Johan Georg Alexius Ræder

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Johan Georg Alexius Ræder
Født23. april 1905
Død23. mai 1981 (76 år)
Barn Peter Nicolay Ræder
Beskjeftigelse Diplomat
Nasjonalitet Norge

Johan Georg Alexius Ræder (født 23. april 1905 i Kristiania, død 23. mai 1981 i Oslo) var en norsk diplomat.

Etter examen artium 1923 og cand.jur. 1927 var han dommerfullmektig ett år, før han i 1928 ble ansatt i Utenriksdepartementet. I tiden 1929–31 var han attasje i Paris og i 1932 sekretær ved generalkonsulatet i London. Fra 1933 til 1940 var han tilbake i Kristiania, før han 1940–45 var handelsråd ved legasjonen i London der han møtte diplomaten Gudrun Martius som han giftet seg med i 1940. Ræder og familien returnerte i 1945 med «Andes» sammen med resten av legasjonen.[1] Fra 1945 til 1948 var han ekspedisjonssjef ved handelspolitisk avdeling i Utenriksdepartementet.[2]

Han var minister og sendemann til Brussel og Luxembourg 1949–51, ekspedisjonssjef i Utenriksdepartementets politiske avdeling 1951–53, sendemann til Madrid 1953 (ambassadør fra 1957), utenriksråd fra 1958 til 1965, og ambassadør ved Norges ambassade i Roma fra 1965 med ansvar for Aten og (siden 1969) også Malta. Han avsluttet sitt virke i Roma i 1973.

Johan Ræder mottok en lang rekke norske og internasjonale ordener.[3] Blant annet overrakte Franco ham et storkors i 1958, da han hadde avsluttet sitt virke i Madrid.

Hans foreldre var major Nicolay Caspary Ræder (1870–1921) og Johanne Elisabeth Nicolaysen (1875–1940). Johan Georg Alexius giftet seg i London i 1940, med Gudrun Dorothea Martius (1908–1998). Hun var datter av dr.phil. Ancus Rudolf Martius (1875–1947) fra Berlin og konsuldatter Dorothea Robertson (1878–1948) fra Hammerfest som ble gift 1904 i Göttingen (skilt i 1913).[4] (Dorotheas bror var konsul Charles Robertson.) Gudrun var i 1940 blitt tilsatt som sekretær II ved Norges ambassade i London og hennes søster Ingrid Martius ble også tilsatt der ved legasjonen like etter. Gudrun var den første kvinne i norsk diplomatisk tjeneste, etter at Stortinget 24. juni 1938 vedtok en lov som tillot dette. Hun utga De uunnværlige flinke i 1975 som omhandlet tiden i London.[1]

Johan og Gudrun var foreldre til diplomaten Peter Nicolay Ræder (født i London i 1943).

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gudrun Ræder (1975). De uunnværlige flinke. Gyldendal.  [181 sider]
  2. ^ «Ræder, Johan Georg Alexius». Hvem er hvem (1948). 
  3. ^ «Ræder, Johan Georg Alexius». Hvem er hvem (1973). 
  4. ^ «Dorothea Robertson». Brynjulf Langballe (slektsdatabase).