Nord-Dakotas historie

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Norsk immigrantfamilie ved torvhusetprærien i Nord-Dakota 1898. Motivet har dannet grunnlag for frimerker både i USA og Norge.
1812: Louisiana-territoriet omdøpt til Missouri-territoriet
1861: Dakota-territoriet etablert
1889: Nord-Dakota blir delstat

Nord-Dakota ble først befolket, sammen med den omliggende området av urbefolkningsgrupper for flere tusen år siden. De første europeerne begynte å utforske området på 1700-tallet og etablerte da en viss handel med urbefolkningen, men bare i begrenset grad.

Tidlig historie[rediger | rediger kilde]

La Vérendrye var den første europeeren som utforsket området. Han besøkte mandanindianerne rundt 1738 og ble forbauset over deres utviklingsnivå. Begrenset europeisk handel fulgte utover 1700-tallet.[1]

Særlig Mandan-landsbyene ble viktige utfra dere plassering og at de var såpass stabile. Deres beliggenhet i de nordligste områdene fra Missouri-elven ga dem også adgang til Hudsonbukta-området og ble slik den raskeste adgangen til både franske og britiske handelsmenn. I tillegg var den verdifulle flinten fra Knife-elven utvinnet ikke langt fra landsbyene.

Dakota-territoriet[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Dakota-territoriet

Dakota-territoriet ble en benevnelse for det territoriet som USA administrerte i årene 1861 til 1889. Territoriet besto av de nordligste områdene som ble ervervet av USA fra Fransk Louisiana ved Louisiana-kjøpet i 1803, samt den sørligste delen av Rupert's Land, som ble kjøpt i 1818. Navnet henviser til Dakota-grenen av Sioux-folkene som befolket området på denne tiden. Det meste av Dakota-territoriet var tidligere en del av Minnesota og Nebraska territoriene.

Dakota-territoriet ble delt i de to statene Nord-Dakota og Sør-Dakota 2. november 1889.[2]

Innvandring[rediger | rediger kilde]

Utviklingen av jernbanenettet i regi av Northern Pacific Railway og Great Northern Railway avgjørende for at europeiske settlere etablerte seg i området. Disse var hovedsakelig av tysk, herunder en stor andel volgatyskere, og skandinavisk bakgrunn og kom fra midten av 1800-tallet, og var et av hovedområdene for norsk innvandring.[3] For å tiltrekke seg immigranter distribuerte delstatsmyndighetene pamfletter og avisartikler og fremhevet «Myth of North Dakota» («myten om Nord-Dakota»). Denne fremmet forestillingen om mulighetens land, gjennom hard arbeid kunne man nå «den amerikanske drømmen» og et område med gode og rettferdige mennesker.[4]

Nord-Dakotas økonomi har siden vært dominert av produksjon av landbruksprodukter, som hvete, lin og kvegdrift, men tørkeår og den store depresjonen på 1930-tallet førte til nedgang i folketallet.[3] Senere har også nedgangen i landbruket i USA har medført at tidligere store landbruksområder i staten har hatt befolkningsnedgang.

2000-tallet[rediger | rediger kilde]

Først på 2000-tallet har delstaten igjen hatt befolkningsvekst, mye på grunn av oljeforekomster i Bakken-formasjonen i de vestlige delene av delstaten. I 2013 ble det registrert en rekordhøy befolkning i delstaten på 723 393 innbyggere, noe som gjorde Nord-Dakota til den raskest voksende staten i USA. Denne veksten har nesten tatt igjen nedgangen fra 1900-tallet.[5]

De nye innvandrerne skiller seg fra den øvrige befolkningen ved at de gjennomgående er yngre (60% er mellom 21 og 40 år) og høyere utdannet (45% har college-utdannelse og ytterligere 35% har annen college-utdannelse og fagutdannelse). De nye innvandrerne har vist seg å være motivert mer av livsverdier enn av økonomiske motiver, og begrunnelser for å flytte til Nord-Dakota har vært ønske om et tryggere liv (58%), nærhet til slektninger (54%), lavere levekostnader (48%) og naturkvaliteter (47%). Disse innbyggerne har viste seg å være en produktiv del av befolkningen som kompenserer for befolkningstapet på 1980-tallet.[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Russell Reid: «Verendrye's Journey to North Dakota in 1738», North Dakota History, 1965, Vol. 32 Issue 2, ss 117-129
  2. ^ «Dakota Territory». Archives - State Agencies - Dakota Territory Records. State Historical Society of North Dakota. Besøkt 21. mars 2016. 
  3. ^ a b Ole O. Moen (14. februar 2009). «North Dakota». Store norske leksikon. Besøkt 22. mars 2016. 
  4. ^ Warren A. Henke: «Imagery, Immigration and the Myth of North Dakota, 1890-1933», i North Dakota History, 1971, Vol. 38 Issue 4, ss. 412-491
  5. ^ Jessica Holdman: «North Dakota population tops record 723,000», The Bismarck Tribune, 30. desember 2013,
  6. ^ F. Larry Leistritz: «Characteristics of In-Migrants to the Northern Great Plains: Survey Results from Nebraska and North Dakota», Great Plains Research, Sept. 2001, Vol. 11 Issue 2, ss 275-299

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Benson, Bjorn, Hampsten, Elizabeth og Sweney, Kathryn, (red.): Day In, Day Out: Women's Lives in North Dakota. (1988). 326 sider
  • Johan Bojer: Vår egen stamme første gang utgitt 1925, De norske bokklubbene, 1977: ISBN 978-82-525-0520-7, 1927-utgaven på bokhylla.no
  • Maximilian, Prince of Wied. Travels in the Interior of North America in the rears 1832 to 1834 (Vols. XXII-XXIV av «Early Western Travels, 1748-1846», red av Reuben Gold Thwaites; 1905–1906). Maximilian oppholdt seg vinteren 1833-1834 på Fort Clark.
  • Meek, Martha og Jay Meek, (red.). Prairie Volcano: An Anthology of North Dakota Writing. (1995), korte arbeider av 50 nålevende forfattere
  • Raaen, Aagot: Grass of the Earth (1950) fortelling om en norsk familie i 1880-årene
  • University of North Dakota, Bureau of Governmental Affairs (red.): A Compilation of North Dakota Political Party Platforms, 1884-1978. (1979). 388 sider
  • Wishart, David J. (red.): Encyclopedia of the Great Plains, University of Nebraska Press, 2004, ISBN 0-8032-4787-7. Full tekst på nettet, 900 sider av faglitteratur
  • Woiwode, Larry: Beyond the Bedroom Wall: A Family Album (1975), roman om oppvekst i Nord-Dakota
  • North Dakota: A Guide to the Northern Prairie State (andre utgave 1950), guide til Nord-Dakota nettutgave
  • Young, Carrie: Prairie Cooks: Glorified Rice, Three-Day Buns, and Other Reminiscences. (1993), 136 sider