Hopp til innhold

Atom Heart Mother

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Atom Heart Mother
Studioalbum med Pink Floyd
FormatLP, Stereo 8, kassett, spolebånd[1] (1970)
CD (1987)
Utgitt10. oktober 1970
InnspiltAbbey Road Studios februar - august 1970
SjangerProgressiv rock, psykedelisk rock, symfonisk rock
Lengde00:52:06
Lengde52:44
SpråkEngelsk
PlateselskapHarvest Records (Storbritannia)
Capitol Records (USA)
Produsent(er)Pink Floyd
Norman Smith
Anmeldelse(r)
Plass i kronologi
Ummagumma
(1969)
Atom Heart Mother
(1970)		 Relics
(1971)
Singler fra Atom Heart Mother
«Summer '68»

Atom Heart Mother er et studioalbum av Pink Floyd utgitt i 1970 og var bandets femte album. Zabriskie Point ble utgitt samme år.[2]

Albumet var et steg på utviklingen for Pink Floyd som kulminerte med Dark Side of the Moon og befestet bandet som nyskapende og ledende innenfor progrock.[3][4] Den symfoniske låten «Atom Heart Mother» er en tydelig forløper til «Echoes» på Meddle[5] og tar opp hele førstesiden mens andre side er forskjellige mindre bidrag fra bandets medlemmer.[6][7] Tittellåten ble tidligere i 1970 fremført med navnet «The Amazing Pudding».[8] Sammen med Ummagumma er albumet typisk for bandets eksperimentering med instrumental musikk og elektroniske effekter.[9] Albumet har til dels en symfonisk stil.[10] Atom Heart Mother ble gitt ut på Harvest[2] og sluppet 10. oktober 1970.[11] Det nådde toppen på de engelske hitlistene (bandets først),[6][12] men endte bare på 55.-plass i USA.[6]

Musikken på albumet bærer preg av eksperimentering blant annet med bruk av kor og orkester. Tittelsporet er uten tekst.[2] Tittelsporet «Atom Heart Mother» og avslutningssporet «Alan's Psychedelic Breakfast» er eksempler på dette. Om det siste er det også blitt kommentert at det er det perfekte sporet for å teste stereoanlegg.[12]

Låtene fra albumet har sjelden blitt framført under konserter etter utgivelsen av albumet Dark Side of the Moon i 1973. Albumet inneholder blant annet to meget lange, ressurskrevende melodier. Tittelsporet fordrer blant annet et middels stort kor og en tilhørende gruppe strykere og blåsere. «Alan's Psychedelic Breakfast» benytter seg av mange forskjellige «naturlige» og dagligdagse lyder som knasing av frokostblandinger, gange rundt i rom, helling av melk, steking av egg og andre naturlige lyder. Låtene beskrives som tildels surrealistiske og lite tilgjengelige. Tittelen skriver seg fra en avisnotis om en gravid kvinne som angivelig hadde fått implantert en atomdrevet pacemaker ("mor med atomhjertet"). Albumet slo an blant hippiene tidlig på 1970-tallet.[13][14][15]

«Fat Old Sun» var blant sangene David Gilmour spilte akustisk på DVD-en David Gilmour in Concert som kom ut i 2002.[16] Det var også en av bandets konsert-favoritter tidlig på 1970-tallet, da i en betydelig utvidet versjon som varte i over 15 minutter. «High Hopes» fra Pink Floyds studioalbum The Division Bell har en innledning med kirkeklokker som minner om tilsvarende på «Fat Old Sun».[17]

Albumet hadde i 2021 solgt over 1 314 000 eksemplarer.[18]

Musikken ble fremført første gang 27. juni 1970 på Bath Festival før albumet var utgitt. Turneen med Atom Heart Mother var bandets største til da: Oppsetningen inkluderte kor og orkester, og bandet tapte penger for hver forestilling. Under konsertene holdt bandets medlemmer en lav profil på scenen og lot musikk og visuelle effekter dominere.[4][11][2] Leonard Bernstein var til stede under en av bandets konserter i USA og skal ha kjedet seg under musikken fra Atom Heart Mother, men han likte resten.[2] Gilmour mislikte albumet og kalte det rubbish (søppel).[6]

Sporliste

[rediger | rediger kilde]
Roger Waters på scenen ved Leeds University, 28. februar 1970, der noen av melodiene ble fremført.

Side 1

  1. «Atom Heart Mother» (Mason/Gilmour/Waters/Wright/Geesin) – 23:44[19]
    • «Pt. 1: Father's Shout» (0:00 – 2:55)
    • «Pt. 2: Breast Milky» (2:55 – 5:26)
    • «Pt. 3: Mother Fore» (5:26 – 10:12)
    • «Pt. 4: Funky Dung» (10:12 – 15:29)
    • «Pt. 5: Mind Your Throats Please» (15:29 – 19:13)
    • «Pt. 6: Remergence» (19:13 – 23:44)

Side 2

  1. «If» (Waters) – 4:25
    • Hovedvokal: Roger Waters
  2. «Summer '68» (Wright) – 5:28
    • Hovedvokal: Rick Wright
  3. «Fat Old Sun» (Gilmour) – 5:22
    • Hovedvokal: David Gilmour
  4. «Alan's Psychedelic Breakfast» (Waters/Mason/Gilmour/Wright) – 13:06
    • «Pt. 1: Rise and Shine»
    • «Pt. 2: Sunny Side Up»
    • «Pt. 3: Morning Glory»

Personell

[rediger | rediger kilde]

Annet personell

[rediger | rediger kilde]
  • Ron Geesin – Orkestrerarrangement og dirigent
  • John Aldis Choir – Vokal
  • Alan Styles – Stemme på «Alan's Psychedelic Breakfast»
  • Abbey Road Session Pops Orchestra – Messingblåsere og orkester
  • Peter Bown – Lydtekniker
  • Alan Parsons – Lydtekniker
  • Hipgnosis - Original coverdesign, coverbilde
  • Storm Thorgerson – Redesignet cover
  • Jon Crossland – Redesignet cover
  • Tony May - Nye bilder
  • James Guthrie – Remastering

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ↑ https://www.discogs.com/release/7233187-Pink-Floyd-%E3%83%94%E3%83%B3%E3%82%AF%E3%83%95%E3%83%AD%E3%82%A4%E3%83%89-Atom-Heart-Mother-%E5%8E%9F%E5%AD%90%E5%BF%83%E6%AF%8D
  2. 1 2 3 4 5 Holm, Kurt E (1995). Gjennom lydmuren. Leknes: S-forlaget. ISBN 8278100004.
  3. ↑ Blokhus, Yngve (2004). Wow!. Oslo: Universitetsforl. ISBN 8215003583.
  4. 1 2 Cappelens musikkleksikon. Oslo: Cappelen. 1980. s. 362. ISBN 8202036909.
  5. ↑ Kopp, B. (2018). Reinventing Pink Floyd: From Syd Barrett to the Dark Side of the Moon. Bloomsbury Publishing PLC.
  6. 1 2 3 4 Davis, Melanie (24. oktober 2025). «On This Day in 1970, Pink Floyd Scored Their First No. 1 Album With a Record They Thought Was a “Load of Rubbish”». American Songwriter (på engelsk). Besøkt 3. juli 2026.
  7. ↑ Porter, Mel; Quesada, Al (1. januar 1971). «Grunt Free Press: Grunt Free Press». Besøkt 3. juli 2026.
  8. ↑ Topp 100 tidenes beste rockealbum. Orage AS. 2020. s. 139. ISBN 9788283435054.
  9. ↑ Musikken og vi. Bind 2.. Oslo: Cappelen. 1983. s. 112. ISBN 8202090016.
  10. ↑ Nagelhus, Lorents Aage (2004). Musikkens epoker. Trondheim: Tapir akademisk forl. ISBN 8251919053.
  11. 1 2 Historien om rock. Bind 11.. Stabekk: Den norske bokklubben. 1988. ISBN 8252518117.
  12. 1 2 Ose, Bård (1995). Rockens giganter. Skien: Telemarksavisa. ISBN 8299372402.
  13. ↑ 111". Hundre og elleve skiver vi elsker. Lysaker: Dinamo forl. 2003. ISBN 8280710353.
  14. ↑ Bakke, Asbjørn (2013). Rockens største og beste. Oslo: Cappelen Damm faktum. ISBN 9788202400460.
  15. ↑ Camilleri, Lelio (2010). «Shaping sounds, shaping spaces». Popular Music. 2. 29: 199–211. ISSN 0261-1430. Besøkt 3. juli 2026.
  16. ↑ Petridis, Alexis (18. januar 2002). «David Gilmour». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 3. juli 2026.
  17. ↑ Starkey, Arun (15. september 2024). «How David Gilmour's favourite Pink Floyd songs are linked». faroutmagazine.co.uk (på engelsk). Besøkt 3. juli 2026.
  18. ↑ «PINK FLOYD album sales». BestSellingAlbums.org (på engelsk). Besøkt 22. september 2023.
  19. ↑ Scotto, Ciro; Smith, Kenneth; Brackett, John (28. september 2018). Scotto, Ciro; Smith, Kenneth M.; Brackett, John, red. The Routledge Companion to Popular Music Analysis: Expanding Approaches (på engelsk) (1 utg.). New York: Routledge, 2018.: Routledge. ISBN 978-1-315-54470-0. doi:10.4324/9781315544700.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Atom_Heart_Mother&oldid=25847771»