Per Røed

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Per Røed
Født1919
Død1992
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser St. Olavsmedaljen med ekegren


Per Røed (født i Oslo 1919, død 1992) var en norsk motstandsmann, sabotør under andre verdenskrig, sivilingeniør og etterretningsmann etter krigen.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Felttoget i Norge i 1940[rediger | rediger kilde]

Røed tok Befalsskolen for kavaleriet i 1939. Han var mobiliseringsdisponert i Akershus dragonregiment nr. 1 (DR 1). Da hans avdeling mobiliserte gikk han inn i Vang eskadron av Oppland dragonregiment (DR 2). Han fulgte eskadronen under kampene gjennom Gudbrandsdalen og Romsdalen fram til demobiliseringen den 4. mai.

Aks.13.000[rediger | rediger kilde]

Røed var kontinuerlig operativ leder av den Oslo-baserte sabotasjegruppen Aks.13.000, Milorg D-13s (Stor-Oslo) aksjonskommando så lenge gruppen besto. Aksjonskommandoen gjennomførte 102 sabotasjeaksjoner det siste året av krigen. Per Røed, som gikk under dekknavnet «Jan», var med på planleggingen av det meste og ledet selv 25 aksjoner.

I motsetning til mer kjente spesialagenter og sabotører som Gunnar Sønsteby og Max Manus, gjennomgikk ikke Røed trening hos SOE og Kompani Linge.

Per Røed var medlem av Lingeklubben.[1]

Livvakt for Quisling under landssviksaken[rediger | rediger kilde]

Fra 20. august 1945 da rettssaken mot Vidkun Quisling startet til 7. september da dommen falt hadde Røeds Milorg-avdeling ansvaret for Quislings sikkerhet. Quisling ble hver dag eskortert fra dengang Oslo kretsfengsel avd. A i Møllergata 19 til Gamle LogenGrev Wedels plass der rettssaken fant sted. Under behandlingen i Eidsivating lagmannsrett var Røed personlig livvakt for Quisling. Røed satt i de tre uker saken pågikk bak Quisling i rettssalen og eskorterte tiltalte til og fra fengselscellen på Akershus festning. September 1945 ble Røed forespurt av Lars L'Abée-Lund, leder for Landssvikavdelingen, om han ville stille pelotong og lede eksekusjonen av Vidkun Quisling. Røed avsto fra dette.

Bistand ved krigsskadeerstatning[rediger | rediger kilde]

Etter krigen brukte Per Røed og dr. Per Giertsen åtte år fra 1950 på å få en av D-13s skadede aksjonsfolk godkjent som krigsskadet av Rikstrygdeverket og Nasjonalhjelpens fond.

Stay-Behind og etterretning[rediger | rediger kilde]

Per Røed var en av flere som tok initiativ til etablering av Norges «Stay Behind». Rundt 1948 møtte Røed med forsvarsminister Jens Christian Hauge. Et par dager senere sendte han ministeren et memorandum som beskrev i nærmere detalj hva han og et knippe bekjente hadde i tankene vedrørende forberedelsesarbeid som kan gjøres med utsikt til fullstendig eller delvis fiendtlig okkupasjon av landet. Hensikten var å etablere en organisasjon for etterretning og sabotasje bak fiendens linjer, og memorandumet understreket at både organisasjonen og det tekniske utstyr nødvendig ..under ingen omstendigheter kunne improviseres, men måtte forberedes i god tid i forveien.[2]

Arbeid[rediger | rediger kilde]

Røed utdannet seg til ingeniør og arbeidet i en årrekke i norsk industri.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

For sin innsats under krigen ble Røed tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren.[3][4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Per Røed: Per Røed – den ukjente sabotør, Ernst G. Mortensens forlag, 1988, ISBN 82-527-1003-4
  2. ^ Riste, Olav (2007) 'With an eye to history: The origins and development of 'Stay-Behind' in Norway', Journal of Strategic Studies, 30:6, 997 – 1024
  3. ^ Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren. Oslo: Grøndahl Dreyer. 1995. ISBN 8250421906. 
  4. ^ «Per Røed er død», Aftenposten, morgenutgaven 23. september 1992, s. 11.

Litteratur[rediger | rediger kilde]