Mandan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Mandanby omkring 1833. Malt av George Catlin.
En rekonstruert mandanby.
Hidatsa, Mandan og arikaras utbredelsesområde. (Grønt = tradisjonelle territorier. Orange = moderne reservater.)
Shakóka («mynte»), ung mandankvinne. Et av Catlins mest kjente portretter, 1832

Mandaner, egentlig ruwangkaki («mennesker») er et siouxspråklig nordamerikansk indianerfolk. Navnet er en engelsk form av Mawatana, som var de språklig beslektede dakotaindianernes navn på stammen.

Ved folketellingen i 2000 rapportert 1.303 mennesker at de regnet seg helt eller delvis som mandaner.[1]

Historie[rediger | rediger kilde]

Migrasjon vestover[rediger | rediger kilde]

Mandanene, som primært var jordbrukere og jegere (også kommersiell pelsjakt), vandret på 1600-tallet fra sine eldste kjente områder ved Ohiofloden til Missourifloden og slo seg ned ved bielvene Knife River og Heart River der deres første belagte kontakt med de hvite (fransk-kanadiere) fant sted i 1738.[trenger referanse] Møtet var fredelig og resulterte i langvarige handelsforbindelser med de hvite.

Konflikter[rediger | rediger kilde]

Kontaktene med omkringboende stammene var derimot mindre fredelige, ikke minst grunnet konkurranse om den lukrative handelen.[trenger referanse] Fortellinger om harde strider mot assiniboiner og lakotasiouxer utgjør en stor del av stammens historiske legendeforråd.[trenger referanse]

Maleren George Catlin, som i 1830-årene tilbrakte noen måneder hos mandanene beskriver kråkeindianernes krigstog mot mandanene.[trenger referanse] Trusselen ble avverget den gang ved at mandanstammens krigshøvding Mato topa («fire bjørner») gikk med på å avgjøre krigen med en tvekamp mot kråkeindianernes krigshøvding. Mato topa ble hardt skadet men klarte å drepe sin motstander, og kråkeindianerne dro hjem.

Kopperepidemier[rediger | rediger kilde]

I årene 1837–1838 ble mandanstammen rammen av den verste kopperepidemien i en lang serie av slike som allerede da hadde redusert antall mandanbyer fra ni til to.[trenger referanse] Ifølge Catlin overlevde bare 37 av ca 2000 indianere i mandanbyen som han hadde besøkt.[trenger referanse] Totalt beregnes bare omkring 125 mandanindianere å ha overlevd epidemien.[trenger referanse]

Den gjenstående flokken slo seg i 1845 permanent sammen med en annen stamme, hidatsaene, med hvilken de allerede på 1700-tallet hadde knyttet allianse for å kunne avverge trusselen fra lakotasiouxene som hadde begynt å trekke vestover.[trenger referanse] Sammen flyttet de nordover til et nytt bosted ved Missourifloden, der i 1862 en tredje hardt rammet gruppe, arikarastammen, sluttet seg til unionen som består enn i dag.[trenger referanse] Unionen ble formalisert i 1934 også av USAs regjering med Indian Reorganization Act som administrativt sammenslo de tre stammer under betegnelsen Mandan, Hidatsa, and Arikara Nation.

Sosiale strukturer[rediger | rediger kilde]

Mandansamfunnet hadde visse trekk av matriarkat, blant annet var det kvinnene som bygde og eide store jordhus og tilhørede hager med nytteplanter.[trenger referanse] Husene, for normalt 30-40 personer, gikk i arv i kvinnelinjen.[trenger referanse]

Stammens inndeling i 13 selskap («bands») utgikk dereimot fra mennene, nærmere bestemt stammens særskilt fremgangsrike jegere.[trenger referanse] Denne inndelingen i jaktlag forveksles ofte med den klaninndeling som styrte ekteskap og andre sosiale sammenhenger.[trenger referanse] Trolig har denne forvekslingen forbindelse med at den nært beslektede hidatsagruppen awatixa hadde 13 klaner, mens mandanene bare hadde fire.[trenger referanse]

Språket[rediger | rediger kilde]

Mandanspråket er sterkt utrydningstruet, bare seks talere gjenstod i 1999.[trenger referanse] Samtlige seks var genuint tospråklige hidatsaer. Catlin noterte allerede i 1830-årene at blandede ekteskap mellom de to stammene var svært vanlige og at så godt som alle mandaner alt da kunne sinw alliertes språk flytende og vice versa.[trenger referanse]

Det er en misforståelse at mandanspråket har et slektskap med walisisk.[trenger referanse] Misforståelsen skyldes at Catlin skrev i et brev om en håndfull walisiske pronomen som han syntes lignet på noen nært beslektede prefikser i mandanspråket.[trenger referanse] Noe forbindelse eller slektskap mellom språkene finnes ikke.

Ritualer[rediger | rediger kilde]

Mandanernas okipa-seremoni. Malt av George Catlin.

En av stammens ritualer (okipa) er blitt kjent for etterverdenen gjennom A man called horse, der riten portretteres av Richard Harris. Den innebar at frivillige krigere ble heist opp i luften med rep som var festet til beinbiter som i sin tur var stukket inn i bryst- eller ryggmuskulaturen. Meningen med den plagsomme seremonien var å lokke bison til stammen som ikke bedrev aktiv jakt på den.[trenger referanse]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Census 2000 PHC-T-18. American Indian and Alaska Native Tribes in the United States: 2000 http://www.census.gov/population/cen2000/phc-t18/tab001.pdf 2010-04-02

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Martha Warren Beckwith: Mandan-Hidatsa myths and ceremonies (New York 1937).
  • Alfred W. Bowers: Mandan social and ceremonial organization (University of Chicago Press 1950).
  • George Catlin: Letters and notes on the North American Indians (New York 1975).
    • Översättning av originalupplagan: Nord-Amerikas indianer och de, under ett åttaårigt vistande bland de vildaste af deras stammar, upplefvade äfventyr och öden (Stockholm 1846-48).
  • Edward Kennard: "Mandan grammar" i International journal of American linguistics Vol 9 (1936).
  • W. Raymond Wood & Thomas D. Thiessen (red): Early fur trade on the Northern Plains. Canadian traders among the Mandan and Hidatsa Indians, 1738-1818 (University of Oklahoma Press 1985).
  • W. Raymond Wood: An interpretation of Mandan culture history (Washington, 1967).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Category:Mandan – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons