Nikolaj Bulganin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Nikolaj Bulganin
Bundesarchiv Bild 183-29921-0001, Bulganin, Nikolai Alexandrowitsch.jpg
Født 11. juni 1895
Nizjnij Novgorod
Død 24. februar 1975 (79 år)
Moskva
Gravlagt Novodevitsjijkirkegården
Yrke Politiker, bankier
Parti Sovjetunionens kommunistiske parti
Nasjonalitet Det russiske keiserdømmet, Sovjetunionen
Medlem av Sentralkomiteen i det sovjetiske kommunistpartiet, Politbyrået i Sovjetunionen
Utmerkelser
11 oppføringer
Leninordenen, Medaljen "For seieren over Japan", Medaljen for seier over Tyskland, Røde fane-ordenen, Helt av det sosialistiske arbeid, Røde stjerne-ordenen, 1. klasse av Suvorovordenen, 1. klasse av Kutuzovordenen, 2. klasse av Suvorovordenen, Medaljen for forsvaret av Moskva, Order of the Cross of Grunwald, 1st class

Nikolaj Aleksandrovitsj Bulganin (russisk: Николай Александрович Булганин, født 30. maijul./ 11. juni 1895greg. i Nizjnij Novgorod, død 24. februar 1975 i Moskva[1]) var en fremstående politiker i Sovjetunionen. Han var Sovjetunionens forsvarsminister (1953–1955) og Sovjetunionens statsminister (1955–1958). I tillegg var han statsminister i Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk mellom 1938 og 1940.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Nikolaj Bulganin var sønn av en kontorarbeider. Han ble medlem av kommunistpartiet i 1917 og tjenestegjorde i Bolsjevik-regimets politiske politi fra 1918 til 1922. Etter den russiske borgerkrigen ble han industrileder og arbeidet i elektrisitetsadministrasjonen fra 1922 til 1927 og i Moskvas elektrisitetsforsyning fra 1927 til 1931.

Politiker[rediger | rediger kilde]

Fra 1931 til 1937 var han formann for den utøvende komite i Sovjet i byen Moskva.

I 1934 ble han valgt som kandidat til Sentralkomiteen, og som lojal stalinist ble han raskt forfremmet under Josef Stalins utrenskningsprosess i årene 1937–1938.

Den 22. juli 1937 ble han utnevnt til statsminister i den russiske sovjetrepublikken. Samme år ble han medlem av Sentralkomiteen, leder av Sovjetunionens statsbank og visestatsminister i Sovjetunionen.

Under andre verdenskrig var han generalløytnant i Den røde armé og var medlem av Sovjetunionens forsvarskomité. I 1944 ble han viseforsvarsminister og Stalins høyre hånd i Den røde armé. I 1946 ble han forsvarsminister og marskalk av Sovjetunionen. Han ble også en kandidat til politbyrået i kommunistpartiet og ble igjen visestatsminister i Sovjetunionen fra 1947 til 1950. I 1948 ble han fullt medlem av politbyrået.

I 1953 ble han utnevnt til forsvarsminister og allierte seg med Nikita Khrusjtsjov i dennes maktkamp med Georgij Malenkov. I februar 1955 etterfulgte han Malenkov som Sovjetunionens statsminister. Han støttet Khrusjtsjovs program og anti-stalinisme og reiste sammen med Khrusjtsjov til India, Jugoslavia og Storbritannia.

I 1957 begynte Bulganin, i likhet med Vjatsjeslav Molotov, å sette spørsmålstegn ved Nikita Khrusjtsjovs liberale politikk. I juni 1957 mislyktes de konservative kreftene i å fjerne Khrusjtsjov fra makten, og som følge av dette ble Bulganin i mars 1958 avsatt som statsminister i Sovjetunionen.

Han gikk tilbake til stillingen som formann av Sovjetunionens Statsbank, men i september 1958 ble han fjernet fra Sentralkomiteen og fratatt tittelen som marskalk. Han ble forflyttet til byen Stavropol som formann av det regionale økonomiske råd og gikk av med pensjon i februar 1960.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]



Forgjenger:
 Georgij Malenkov 
Statsminister i Sovjetunionen
Etterfølger:
 Nikita Khrusjtsjov 
Forgjenger:
 Danil Sulimov 
Statsminister i Russland
Etterfølger:
 Vasilij Vakhrushev