Fargo (Nord-Dakota)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Fargo
Fargo ND Downtown overview.jpg
Grunnlagt1871
TidssoneUTC-06:00
Retningsnummer701
Areal127,71 km²
Befolkning105 549 (2010)
Bef.tetthet826,44 innb./km²
Høyde over havet274 meter
NettsideNettside

Fargo
46°52′38″N 96°47′22″V

Gate i sentrum av Fargo

Fargo er en by i Nord-Dakota (North Dakota) i USA. Byen er administrasjonssete for Cass County, og befinner seg i regionen «The Red River Valley» («den røde elvs dal»). Det var 107 349 innbyggere ved folketellingen i 2011, hvilket gjør den til den største byen i Nord-Dakota. Fargo og byen Moorhead i Minnesota danner storbyen Fargo-Moorhead. Storbyen har et innbyggertall på omtrent 180 000 mennesker og omfatter et stort område av Cass County i sørøst Nord-Dakota og Clay County i nordvest Minnesota.

Befolkningen i Fargo nedstammer i stor utstrekning fra tyske og norske innvandrere.

Byen Fargo er veiskillet og økonomisk senter for en stor del av det østlige Nord-Dakota og det vestlige Minnesota. Fargo er sentrum for detaljhandel, fabrikasjon, helsetjenester og utdanning. Både Nord-Dakotas Statsuniversitet (North Dakota State University, NDSU) og Aakers handelsskole (Aakers Business College) finner du i Fargo. Lokalavisen heter «The Forum of Fargo-Moorhead» («Fargo-Moorheads Forum»). Byens motto er: «Porten til Vesten».

Hector internasjonale lufthavn ligger 5 km nordvest for sentrum av byen.

Fargos vennskapsbyer er Hamar og Vimmerby.

Historie[rediger | rediger kilde]

Stedet der Fargo ligger i dag var et stoppested for dampskipene som kom ned «den røde elv» på 1870- og 1880-tallet. Byen het opprinnelig Centralia, men ble senere omdøpt til Fargo til ære for direktøren i «Northern Pacific Railway» og grunnleggeren av «Wells Fargo Express Company», William Fargo. Byen ble grunnlagt i 1871. Byen blomstret etter at jernbanen kom, og ble kjent som «Porten til Vesten».

I 1893 ble byen herjet av en voldsom brann som ødela 31 kvartaler i sentrum av byen. Men det ødelagte ble lynraskt erstattet, og innen det var gått ett år var det oppført 246 nye bygninger. Et par år før, i 1890, var North Dakota State Agricultural College blitt grunnlagt; dette ble i 1960 opgradert til universitet som North Dakota State University.

Tornadoen i 1957

Med oppfinnelsen af bilen blomstret bilproduksjonen, og også i Fargo fantes det i begynnelsen av 1800-tallet bilproduksjon. Byens blomstring fant for alvor sted i årene etter annen verdenskrig, da man begynte å tale om Fargo-Moorhead. En voldsom tornado i 1957 herjet en del ag det nordlige Fargo, men betød kun en midlertidig stans i byens utvikling, som med anleggelsen av to interstate-veier fikk bedre transportmuligheter og dermed bedre adgang til handel og annet samkvem med andre byer mot sør og vest. Anleggelsen i 1972 av et stort butikksenter der de to interstate-veier krysser hverandre, har medført at meget handel etterhvert er flyttet fra byens sentrum mot sørvest.

Senere opprettet en rekke store virksomheter betydelige avdelinger i Fargo, for eksempel Microsoft og Nokia. Det har hatt en positiv innflydelse på sysselsettingen, og arbeidsløshersandelen i Fargo-Moorhead har siden slutten av 1990-årene vært en av de laveste blant de større byområder i USA. Sammen med en ganske lav kriminalitet og overkommelige boligpriser har det fått magasinet Money til gjentagne ganger å nevne Fargo blant de mest attraktive byer i landet, blant annet som nummer tre i 2009 på listen over de mindre storbyer egnet for å starte nye virksomheter i.[1]

Demografi[rediger | rediger kilde]

Befolkningsutviklingen i Fargo
År Innbyggere
1880
  
2 693
1890
  
5 664
1900
  
9 589
1910
  
14 331
1920
  
21 961
1930
  
28 619
1940
  
32 580
1950
  
38 256
1960
  
46 662
1970
  
53 365
1980
  
61 383
1990
  
74 111
2000
  
90 599
2010
  
105 549
Kilde:[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]