Sikkerhetstjeneste

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Sikkerhetstjeneste på vegne av en stat er en særskilt tjeneste som har ansvaret for nasjonens indre sikkerhet. Sikkerhetstjenestene bruker etterretning som viktig metode og utarbeider ulike trusselvurderinger og analyser. De vil ofte kunne iverksette tiltak for å avverge sikkerhetstruende hendelser.

Sikkerhetstjenester som har politimyndighet kalles gjerne sikkerhetspoliti.

Norge[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Norsk etterretning

Sikkerhetstjenesten i Norge er tillagt Politiets sikkerhetstjeneste (PST), jamfør politiloven §§ 17 b flg. PST er også tillagt etterforskningsmyndighet og påtalemyndighet som sikkerhetstjeneste. Sikkerhetstjenestene i Europa har en egen sammenslutning som benevnes som Club of Bern (Bernklubben). Denne sammenslutning er særlig viktig fordi indre sikkerhet ikke er et ansvar for EU.

En rekke statlige organ eller etater kan ha sin egen sikkerhetstjeneste så som Stortingets sikkerhetstjeneste og Forsvarets sikkerhetstjeneste. Myndighetsutøvelse tilknyttet sikkerhetsloven er nå tillagt et eget direktorat, Nasjonal sikkerhetsmyndighet.

Sverige[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Säkerhetspolisen

En Säpo-ansatt med en skjorte med påskriften «Vi skyddar Sverige och demokratin» (Vi beskytter Sverige og demokratiet)

Den svenske sikkerhetstjenesten er Säkerhetspolisen, organisert i 1914 som et samarbeid mellom Detektiva Polisen og Generalstaben.

Frankrike[rediger | rediger kilde]

Den franske sikkerhetstjenesten, Direction générale de la sécurité intérieure, er direkte underlagt innenriksministeriet og har 3 300 ansatte. Den har ansvar for kontraetterretning, kontraterrorisme, kontraekstremisme og beskyttelse mot økonomisk spionasje og cyberangrep.