Arne Scheel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Arne Scheel
Foto ved Sturlason (1940) av Arne Scheel.jpg
Født11. januar 1872
Død15. august 1943 (71 år)
Beskjeftigelse Diplomat
Nasjonalitet Norge

Arne Scheel (født 11. januar 1872 i Kristiania, død 15. august 1943 samme sted) var en norsk diplomat, kjent fra sin tid som sendemann og doyen til et gryende nasjonalsosialistisk Tyskland.[1] Etter examen artium fra Kristiania katedralskole i 1890 og cand.jur. i 1895 fikk han sekretærjobb ved det svensk-norske generalkonsulatet i Hamburg. Fra 1899 var han tilbake i Kristiania for å jobbe i Indredepartementet sin avdeling for utenriks, og ble i 1901 forfremmet til byråsjef. Et konsulatstipend hadde han også hatt. Etter unionsoppløsningen i 1905 fikk han jobb i det nyopprettede Utenriksdepartementet som dets første og i flere år eneste ekspedisjonssjef, med ansvar for å bygge opp utenrikstjenesten. Han ble gift 1909 i Paris med Maria Mathilde (Lala) Smith (1885–1951), som forøvrig var søster til diplomaten Christopher Fürst Smith. De fikk sønnen Arne Scheel (1914–1986)[2] som også ble ekspedisjonssjef (1963).[3] Her hadde Arne det øverste administrative ansvar frem til 1916, da han ble generalkonsul i Melbourne. Dette lå på den andre siden av jordkloden og han tok ikke jobben, heller ikke stillingen som amtmann i Nedenes amt. I stedet ville han heller være sendemann ved legasjonen i Roma der han var fra 1917 til 1921. Så ble han tilbudt sendemanns-jobben til legasjonen i Stockholm, hvilket han også avslo med den begrunnelse at lønnen var for dårlig, og fikk i stedet legasjonen i Berlin med sideakkreditering til Wien, og fra 1923, endog Budapest.

Scheel kom ikke godt overens med utenriksminister Halvdan Koht. I 1938 sendte Scheel en henvendelse til Stortinget med ønske at Koht burde stilles for riksrett, men stortingspresident C.J. Hambro fikk overtalt Scheel til ikke å gå videre med saken.[4]

I begynnelsen av april 1940 sendte Scheel en rekke rapporter hjem til Norge om innlasting av tropper i Stettin – som senere viste seg å være den tyske invasjonsstyrken som angrep Danmark og Norge. 7. april sendte Scheel rapport om at tyske troppetransportskip hadde forlatt Stettin på vei vestover.[5] Scheel som hadde sittet i Berlin fra 1921, ble kastet ut av Berlin med sin legasjon den 19. april 1940, etter kongen og regjeringens proklamasjon om at de hadde valgt å kjempe for sine politiske liv dagen før. Scheel og legasjonen returnerte til Norge per tog.[6] Han døde tre år etter.[7]

Scheel var sønn av lege Axel Christen Scheel (1837–1900) og Valborg Rørdam (1847–1893). Broren het Olaf Scheel (1875–1942) og var lege som forsket på BCG-vaksine. Arne giftet seg i 1909 i Paris med ei som het Maria Mathilde (Lala) Smith (1885–1951), datter av trelasthandleren i Arendal Christopher S. (1853-1929), som forlot Norge og ble skogeier i Boulogneskogen (Bois de Boulogne) og entreprenør i Monte-Carlo, Monaco, og Mélanie Berthe Carroy (1858-1929), om hvem det kun vites, at hun bodde i Avenue Foch, altså datter av NN.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Scheel, Arne i Hvem er Hvem 1930.
  2. ^ Odd Ivar Biller, Arne Scheel, nekrolog i Aftenpostens morgenutgave den 1. august 1986.
  3. ^ Scheel, Arne fra Hvem er Hvem 1973.
  4. ^ C.J. Hambro (1885–1964) (1947). Historisk supplement. Oslo: Aschehoug. s. 75. 
  5. ^ Undersøkelseskommisjonen, side 85–89
  6. ^ Hans tyveårige tjeneste i det stadig mer nasjonalistiske Tyskland og Berlin er utredet av ambassadør Reginald Norby (1934–2012) i en utdypende biografisk artikkel i Norsk biografisk leksikon.
  7. ^ Ifølge gravferdsetaten i Oslo.

Litteratur[rediger | rediger kilde]