John Willem Gran

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
John Willem Gran
FødtWillem Nicolaysen Gran
5. april 1920[1]
Bergen
Død20. mars 2008[1] (87 år)
Paris
Beskjeftigelse Munk, katolsk prest (1957–)[2]
Nasjonalitet Norge

Willem Nicolaysen Gran (med klosternavnet John) (født 5. april 1920 i Bergen, død 20. mars 2008[3] i Paris) var biskop av Oslo katolske bispedømme fra 1964 til 1983.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Gran reiste en god del rundt i Europa på slutten av 1930-tallet, blant annet med planer om en utdannelse innen opera. Han regnet seg lenge som ateist, men hadde også en kort periode der han så buddhismen som sin tro.[trenger referanse] Da Tyskland okkuperte Norge i 1940, ble han sittende fast i Italia. Her traff han unge, aktive katolikker, og han konverterte i 1941 til katolisismen, med konfirmasjon i Peterskirken.

Under andre verdenskrig gjorde han militærtjeneste, og var stasjonert først i London og etter freden i Norge, til årsskiftet 1945/1946. Den siste perioden var han liaisonoffiserAkershus festning.

Etter å ha blitt dimittert arbeidet han i filmbransjen i 1946 og 1947, blant annet som regiassistent i Kampen om tungtvannet.

Trappist, prest[rediger | rediger kilde]

Etterhvert følte han en dragning til klosterlivet, og i november 1949 trådte han inn i cistercienserklosteret (trappister) på Caldey Island utenfor kysten av Pembrokeshire i Wales. Han tok da navnet John. Etter teologistudier i klosteret Scourmont i Belgia ble han presteviet i Caldey Abbey i 1957 av biskop Theodor Suhr fra København. To år senere ble han sendt til Roma for videre teologistudier, og tok en lisensiatgrad. Fra 1960 til 1963 virket han i ordenens generalkurie i Roma som økonomisk administrator.

Biskop[rediger | rediger kilde]

27. desember 1962 utnevnte pave Johannes XXIII ham til koadjutor-biskop (assisterende biskop) med etterfølgelsesrett i Oslo, og til titulærbiskop av Rafia. Den 24. mars 1963 ble han bispeviet i St Olav domkirke i Oslo. Han overtok som biskop av Oslo etter Jacob Mangers den 13. desember 1964, og satt i embetet til 26. november 1983, da hans avskjedssøknad ble innvilget.

Som nyutnevnt biskop deltok han, som eneste nordmann, på Andre vatikankonsil i Roma 1963–1965. (De andre tre biskopene fra Norge, Mangers, Rüth og Wember, deltok også.) Gran ble der oppnevnt til medlem av Det pavelige sekretariat for kristen enhet, hvor han satt til 1970, og til medlem av Det pavelige sekretariat for dialog med de ikke-troende, hvor han satt til 1984.

I 1984 ble han utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden.

I senere år bodde han det meste av tiden på Korsika.

Biskop Gran døde 20. mars 2008 i Paris, og ble begravet i Bergen den 3. april 2008. Dette var den første katolske bispebegravelsen i Bergen siden 1522 da biskop Andor Ketilsson ble begravet der.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • John W. Gran (1991). Den hellige Bernhard av Clairvaux. UNKF. 
  • Den Katolske Kirke Norge (red.), Aschehoug, Oslo 1993
  • John W. Gran (1995). En hånd på min skulder. Aschehoug.  [Selvbiografi, bind 1. Engelsk oversettelse: A hand on my shoulder, Cistercian Publ., 2004]
  • John W. Gran (1997). Terskelen. Aschehoug.  [Selvbiografi, bind 2]
  • Det annet Vatikankonsil – Oppbrudd og fornyelse, St. Olav forlag, Oslo 2001

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b SNAC, 9. okt. 2017, John Willem Gran, w67t33sz
  2. ^ gran
  3. ^ Biskop John Willem Gran O.C.S.O. er død

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Jacob Mangers 
Katolsk biskop av Oslo
Etterfølger:
 Gerhard Schwenzer