Nick Mason

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Nick Mason
Nick Mason 20060603 Fnac 09.jpg
FødtNicholas Berkeley Mason
27. jan. 1944[1][2][3]Rediger på Wikidata (78 år)
Birmingham[4]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse
6 oppføringer
Trommeslager, komponist, selvbiograf, racerbilfører, låtskriver[5], plateprodusent[5]Rediger på Wikidata
Utdannet ved University of Westminster, Frensham Heights School, Hall SchoolRediger på Wikidata
Ektefelle Lindy Mason[5], Annette Mason (1990–)Rediger på Wikidata
Far Bill MasonRediger på Wikidata
Nasjonalitet StorbritanniaRediger på Wikidata
Medlem av Pink Floyd (19642014)Rediger på Wikidata
Utmerkelser Kommandør i den britiske imperieordenRediger på Wikidata
Musikalsk karriere
Sjanger Progressiv rockRediger på Wikidata
InstrumentTrommesett[6]
Aktive år1964
PlateselskapEMI, Capitol
IMDbIMDb

Nicholas Berkeley Mason (født 27. januar 1944 i Birmingham i England) er trommeslager og låtskriver i bandet Pink Floyd.

Pink Floyd-karriere[rediger | rediger kilde]

Mason er oppvokst ved Hampstead i London og gikk på privatskolen Frensham Heights i Surrey. Han studerte senere på Regent Street Polytechnic, hvor han i 1964 møtte Roger Waters, Bob Klose og Richard Wright. Sammen startet de bandet Sigma 6, som var forgjengeren til Pink Floyd. Da bandets første frontfigur Syd Barrett fikk problemer med sin mentale helse ved årsskiftet 1967/68, var det Mason som tok kontakt med David Gilmour for å få ham som ny gitarist og vokalist i bandet.

I tillegg til å spille trommer, sto Mason bak mange av lydeffektene som ble benyttet på Pink Floyds album. Han er også kreditert for albumgrafikk på Relics (1971) og Animals (1977). På 1970-tallet var Mason blant hoveddesignerne på konsertprogrammene som Pink Floyd laget. Mason har bare sporadisk blitt kreditert som låtskriver på Pink Floyds låter. De to eneste offisielle Pink Floyd-utgivelsene Mason er kreditert for helt alene, er den tredelte «The Grand Vizier's Garden Party» fra Ummagumma og «Speak to Me» fra The Dark Side of the Moon.

Mason er den eneste personen som har blitt værende i Pink Floyd siden grunnleggelsen i 1965, og har også spilt på samtlige av bandets album. I mange år hadde han et nært vennskap til Roger Waters også utenfor bandet. Da Mason og David Gilmour ønsket å fortsette som Pink Floyd, mens Waters ønsket å oppløse bandet på midten av 1980-tallet, ble forholdet dårlig. Mason og Waters snakket ikke sammen på nesten 15 år før de plutselig møttes under en ferie i Karibien. Møtet førte til at de to musikerne fikk vennskapet gjenopprettet.

Mason spilte på de to siste konsertene på Waters' verdensturné i 2002. Mason spilte da trommer på «Set the Controls for the Heart of the Sun». Mason var også trommeslager på noen av konsertene på Waters' turné i 2006 og 2007. I 2006 spilte han også på en av konsertene på David Gilmours soloturné.

2. juli 2005 spilte Mason for første gang på 24 år sammen med David Gilmour, Richard Wright og Roger Waters i forbindelse med Live 8-konserten i Hyde Park, London. Den nåværende Pink Floyd-besetningen spilte sist sammen – kreditert som Rick Wright, David Gilmour og Nick Mason – under en minnekonsert for Syd Barrett i London i 2007.

Masons bok, Inside Out: A Personal History of Pink Floyd, ble publisert i Storbritannia i oktober 2004. Denne boken gir et subjektivt innblikk på livet i bandet fra et humoristisk synspunkt. Etter Live 8 ga Mason ut en oppdatert versjon av boken som også hadde et kapittel om gjenforeningskonserten.

Samarbeidsprosjekter[rediger | rediger kilde]

Mason har også arbeidet litt med andre musikere, som trommeslager og produsent for Steve Hillage og Robert Wyatt, trommeslager for Michael Mantler og produsent for bandet The Damned.

Nick Mason med bandet Nick Mason’s Saucerful of Secrets, konsertlokalet Dingwalls i Camden Town, 2018

Nick Mason's Saucerful of Secrets[rediger | rediger kilde]

I 2018 dannet han bandet Nick Mason's Saucerful of Secrets for å fremføre den tidligste musikken til Pink Floyd. Bandet består foruten Nick Mason,' av bassist Guy Pratt, gitaristene Gary Kemp og Lee Harris, og keyboardisten Dom Beken.

Ettersom mange fans hadde oppdaget Pink Floyd med deres bestselgende album fra 1973 The Dark Side of the Moon, ønsket Mason å bringe deres tidligere materiale ut til et bredere publikum. Bandet debuterte i mai 2018 i London før de la ut på en Europaturné i september 2018 og en nordamerikansk turné i 2019. En Europaturné i 2020 ble utsatt på grunn av COVID-19-pandemien. I september 2020 ga bandet ut et live-album og en film, Live at the Roundhouse.

Bande fortsatte sin Europaturne i 2022.

Biler og motorsport[rediger | rediger kilde]

Etter hvert som Pink Floyds innspillings- og turnéplan ble mer sporadisk, fikk Mason mer tid til å drive med sin favoritthobby, motorsport. Denne interessen ble dokumentert i kortfilmen Life Could Be a Dream fra 1986.

Han eier (gjennom selskapet Ten Tenths) og kjører flere klassiske biler, og har konkurrert med suksess i 24-timersløpet i Le Mans sesongene 1979–80 og 1982–84 for teamene Dorset Racing Associates, EMKA Productions, Dome Racing og GTi Engineering. Beste plassering i Le Mans var attende plass i 1979.[7][8][9]

Nick Mason sin Ferrari 250 GTO
Nick Mason sin Ferrari 512BB LM
Nick Mason sin Lola T297

Racerbilene hans inkluderer:

Han har også mange andre biler, som en Panhard 5-liter (1901) og en Ferrari LaFerrari (2016).[9][10][11][12]

Bilsamlingen hans er et tema i boken hans fra 1998, Into the Red, der han skriver om sin erfaring med bilene sine, sammen med noen historier, og i sin senere bok Passion for Speed: Twenty-four Classic Cars that Shaped a Century of Motor Sport Hardcover.[13]

Mason er for det meste assosiert med den italienske bilprodusenten Ferrari, og man anslår at han har eid 40 av dem.[14]

Privatliv[rediger | rediger kilde]

Nick Mason er gift for andre gang og har fire barn. Masons første ekteskap (1969) var med Lindy Rutter, som han har to døtre med, Chloe og Holly. Lindy var en dyktig fløytespiller, hun spilte på «The Grand Vizier's Garden Party» fra Ummagumma. Paret ble skilt på slutten av 1980-tallet og Mason er nå gift med sin andre kone Annette Lynton (Nettie), som er en kjent skuspiller. De har to sønner, Cary og Guy, og bor i grevskapet Wiltshire, i det tidligere huset til Camilla Parker Bowles.

Han og konen har i noen år åpner hagen deres for veldedighet og tusenvis har besøkt eiendommen og i 2014 samlet de inn nesten 15 000 pund til veldedighet.

Han eier og kjører flere klassiske biler som hver har en pris på flere millioner, han er også en erfaren pilot. På Pink Floyd-låten «Learning to Fly» er lydopptak av kommunikasjonen med kontrolltårnet under Masons første flytur på egen hånd en av lydeffektene. Han flyr også helikopter.

Mason er en del av Football Ventures, et konsortium som kjøpte Bolton Wanderers Football Club i august 2019.[15] Selv er han tilhenger av Arsenal F.C.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Mason ved trommene i Pink Floyd The Dark Side of the Moon-konsert i Earls Court, London, 1973.

I 2012 mottok Mason ærestittelen Doctor of Letters fra University of Westminster.

Mason ble i 2018 utnevnt til kommandør (CBE) av Order of the British Empire for sin innsats for musikken.[16]

Soloutgivelser[rediger | rediger kilde]

Bokutgivelse[rediger | rediger kilde]

  • 1998 – Into the Red
  • 2004 – Inside Out: A Personal History of Pink Floyd
  • 2010 – Passion for Speed: Twenty-four Classic Cars that Shaped a Century of Motor Sport Hardcover

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Babelio, Babelio forfatter-ID 103436[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator ola2002151413, besøkt 23. november 2019[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c Pink Floyd: The Music and the Mystery[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Pink Floyd: The Music and the Mystery (engelsk). Omnibus Press. 2010. ISBN 978-1-84938-370-7. OCLC 762731304. OL 25083671M. fra Wikidata. 
  7. ^ «Ten Tenths – Ten Tenths» (engelsk). Besøkt 18. februar 2022. 
  8. ^ Gushue, Ted (25. oktober 2017). «Inside Ten Tenths Racing's Legendary Garage». Petrolicious (engelsk). Besøkt 18. februar 2022. 
  9. ^ a b «Gallery: inside Nick Mason’s toybox». Top Gear (engelsk). 4. mai 2012. Besøkt 18. februar 2022. 
  10. ^ Frank, Knight. «Classic car investment special: Pink Floyd drummer Nick Mason on why he loves his Ferrari 250 GTO». www.knightfrank.co.uk (engelsk). Besøkt 18. februar 2022. 
  11. ^ «Me and My Motor: Nick Mason of Pink Floyd recalls a “stupid” car investment with a £30m return». Driving.co.uk from The Sunday Times (engelsk). 15. mars 2016. Besøkt 18. februar 2022. 
  12. ^ «Nick Mason’s blue LaFerrari is like the dark side of the moon». Motor1.com (engelsk). Besøkt 18. februar 2022. 
  13. ^ «Wayback Machine». web.archive.org. 6. oktober 2011. Besøkt 18. februar 2022. 
  14. ^ «2003 Ferrari Enzo - Ex Nick Mason - Talacrest». www.talacrest.com. Besøkt 18. februar 2022. 
  15. ^ Hirst, Paul. «Money from Pink Floyd drummer Nick Mason stopped Bolton hitting the wall» (engelsk). ISSN 0140-0460. Besøkt 18. februar 2022. 
  16. ^ The London Gazette, supplement 62507, 29. desember 2018, s. N9.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]