Erling Sundt Bent
| Erling Sundt Bent | |||
|---|---|---|---|
| Født | 16. juli 1894 | ||
| Død | 1955 | ||
| Embete |
| ||
| Søsken | Margaret Bent | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Erling Sundt Bent (født 16. juli 1894 i Kristiania, død 1955) var en norsk diplomat.[1]
Han var sønn av skipsreder Didrik Severin Meier (1852–1917) fra Brevik og Inga Vilhelmine Sundt (1869–1912) fra Moss. De bodde i Inkognitogata 12 som senere huset ambassaden til landet Colombia.[2][3] Erling giftet seg i 1928 med godseierdatter Sofie Langerud (1904). Søstera Margaret Bent (1903–1984) ble billedhugger og var en tid gift med ambassadør Christian Prahl Reusch (1900–1987).[4]
Efter examen artium 1912 tok han diplomeksamen i sosialøkonomi fra Oxford University i 1914. Han jobbet i utenriksen fra 1921 og fikk i 1946 St. Olavs Orden.
Posteringer[rediger | rediger kilde]
- 1921 sekretær i Utenriksdepartementet (UD)
- 1921 attaché ved legasjonen i Lisboa, Portugal
- 1923 ved legasjonen i Paris, Frankrike
- 1926 visekonsul i Hamburg, Tyskland
- 1930 sekretær ved legasjonen i London
- 1934 soussjef i UD, protokolltjenesten
- 1936 visekonsul i Montréal, Canada
- 1938 visekonsul i Los Angeles, USA. Konsul i Los Angeles—San Pedro fra 1940
- 1947 generalkonsul i New York City
- 1952 sendemann ved Norges legasjon i Roma[5]
- 1953 minister ved Norges legasjon i Ottawa, Canada
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Bent, Erling Sundt i Hvem er Hvem, 1948.
- ^ Foreldrenes fødesteder er oppgitt i folketellingen av 1910
- ^ Inkognitogaten 12 i arkitekturhistorie.no.
- ^ Anne-Berit Skaug, Margaret Bent i Norsk kunstnerleksikon.
- ^ Ny norsk sendemann i Roma. Generalkonsul Bent i New York avslører sendemann Fay i Aftenposten den 5. april 1952.