Lykke-Per (roman)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Lykke-Per er en roman i åtte bind skrevet av den danske forfatteren Henrik Pontoppidan. Førsteutgavene kom ut i perioden 1898-1904.

Romanserien består av følgende bind:

  • Lykke-Per. Hans Ungdom. (1898).
  • Lykke-Per finder Skatten. (1898).
  • Lykke-Per. Hans Kærlighed. (1899).
  • Lykke-Per i det Fremmede. (1899).
  • Lykke-Per. Hans store Værk. (1901).
  • Lykke-Per og hans Kæreste. (1902).
  • Lykke-Per. Hans Rejse til Amerika. (1903).
  • Lykke-Per. Hans sidste Kamp. (1904).

Lykke-Per er tatt opp i den danske kulturkanonen.[1]

Handling[rediger | rediger kilde]

Peter Sidenius, ofte bare kalt Per, er en ung aspirerende ingeniør fra en kristen, pietistisk familie på vestkysten av Jylland. Faren hans er en streng mann, som forventer at sønnene hans skal begynne som prester som ham selv. Men Per avviser farens lære, og reiser til København for å studere ved et polyteknisk universitet. Dermed kutter han alle bånd til familien. I København møter Per også de kosmopolitiske og intellektuelle kretsene i det velstående jødiske miljøet i København. Han blir venn med bankmannen Philip Salomon, og møter Philips to døtre Jakobe og Nanny. Per har et kort forhold til den yngre datteren, Nanny, før han forelsker seg i den eldre datteren. Forholdet deres er motivert både av kjærlighet, og av det faktum at Salomon-familien kan sponse Peters prosjekt.

Jakobe er fremdeles ung og lidenskapelig, og ikke hemmet av Pers protestantiske skyldfølelse ved å hengi seg til livets gleder. Men Per klarer ikke å sette sine egne lidenskaper ordentlig fri. De er forlovet en stund, frem til Per bryter forlovelsen – noe som også markerer slutten på forholdet til den jødiske familien. Per møter også den karismatiske dr. Nathan – en fiksjonalisert versjon av virkelighetens intellektuelle Georg Brandes – som påvirker Per med sine progressive idealer, om å bringe fremtiden til Danmark.

Men Per avviser etter hvert dr. Nathans innflytelse, ettersom han ser på Nathan som en representant for en rent humanistisk intellektualisme – uten noen genuin interesse for vitenskap eller teknologiske fremskritt. Per finner på nytt et storskala ingeniør-prosjekt, og planlegger byggingen av en rekke kanaler og havnesystemer i hjemlandet Jylland. Men når ideene hans blir avvist som umulig, klarer Per likevel å få støtte gjennom sine tidligere kontakter i bank-verdenen – som viser seg å være mer progressive og villige til å støtte prosjektene hans økonomisk. Likevel mislykkes prosjektet til slutt, på grunn av for kraftig motarbeidelse fra Pers motstandere i nasjonalkonservative kretser – og Pers manglende evne til å inngå kompromisser.

Per vender tilbake til Jylland, hvor han igjen omfavner sine kristne røtter for en stund. Han gifter seg med datteren til en lokal prest, Inger – og de får tre barn sammen. Til slutt må han også forlate sin egen familie, når Peter innser at han behandler barna sine på samme måte som hans egen far gjorde mot ham. Han gjør det fordi han er redd for at han skal skade sine egne barn, slik faren hans gjorde mot ham.

Filmatisering[rediger | rediger kilde]

I 2018 hadde den danske filmen Lykke-Per premiere. Den var regissert av Bille August, som også hadde skrevet manuset sammen med sin sønn Anders August.[2][3] Filmen bygget på romansyklusen, men Bille August hadde også lagt inn scener og replikkvekslinger fra sitt anstrengte forhold til sin egen far.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Kulturkanonen, Litteratur, Lykke-Per» (PDF) (dansk). Kulturministeriet. s. 122–123. Arkivert fra originalen (PDF) 23. oktober 2013. Besøkt 29. oktober 2015. 
  2. ^ a b «Stort portræt af Bille og Anders August: "Jeg forgudede min far, som jeg tror, det er ret normalt at gøre, når far ikke skal tage det hverdagsagtige slæb"». Euroman (dansk). 3. oktober 2018. Besøkt 24. januar 2023. 
  3. ^ Mosti, Janina (4. september 2019). «Lykke-Per – premiere!». NRK. Besøkt 25. januar 2023. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]