Hemmelig politi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Blant de mest kjente hemmelige politiorganisasjoner var det tyske Gestapo, her fra Norge, utstilling som viser gestaposjef Rudolf Kerners kontor i Kristiansand

Hemmelig politi (noen ganger politisk politi eller statspoliti[1]) er politiorganisasjoner som virker i hemmelighet i nasjonens tjeneste for å opprettholde statens sikkerhet mot indre trusler mot staten. Hemmelige politistyrker assosieres gjerne med totalitære regimer fordi deres tjenester ikke er åpne for innsyn fra publikum. Deres hovedfunksjon er å opprettholde statens politiske makt framfor å håndheve lovene, og de har ofte blitt brukt som et instrument for politisk undertrykking. En stat med et betydelig nivå av hemmelig politiaktivitet blir gjerne omtalt som en politistat.

Hemmelige politistyrker kan holdes opp mot nasjonale sikkerhetstjenester som man finner i moderne liberale demokratiske stater som i regelen reguleres av det offentlige og må rapportere om sin virksomhet samt andre tiltak som stiller dem ansvarlige overfor det øvrige samfunn (accountability). Slike byråer blir likevel noen ganger nedsettende omtalt som «hemmelig politi».

Organisasjoner med rolle og funksjon som en hemmelig politistyrke kar eksistert opp igjennom historien, enten de har hatt politifunksjoner eller ikke, og uansett om de har blitt betegnet som «hemmelige» eller ei.

Metoder og historie[rediger | rediger kilde]

Hemmelige politistyrker i diktaturer og totalitære stater bruker vanligvis vold og terrortiltak for å undertrykke politisk opposisjon og politiske avvikere og kan benytte dødsskvadroner for å utføre attentater og «forsvinninger».

Hemmelig politi i litteraturen[rediger | rediger kilde]

Det kanskje mest berømte eksemplet er tankepolitiet i George Orwells roman 1984. Her benytter tankepolitiet psykologi og nærmest allestedsnærværende overvåkning for å finne og eliminere medlemmer av samfunnet som har tanker som utfordrer de regjerende myndigheter.

I Løven, Heksa og Klesskapet av C.S. Lewis benytter den hvite heksa hemmelig politi. Disse fryktede individene er sadistiske snakkende ulver og lederen deres heter Maugrim.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Arnulf Øverland (1986). Glade Jul!. Samlede dikt. Oslo: Aschehoug. s. 367. «Stille natt, hellige natt!/Far har statspolitiet tatt!» 

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • R. J. Stove, The Unsleeping Eye: Secret Police and Their Victims (Encounter Books, San Francisco, 2003). ISBN 1-893554-66-X

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]