Signe Scheel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Signe Scheel
SigneScheel-1860-1942.JPG
Født23. november 1860
Hamar
Død15. desember 1942 (82 år)
Oslo
Søsken Herman Scheel
Beskjeftigelse Kunstmaler
Nasjonalitet Norge

Signe Scheel (født 23. november 1860Hamar, død 15. desember 1942 i Oslo) var en norsk maler, kjent for portretter og fine lyssettinger.[1]

Oppvekst[rediger | rediger kilde]

Hun var datter av sorenskriver Johan Christian Ræder Scheel (1823–1898) og Christiane Marie Mathilde Bay (1831–1913). Broren Herman Scheel (1859–1956) ble jurist og justisminister. Søstera Alfhild (1862–1953) ble gift med historikeren Absalon Taranger. Signe Scheel flyttet med familien til Kristiania i 1866 og til KappØstre Toten i 1877, der faren fikk jobb som sorenskriver.

Studier i Berlin og Paris[rediger | rediger kilde]

Faren kjente maleren Hans Gude (1825–1903) som likte det Signe laget, og i 1881 startet hun på skole hos maleren Christian Krohg som anbefalte henne å reise til Berlin for å lære hos Krohgs læremester Karl Gussow (1843–1917). Et par år der nede, og hun debuterte på Høstutstillingen i 1884 med «Fru Fredrikke Lütken» av 1883, som var hennes søster (1854–1940) gift med overrettssakfører Oscar Lütken. Etter å ha mottatt Finnes legat gjennomgikk Signe skolering 1885–1887 hos dameklassen i «Sandvika-skolen» til Krohg, Hans Heyerdahl og Erik Werenskiold, studerte hun i København og var med tremenningen Ane Thiele. Så fulgte tur til Paris i 1888 sammen med malervenninnene Marie Tannæs og Ingrid Dahl, hun gikk på Académie Colarossi og lærte hos Pierre Puvis de Chavannes. På høsten dro hun til København og malte «Psycho» med kjærlighetsguden Amor.[2]

Italia og Kristianiatiden[rediger | rediger kilde]

Utover 1890-tallet gikk det mer i religiøse motiv og en og annen tur på kontinentet.[2] Mens hun var i et kloster utenfor Firenze i 1900, tok hun fatt på «Herrens tjenerinne» som handler om en blek ung pike i lysets land. Hun hadde nemlig efter farens død 1898 tilbrakt måneder i Italia. Skrivergården ble solgt og Signe valgte å flytte til søsteren Nanna Scheel (1857–1922) som fra 1898 hadde drevet frøken Scheels skole, i dag Slemdal skole.

Det var Gustav Vigeland og Harriet Backer som fikk Nasjonalgalleriet til i 1907 å kjøpe inn hennes «Gamle hus i Rotenburg». På 75-årsdagen arrangerte Henrik Sørensen (1882–1962) en utstilling av Signe Scheels maleri.[3] Hennes siste maleri var «Hustak, Firenze» fra 1927, og hun henger da også på veggen i Norges ambassade i Roma, såvel som i Kunstnernes Hus til jubiléet i 1960.[4]

Skrivergården på Kapp[rediger | rediger kilde]

Skrivergården på Kapp.

På Toten bodde familien på gården Undesløs, i en herskapelig bolig som på folkemunne bare ble kalt «Skrivergården» fordi faren var sorenskriver.[5] Signe Scheel malte flere bilder fra Undesløs. Gårdsplassen og den sølvgrå husveggen er bakgrunnen for maleriet «Trappen» fra 1888. Dette maleriet med moren og to søstre sittende utenfor Undesløs en sommerdag er et høydepunkt i Signe Scheels produksjon. Bildet ble malt etter et kort opphold i Paris, våren samme året, der det er sannsynlig at hun har sett bilder av impresjonister som Monet.[6]

I 2011 ble Signe spilt av Elisabeth Hagli Aars i forestillingen «Storm og Silke» av Elin TinholtBillerud gård, i dag Peder Balke-senteret. Forestillingen innledet virksomheten til det nyopprettede Teater Innlandet. I forestillingen lot dramatiker Tinholt den unge Signe Scheel møte den aldrende og syke maleren Peder Balke i salen på Billerud hvor veggene i sin tid var blitt dekorert med Balkes store veggmalerier. Billerud gård ligger like ved Skrivergården på Kapp.[7]

I oktober 2017 ble forøvrig Signe Scheel-salen åpnet av stortingspresident Olemic Thommessen,[8] som Steinar Wangensteen Næss har restaurert siden han kjøpte den i 2004 fra Østre Toten kommune.[9]

Malerier av Signe Scheel[rediger | rediger kilde]

Maler Marie Tannæs, 1892

Hun laget rundt 130 malerier. Noen av disse er:[1]

  • Fru Fredrikke Lütken, Høstutstillingen 1884, privat eie
  • Maleri av Hans Gude, 1884, privat eie
  • Lysstudie, 1884, Nasjonalgalleriet
  • Halvakt, 1886
  • Lesende pike, Høstutstillingen 1886, Nasjonalgalleriet
  • Psyko, 1888, NG
  • Lindevangen, Frederiksberg, 1888, kunsthistorisk museum i Randers
  • Skrivergården Undesløs (også kalt På trappen), 1888, Nasjonalgalleriet
  • Sara Scheel, 1889, Nasjonalgalleriet
  • Helga Ring Reusch, 1890, 2 stykk i Nasjonalgalleriet
  • Potetkjøring, 1892, Nasjonalgalleriet
  • Marie Tannæs, 1892, Oslo bymuseum
  • Leselesing, 1893, Toten museum
  • Tora Scheel, kunstnerinnens søster, 1895, Nasjonalgalleriet
  • Gumma i gungstol, 1896, Göteborgs Konstmuseum
  • Herrens tjenerinne, 1896–1902, Nasjonalgalleriet
  • Valborg Nicolaisen, søster, 1899, Nasjnalgalleriet
  • Kunstnerinnens mor, 1903, privat eie
  • Gamle hus i Rothenburg, 1905, Nasjonalgalleriet, innkjøpt i mars 1907 av Nasjonalgalleriet for 400 kroner.[7]
  • Marias besøk hos Elisabeth, 1906, TKM
  • Dame i lysegrått sjal, 1909, privat eie
  • Selvportrett, 1909, privat eie
  • Profil ved vinduet, Lilli Scheel, 1914, Nasjonalgalleriet
  • Tegning av Hans Ødegaard, i VG i oktober 1914
  • Selvportrett, 1916, Nasjonalgalleriet
  • Ung kvinne i interiør, 1917, LKM
  • Blomster ved vinduet, 1923, Nasjonalgalleriet (kjøpt 1937)
  • Blomster i vase, 1924, privat eie
  • Selvportrett, 1924, privat eie
  • H.r.just. Herman Carsten Johannes Scheel (bror), 1925, Høyesterett i Oslo
  • Hustak i Firenze, 1927, Nasjonalgalleriet
  • Profil mot vinduet

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Anne Aaserud, utdypende artikkel om Signe Scheel i Store norske leksikon.
  2. ^ a b Signe Scheel i Norsk kunstnerleksikon.
  3. ^ En lengre utredning med bilder og fotografi av kunstneren er å finne på rosemalt.no
  4. ^ Johan Fredrik Michelet i Minneutstilling for Signe Scheel fra VG den 29. november 1960.
  5. ^ Undesløs (Østre Toten) fra lokalhistoriewiki.no, sist lest den 18. juni 2018.
  6. ^ Wichstrøm, Anna (1997). Kvinneliv, kunstnerliv. Kvinnlige malere i Norge før 1900. Oslo: Gyldendal. s. 125. ISBN 82-05-30519-6. 
  7. ^ a b Sart Scheel fra Skrivergarden i Oppland Arbeiderblad, den 3. september 2011.
  8. ^ At det var Olemic er nevnt i Hedrer innenlandsmaler fra NRK den 21. september 2017.
  9. ^ Ny attraksjon på Toten i Oppland Arbeiderblad (betal).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]