble skjerpet.[24]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ https://www.bt.no/politikk/i/5Brgr1/norge-bruker-naer-fem-milliarder-kroner-i-aaret-paa-de-hemmelige-tjenestene.
  2. ^ [1]
  3. ^ «Lov om Etterretningstjenesten.», fra lovdata.no
  4. ^ «Hva gjør vi?». www.pst.no (norsk). 10. oktober 2017. Besøkt 13. oktober 2021. «Våre primære oppgaver og ansvar i PST er at vi skal forebygge og etterforske straffbare handlinger mot rikets sikkerhet. Dette gjør vi ved å bruke ulike metoder og arbeidsmåter. Sentralt står innsamling av informasjon om personer og grupper som kan utgjøre en trussel, utarbeidelse av ulike analyser og trusselvurderinger, etterforskning og andre operative tiltak, i tillegg til rådgivning.» 
  5. ^ «Politiets sikkerhetstjeneste - Endringshistorie - Forvaltningsdatabasen - NSD». www.nsd.uib.no. Arkivert fra originalen 15. november 2017. Besøkt 26. mars 2019. 
  6. ^ Justis- og politidepartementet (2. mars 1998). «NOU 1998: 4 Politiets overvåkingstjeneste». 012005-020022 (norsk). Besøkt 26. mars 2019. 
  7. ^ a b «Dokument nr. 15 (1995-1996) : Rapport til Stortinget fra kommisjonen som ble oppnevnt av Stortinget for å granske påstander om ulovlig overvåking av norske borgere («Lund-rapporten»)». Stortinget (norsk). Besøkt 26. mars 2019. 
  8. ^ Døvik, Olav (4. februar 2015). «PST mener russisk etteretning i Norge er en alvorlig trussel». NRK. Besøkt 26. mars 2019. 
  9. ^ Gerhard Flaaten, Eystein Røssum (24. juli 2014). «Nyopprettet antiterrorgruppe avdekket terrortrusselen». Aftenposten. Besøkt 26. mars 2019. 
  10. ^ «Ledelsen». www.pst.no (norsk). Besøkt 17. oktober 2020. 
  11. ^ Henning Lillegård, Gunnar Hultgreen (20. februar 2021). «Flytter politieskorten til PST». dagbladet.no (norsk). Besøkt 2. juni 2022. 
  12. ^ Grindem, Karianne (19. februar 2021). «Vil slå sammen Den kongelige politieskorte og livvakttjenesten i PST». www.politiforum.no. Besøkt 2. juni 2022. 
  13. ^ Statsministerens kontor (2021). «Retningslinjer for bruk av PSTs biltjeneste for regjeringens medlemmer» (PDF). Besøkt 2. juni 2022. 
  14. ^ [2]
  15. ^ «Sjøvold blir ny PST-sjef». forsvaretsforum.no (norsk). 29. mars 2019. Besøkt 17. oktober 2020. 
  16. ^ «Sjøvold fratrer stillingen som sjef for PST». Regjeringen.no (norsk). Justis- og beredskapsdepartementet. 2. juni 2022. Besøkt 2. juni 2022. 
  17. ^ «PST: – Karikaturer motiverer islamister til terror». TV 2 (norsk). 18. februar 2010. Besøkt 26. mars 2019. 
  18. ^ Politiets sikkerhetstjeneste: Åpen trusselvurdering 2010 Arkivert 7. mars 2010 hos Wayback Machine.
  19. ^ «Trusselvurdering 2019». www.pst.no (norsk). Besøkt 26. mars 2019. 
  20. ^ «Oppdatert terrortrusselvurdering: Skjerpet trussel fra ekstrem islamisme». www.pst.no (norsk). 30. oktober 2020. Besøkt 13. oktober 2021. «Terrortrusselnivået i Norge er fortsatt moderat, men PST vurderer at trusselen fra ekstrem islamisme er skjerpet fra siste vurdering.» 
  21. ^ «Terrortrusselen mot Norge fra høyreekstreme og ekstreme islamister». www.pst.no (norsk). 13. juni 2020. Besøkt 19. oktober 2021. «Terrortrusselen i Norge er fortsatt moderat. Motstand mot islam og ikke-vestlig innvandring vil fortsatt ha sterk appell i høyreekstreme miljøer. PST vurderer derfor at et økt omfang av radikalisering til høyreekstremisme er sannsynlig. Et stort omfang av høyreekstrem, voldsforherligende propaganda vil være lett tilgjengelig på digitale plattformer. I tillegg er det sannsynlig at et økt antall nordmenn vil bli sårbare for radikalisering, som følge av sosiale og økonomiske utfordringer i kjølvannet av Covid-19 pandemien.» 
  22. ^ «Etterretningstrusselen mot norsk petroleumssektor». www.pst.no (norsk). 3. desember 2020. Besøkt 13. oktober 2021. «PST vurderer at norsk petroleumssektor utsettes for etterretningsaktivitet. Blant målene er både offentlige og private selskaper, teknologimiljøer ved universiteter og forskningsinstitutter, samt norske myndigheter.» 
  23. ^ «Registrert kraftige eksplosjoner ved Nord Stream-ledninger: – Noen som vet hva de gjør». e24.no. Besøkt 8. november 2022. 
  24. ^ «PST slo alarm om økt trussel mot norsk olje og gass i mars - nå skjepes beredskapen». www.aftenposten.no. Besøkt 8. november 2022. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Politiets_sikkerhetstjeneste&oldid=23518992»