Nord-Dakota

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra North Dakota)
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 47°34′N 100°38′V

Nord-Dakota
Flagg Våpen
Basisdata
Hovedstad: Bismarck
Største by: Fargo
Guvernør: Jack Dalrymple
Areal
- Totalt:
- Land:
- Vann:

183 111,62 km²
178 646,84 km²
4 464,78 km²
Befolkning:
- Tetthet:
3&505&672591&672 591 (2010)
3,67 innb./km²
Innlemmet: nr: 39
år: 1889
Forkortelse: ND
Tidssone: UTC -7/-5
Kart over Nord-Dakota
Kart over Nord-Dakota

Nord-Dakota (engelsk: North Dakota) er en delstat i USA. Den ligger i den delen som kalles Midtvesten og grenser mot Minnesota i øst, Sør-Dakota i sør, Montana i vest og mot Saskatchewan og Manitoba i Canada i nord.[1] Den vestlige halvdelen av staten er en del av The Great Plains. Hovedstaden er Bismarck, den største byen er Fargo. University of North Dakota ligger i byen Grand Forks, mens North Dakota State University ligger i Fargo.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Naturgeografi[rediger | rediger kilde]

Steinmonumentet i Rugby, Pierce County som markerer Nord-Amerikas geografiske midtpunkt

Nord-Dakota ligger i den regionen som kalles Great Plains. Det geografiske midtpunktet i Nord-Amerika ligger i delstaten, og dette er markert med en steinobelisk i byen Rugby i Pierce County, med teksten «Geographic Center of the North American Continent» («Nord-Amerikas geografiske midtpunkt»). Om dette er det eksakte punktet er imidlertid omdiskutert.[2] Med et areal på 183 723 km²,[3] er Nord-Dakota den 19. største staten i USA.[4]

Missourielven renner gjennom delstatens vestlige del, og hvor Garrisondemningen danner innsjøen Lake Sakakawea, den tredje største menneskeskapte innsjøen i Nord-Amerika.[5]

Den vestlige delen av staten har et kupert landskap, og har naturressurser som kull og olje. I øst har Red River of the North formet Red River Valley. Denne regionen er et fruktbart jordbruksområde. Landbruk har lenge dominert økonomien og kulturen i Nord Dakota.

Delstaten tilhører prærien med en gradvis stigning mot vest, og ligger på mellom 225 moh. og 1 076 moh.[1]

Største byer[rediger | rediger kilde]

Befolkingsanslag 2014:[6]

Fylker[rediger | rediger kilde]

Det er 53 fylker i Nord-Dakota

Historie[rediger | rediger kilde]

Norsk immigrantfamilie ved torvhusetprærien i Nord-Dakota 1898. Motivet har dannet grunnlag for frimerker både i USA og Norge.

Utdypende artikkel: Nord-Dakotas historie

Nord-Dakota ble først befolket, sammen med den omliggende området av urbefolkningsgrupper for flere tusen år siden, særlig er Mandan-folkets bosetninger kjente i ettertiden. De første europerne begynte å utforske området på 1700-tallet og etablerte da en viss handel med urbefolkningen, men bare i begrenset grad. Nybyggerne bosatte seg senere og noen av disse var blant andre nordmenn. I dag har 30 % av befolkningen norske aner.

Nord-Dakota ble opptatt som USAs 39. stat 2. november 1889.[7] Tidligere var staten en del av Dakota-territoriet (navngitt etter indianerstammen Dakota). På 1800-tallet ble Nord-Dakota regnet som en del av den ville vesten.

Nord-Dakotas økonomi har siden vært dominert av produksjon av landbruksprodukter, som hvete, lin og kvegdrift, men tørkeår og den store depresjonen på 1930-tallet førte til nedgang i folketallet.[1] Senere har også nedgangen i landbruket i USA har medført at tidligere store landbruksområder i staten har hatt befolkningsnedgang.

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Nord-Dakota har det sjuende største jordbruksarealet i USA, med fokus på kornproduksjon – hvete, mais og soyabønner. Med 1,9 millioner storfe er staten blant de større kjøttprodusentene i USA. Gårdsbrukene er relativt store, slik at behovet for landbrukssubsidier er mindre enn i mange andre av de store amerikanske jordbruksstatene. Nord-Dakota har USAs nest største bygg-dyrking og den største produksjonen av hvete. Det mest fruktbare området ligger i Red River-dalen mot Minnesota i øst.[1]

Økonomiske nøkkeltall verdi  % av BNP År. kilde
BNP 26,4 mrd US$ 2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US
Arbeidsløshet 3,2% 2006, Labor Dept, Bureau of Labor Statistics, US
Andel fattige 11,3% 2005-06, Commerce Dept, Bureau of the Census, US
Inntekt per innb 32.552 US$ 2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US

Kilde: The World Almanac 2008, side 45 og 555-587.

Demografi[rediger | rediger kilde]

Befolkningstettheten i Nord-Dakota
Befolkningsutviklingen i Nord-Dakota
År Innbyggere
1870
  
2 405
1880
  
36 909
1890
  
190 983
1900
  
319 146
1910
  
577 056
1920
  
646 872
1930
  
680 845
1940
  
641 935
1950
  
619 636
1960
  
632 446
1970
  
617 761
1980
  
652 717
1990
  
638 800
2000
  
642 200
2010
  
672 591
Kilde: 1910–2010[8]

Utvikling[rediger | rediger kilde]

Først på 2000-tallet har delstaten igjen hatt befolkningsvekst, mye på grunn av oljeforekomster i Bakken-formasjonen i de vestlige delene av delstaten. I 2013 ble det registert en rekordhøy befolkning i delstaten på 723 393 innbyggere, noe som gjorde Nord-Dakota til den raskest voksende staten i USA. Denne veksten har nesten tatt igjen stagnasjonen, og dels nedgangen på 1900-tallet.[9]

De nye innvandrerne skiller seg fra den øvrige befolkningen ved at de gjennomgående er yngre (60% er mellom 21 og 40 år) og høyere utdannet (45% har college-utdannelse og ytterligere 35% har annen college-utdannelse og fagutdannelse). De nye innvandrerne har vist seg å være motivert mer av livsverdier enn av økonomiske motiver, og begunnelseer for å flytte til Nord-Dakota har vært ønske om et tryggere liv (58%), nærhet til slektninger (54%), lavere levekostander (48%) og naturkvaliteter (47%). Disse innbyggerne har viste seg å være en produktiv del av befolkningen som kompenserer for befolkningstapet på 1980-tallet.[10]

Etniske grupper[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Norskamerikanere i Dakota

I 2014 omtalte 89,1 % seg som hvite, (86,6 % eksklusive latinamerikanere) og indianere er den største minoritetsgruppen med 5,4%. Videre er det 2,1 % afroamerikanere, 1,3 % asiater, 0,1 % urbefolkning fra Hawaii, 0,5 % av annet etnisk opphav og 2,0 % av blandet etnisk opphav. Latinamerikanere utgjør 3,2% av befolkningen. I 2011 tilhørte 20,7 % av Nord-Dakotas befolkning under ett år en minoritetsgruppe.[11]

I 2009 var 47,2 % av tysk opprinnelse, 30,8 % norsk, 7,7 % irsk, 4,7% svensk, 4,1 % russisk, 4,1 % fransk og 3,9 % engelsk. Nord-Dakota har den høyeste prosentandelen nordmenn av alle statene i hele USA.[12]

Religion[rediger | rediger kilde]

Den hellige ånds katedral i Bismarck ble fullført i 1941, og er hovedsete til det katolske bispedømmet i byen.[13] Bygningen er i helstøpt betong og er den eneste katedralen i art deco-stil i USA.[14]

Nord-Dakota er den delstaten i USA som har flest kirkebygg og kirkesøk pr. innbygger.[15]

En undersøkelse i 2001 tydet på at av Nord-Dakotas innbyggere anså 35% seg på å være lutherske, og 30% var katolikker. Andre religiøse grupper var metodister (7%), baptister (6%), the Assemblies of God (3%), presytanere (1,27%),[16] og Jehovas vitner (1%). Medlemmer av andre kristne trosamfunn, eherunder andre protestantiske grupper og Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige utgjorde 3%, noe som brakte den samlede kristne befolkningen til å være 86%. Det ble beregnet at det var 920 muslimer og 730 jøder i staten 2000.[17] Tre prosent oppga «ingen religion» og 6% nektet å svare.[15]

Det største trosamfunnet var Den katolske kirke med 167 349 medlemmer, Den evangelisk-lutherske kirke med 163 209 medlemmer og den evangelsk.lutherske Missourisynoden med 22 003 medlemmer.[18]

Kjente personer født i Nord-Dakota[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Ole O. Moen (14. februar 2009). «North Dakota». Store norske leksikon. Besøkt 23. mars 2016. 
  2. ^ «GEOGRAPHIC CENTERS OF THE UNITED STATES». Innenriksdepartementet. Besøkt 24. mars 2016. 
  3. ^ «Facts and figures». infoplease.com. 
  4. ^ «Land and Water Area of States, 2000». Information Please. 2006. Besøkt 24. mars 2016. 
  5. ^ «Lake Sakakawea State Park History The Lake and Park». North Dakota Parks and Recreation Department. Besøkt 23. mars 2016. 
  6. ^ «American Fact Finder». US Census Bureau. Besøkt 23. mars 2016. 
  7. ^ «Dakota Territory». Archives - State Agencies - Dakota Territory Records. State Historical Society of North Dakota. Besøkt 23. mars 2016. 
  8. ^ Folketellinger 1910-2010
  9. ^ Jessica Holdman: «North Dakota population tops record 723,000», Bismarck Tribune, 30. desember 2013,
  10. ^ F. Larry Leistritz: «Characteristics of In-Migrants to the Northern Great Plains: Survey Results from Nebraska and North Dakota», Great Plains Research, Sept. 2001, Vol. 11 Issue 2, ss 275-299
  11. ^ «North Dakota, Quick Facts». US Census Bureau. Besøkt 23. mars 2016. 
  12. ^ «2010 Census: North Dakota Profile». United States Census Bureau. 2010. Besøkt 10. desember 2016. 
  13. ^ «Cathedral of the Holy Spirit». GCatholic.org. Besøkt 23. mars 2016. 
  14. ^ New Catholic Encyclopedia, Second Edition, 2. Washington, D.C.: The Catholic University of America. 2003. 
  15. ^ a b «American Religious Identification Survey». Exhibit 15. The Graduate Center, City University of New York. Arkivert fra originalen 13. september 2006. Besøkt 23. mars 2016. 
  16. ^ History. northernplainspresbytery.com
  17. ^ «North Dakota – Religions». City-data.com. Besøkt 23. mars 2016. 
  18. ^ «The Association of Religion Data Archives | State Membership Report». www.thearda.com. Besøkt 23. mars 2016. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]