Georgij Malenkov

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Georgij Malenkov

Georgij Maksimilianovitsj Malenkov (Георгий Максимилианович Маленков, født 26. desember 1901jul./ 8. januar 1902greg. i Orenburg, død 14. januar 1988 i Moskva) var en fremtredende sovjetisk politiker det første tiåret etter andre verdenskrig. Han sluttet seg til Den Røde Hær i 1919 og Sovjetunionens kommunistiske parti året etter. Malenkov steg raskt i gradene i partiet som en del av den såkalte nomenklaturaen, og var, sammen med blant andre Nikita Khrusjtsjov aktiv i forbindelse med utryddelsene på 1930-tallet.

I 1946 ble Malenkov tatt opp i politbyrået, og i 1952 ble han medlem av Stalins sekretariat, et tegn på at han var blitt en av Stalins nærmeste allierte. Etter Stalins død overtok Malenkov vervet som Sovjetunionens statsminister, og var i to år landets formelle leder. Han var også for en kort periode partiets generalsekretær, men ble tvunget til å gå av til fordel for Khrusjtsjov.

Selv om de hadde hatt sine uenigheter, var Malenkov i 1953 blant dem som gikk mot henrettelsen av Lavrenti Berija. Han var også kritisk til atompolitikken og den ensidige satsingen på tungindustri som Khrusjtsjov var blant de varmeste forsvarerne av. Dette førte til at han i 1955 ble tvunget til å gå av som statsminister, og to år senere mistet han også plassen sin i politbyråets etterfølger, presidiet. Etter at han sammen med Vjatsjeslav Molotov og Lazar Kaganovitsj forsøkte å få gjennomslag for en annen politikk uten å lykkes ble han ekskludert av partiet i 1961 og sendt i indre eksil. Frem til sin død virket han som leder for et vannkraftverk i Kasakhstan.


Forgjenger:
 Josef Stalin 
Generalsekretær i Sovjetunionens kommunistiske parti
Etterfølger:
 Nikita Khrusjtsjov 
Forgjenger:
 Josef Stalin 
Sovjetunionens statsminister
Etterfølger:
 Nikolaj Bulganin