Hopp til innhold

Bakken-formasjonen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Oljebrønner i Bakken-formasjonen.

Bakken-formasjonen er en geologisk formasjon fra sen devon til tidlig mississippium som fører mineralolje. Den omfatter rundt 520 000 km² under overflaten av Williston-bekkenet, som omfatter deler av Saskatchewan og Manitoba i Canada, og deler av Montana og Nord-Dakota i USA. Bakken-formasjonen ble for første gang beskrevet 1953 av geologen J. W. Nordquist og fikk navn etter Henry Bakken, en bonde med norske aner fra Tioga nordvest i Nord-Dakota, formasjonen ble oppdaget på hans grunn.[1][2]

Anvendelsen av hydraulisk oppsprekking og horisontal boreteknologi har siden 2000 forårsaket en boom i produksjonen i Bakken. Ved slutten av 2010 hadde oljeproduksjonen nådd 458 000 fat (72 800 m³) per dag, dette overstiger rørledningskapasiteten som kan transportere oljen ut av Bakken,[3] transporten har derfor blitt supplert med jernbane.[4]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ J. W. Nordquist: Mississippian stratigraphy of northern Montana.
  2. ^ Bakken Formation: Will it fuel Canada's oil industry?, 27.
  3. ^ «New Drilling Method Opens Vast U.S. Oil Fields». FoxNews.com. 7. april 2010. Besøkt 23. mars 2016. 
  4. ^ «Producers turn to railroads for shipping Bakken crude». Tulsa World. 28. januar 2011. Besøkt 23. mars 2016. 
Autoritetsdata