Mandan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Mandanby omkring 1833. Malt av George Catlin.
En rekonstruert mandanby.
Hidatsa, Mandan og arikaras utbredelsesområde. (Grønt = tradisjonelle territorier. Orange = moderne reservater.)
Shakóka («mynte»), ung mandankvinne. Et av Catlins mest kjente portretter, 1832

Mandaner, egentlig Ruwangkaki («mennesker») er et siouxspråklig nordamerikansk indianerfolk. Navnet er en engelsk form av Mawatana, som var de språklig beslektede dakotaindianernes navn på stammen.

Ved folketellingen i 2000 rapportert 1.303 mennesker at de regnet seg helt eller delvis som mandaner.[1]

Historie[rediger | rediger kilde]

Migrasjon vestover[rediger | rediger kilde]

Mandan som primært var jordbrukere og jegere (også kommersiell pelsjakt) vandret på 1600-tallet fra sine eldste kjente områder ved Ohiofloden til Missourifloden og slo seg ned ved bielvene Knife River og Heart River der deres første belagte kontakt med de hvite (fransk-kanadiere) fant sted i 1738. Møtet var fredelig og resulterte i langvarige handelsforbindelser med de hvite.

Konflikter[rediger | rediger kilde]

Kontaktene med omboende stammer var derimot mindre fredsomme, ikke minst grunnet konkurranse om den lukrative handelen. Fortellinger om harde strider mot assiniboiner og lakotasiouxer utgjlr en stor del av stammens historiske legendforråd. Maleren George Catlin, som i 1830-årene tilbragte noen måneder hos mandanene beskriver kråkeindianernes krigstog mot mandanrne. Trusselen ble avverget den gang ved at mandanstammens krigshøvding Mato topa («fire bjørner») gikk med på å avgjøre krigen med en tvekamp mot kråkeindianernes krigshøvding. Mato topa ble hardt skadet men klarte å drepe sin motstander, og kråkeindianerne dro hjem.

Kopperepidemier[rediger | rediger kilde]

Årene 1837-38 ble mandanstammen rammen av den verste kopperepidemien i en lang serie av slike som allerede da hadde redusert antall mandanbyer fra ni til to. I følge Catlin overlevde bare 37 av ca 2000 indianere i den mandanby som han hadde besøkt. Totalt beregnes bare omkring 125 mandanindianer å ha overlevd epidemien. Den gjenstående flokk slo seg i 1845 permanent sammen med en annen stamme, hidatsaene, med vilken de allerede på 1700-tallet hadde knyttet allianse for å kunne avverge trusseleh fra lakotasiouxene som hade begynt å trekke vestover. Sammen flyttet de nordover til et nytt bosted ved Missourifloden, der i 1862 en tredje hardt rammet gruppe, arikarastammen, sluttet seg til unionen som består enn i dag. Unionen ble formalisert i 1934 også av USAs regjering med Indian Reorganization Act som administrativt sammenslo de tre stammer under betegnelsen Mandan, Hidatsa, and Arikara Nation.

Sosiale strukturer[rediger | rediger kilde]

Mandansamfunnet hadde visse trekk av matriarkat, blan tannet bsar det kvinnene som bygde og eide deres store jordhus og til dem hørrede havermed nytteplanter. Husene, for normalt 30-40 personer, gikk i arv i kvinnelinjen. Stammens inndeling i 13 selskap («bands») utgikk deremit fra mennene, nærmere bestemt stammens særskilt fremgangsrike jegere. Dennn inndeling i jaktlag forveksles ofte med den klanindeling som styrte ekteskap og andre sosiale sammenhenger. Trolig har denne forveksling et samband med at den nært beslektede hidatsagruppen awatixa hadde 13 klaner, mens mandanerna bare hadde fire.

Språket[rediger | rediger kilde]

Mandanspråket er sterkt utrydningstruet, bare seks talere gjenstod i 1999. Samtlige seks var genuint tospråklige hidatsaer. Catlin noterte allerede i 1830-årene at blandede ekteskap mellom de to stammene var svært vanlige og at så godt som alle mandaner alt da kunne sinw alliertes språk flytende og vice versa.

En merkelig miasforståelse er at mandanspråket har et slektskap med walisisk. Dette skyldes at Catlin skrev i et brev om en håndfull walisiske pronomen som han syntes lignet på noen nært beslektede prefikser i mandanspråket. Noe samband eller slektskap mellom språkene finnes ikke.

Ritualer[rediger | rediger kilde]

Mandanernas okipa-seremoni. Malt av George Catlin.

En av stammens ritualer (okipa) er blitt kjent for etterverdenen gjennom A man called horse, der riten portretteres av Richard Harris. Den innebar at frivillige krigere ble heist opp i luften med rep som var festet til beinbiter som i sin tur var stukket inn i bryst- eller ryggmuskulaturen. Meningen med den plagsomme seremonien var å lokke bison til stammen som ikke bedrev aktiv jakt på den.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Census 2000 PHC-T-18. American Indian and Alaska Native Tribes in the United States: 2000 http://www.census.gov/population/cen2000/phc-t18/tab001.pdf 2010-04-02

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Martha Warren Beckwith: Mandan-Hidatsa myths and ceremonies (New York 1937).
  • Alfred W. Bowers: Mandan social and ceremonial organization (University of Chicago Press 1950).
  • George Catlin: Letters and notes on the North American Indians (New York 1975).
    • Översättning av originalupplagan: Nord-Amerikas indianer och de, under ett åttaårigt vistande bland de vildaste af deras stammar, upplefvade äfventyr och öden (Stockholm 1846-48).
  • Edward Kennard: "Mandan grammar" i International journal of American linguistics Vol 9 (1936).
  • W. Raymond Wood & Thomas D. Thiessen (red): Early fur trade on the Northern Plains. Canadian traders among the Mandan and Hidatsa Indians, 1738-1818 (University of Oklahoma Press 1985).
  • W. Raymond Wood: An interpretation of Mandan culture history (Washington, 1967).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Category:Mandan – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons