Harald Stormoen (skuespiller)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Harald Stormoen
Harald Stormoen.jpg
Født8. september 1872
Nord-Odal
Død14. november 1937 (65 år)
Oslo
Ektefelle Inga Bjørnson (19001909), Alfhild Stormoen
Søsken Hans Stormoen
Barn Guri Stormoen
Utdannet ved Krigsskolen
Beskjeftigelse Skuespiller, filmskuespiller
Nasjonalitet Norge

Harald Stormoen (født 8. september 1872 i Nord-Odal, død 14. november 1937 i Oslo) var en norsk skuespiller og teaterinstruktør. I sin samtid var han ansett som en av de fremste blant norske teaterfolk. Han skrev også humoristiske tekster som blant annet kom på trykk i årboken Humør.

Stormoen slo igjennom i 1896 ved Harald Ottos norske teaterselskap i USA som Seladon Andrisen i Storken av Hans Aanrud. På Centralteatret befestet han sin stilling som en utmerket karakterskuespiller som Engstrand i Henrik Ibsens Gengangere og Ressman i Gunnar Heibergs Balkongen.

Stormoen var ved Nationaltheatret 1899–1918, 1921–1928, 1935–1937 og tilhørte på denne tiden hovedkreftene. På Det Nye Teater 1928–1935 var han den sentrale kunstneriske kraften og her ble geheimerådet i Gerhart Hauptmanns Før solnedgang og professoren i Leonid Andrejevs Tanken høydepunkter i hans karriere.

Stormoens fremste rolleskildringer var eldre menn i samtidige teaterstykker, en rolletype som passet hans realistiske fantasi. Innen dette området spente hans begavelse fra komedieroller som Lundestad i Ibsens De unges forbund til tragiske skildringer som kapteinen i August Strindbergs Dødsdansen. Det sies at Stormoen hadde en enestående evne til å skildre onde krefter i sinnet. Han hadde også et stort Ibsen-repertoar.

Stormoen var halvbror av Hans Stormoen og først gift med Inga Bjørnson, senere med Alfhild Stormoen.

Filmografi[rediger | rediger kilde]

Utmerkelser og hedersbevisninger[rediger | rediger kilde]

Harald Stormoen ble tildelt St. Olavs Orden av 1. klasse i 1932.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]