Keltiberere

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Den ibersiske halvøy rundt 300 f.Kr. og før den kartagiske erobringen. Keltiberere i lys gult, iberere i oransje, og før-keltiske indoeuropeere i lysrødt. Grønt i nord er aquitansk, en form for urbaskisk.

Keltibererne var et stedeget folk på den iberiske halvøy, i områder som i dag utgjør sentrale Spania og nordlige Portugal, før og under Romerriket i de siste århundrene f.Kr. De snakket en variant av keltisk kalt keltiberisk, som nå er utdødd.[1][2] Bevarte stammenavn er i latinsk formidling Arevaci, Belli, Titti, Lusones, og Berones. Dio Cassius synes å antyde at elven Ebra utgjorde en avgrensningslinje mellom keltibererne i vest, og andre stammer med andre språk i øst.[3]

Botoritta, bronseinskripsjoner med keltiberisk skrift

Arkeologisk var keltibererne en del av Hallstattkulturen i hva som nå er nordlige og sentrale Spania. Betegnelsen «keltiberere» (Celtiberi) opptrer i fortegnelsene til Diodorus Siculus,[4] Appian: Romersk historie.</ref> og Martialis.[5] som hadde gjenkjent innbyrdes giftermål mellom keltere og iberere etter en periode av jevnlig krigføring, skjønt arkeologen Barry Cunliffe kommenterte at «dette har ring av gjetninger over seg».[6] Strabon oppfattet keltiberne som en gren av kelterne.[1] Plinius den eldre tenkte seg at det opprinnelige hjemstedet for kelterne i Iberia var området til celtici i sørvest grunnet en identitet i hellige ritualer, språk og navn på byer.[7]

Keltiberisk språk er av de hispano-keltiske (hyponym for keltiberisk og alle keltiske språk) som ble snakket på Iberia i før-romersk og tidlig romersk tid.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Strabon: Geografika (engelsk oversettelse).Bok III kapittel 4 linjene 5 og 12.
  2. ^ Koch, John (2005): Celtic Culture: a historical encyclopedia. Santa Barbara, Cal.: ABC-Clio. ISBN 978-1-85109-440-0. s. 363–364.
  3. ^ Dio Cassius: Romersk historie, bok XVIII.
  4. ^ Diodorus Siculus: Library of History, bok 5, Celtiberian manners and customs
  5. ^ Bilbilis i Hispania var fødestedet til Martialis.
  6. ^ Cunliffe, Barry (2003): The Celts: a very short introduction. Oxford University Press. ISBN 0-19-280418-9. s. 52.
  7. ^ Smith, William (1854): Dictionary of Greek and Roman Geography, bind 2, Boston: Little, Brown and Company, s. 583

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]