Keiserdømmet Brasil

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Império do Brasil
Keiserdømmet Brasil
Keiserrike
Flag United Kingdom Portugal Brazil Algarves.svg
1822 – 1889 Flag of Brazil.svg
Flagg Våpen
Flagget til Keiserdømmet Brasil Våpen
Motto
Independência ou Morte!

(Portugisisk for "Uavhengighet eller død!")

Plasseringa til Brasil
Keiserdømmet Brasil
Hovedstad Rio de Janeiro
Språk Portugisisk
Religion Kristendom
Styreform Konstitusjonelt monarki
Keiser
 - 1822-1831 Dom Pedro I
 - 1831-1889 Dom Pedro II
Historisk periode Etter Napoleonskrigene
 - Uavhengighet fra Portugal 7. september 1822
 - Utpeking av første statsoverhode 12. oktober 1822
 - Pedro I av Brasil abdiserer 7. april 1831
 - Dom Pedro II blir kronet 18. juli 1841
 - Slaveriet opphører 13. mai 1888
 - Dom Pedro II blir avsatt i et militærkupp og keiserdømmet opphører 15. november 1889
Valuta Real
I dag en del av Brasil

Keiserdømmet Brasil var et konstitusjonelt monarki som varte fra 1822 til 1889. Keiserdømmet hadde 2 monarker i løpet av perioden. Pedro I var en omstridt monark og abdiserte i 1831. Deretter overtok sønnen (Pedro II) tronen. Pedro II styrte landet godt. Han førte kriger mot nabolandene Uruguay og Argentina og var med på å danne trippelalliansen. Hans regjeringstid opphørte da han i 1889 ble avsatt i et militærkupp.

Brasils uavhengighet[rediger | rediger kilde]

Under Napoleonskrigen flyktet den portugisiske kongen Johan VI av Portugal, til Brasil. Portugal ble da styrt en stund fra Brasil. Brasil fikk dermed økt status og selvtillit. Kongefamilien trivdes så godt i Brasil at de ville bli, men måtte tilslutt motstrebende dra etter press fra adelen i Portugal. Men kongens sønn Dom Pedro ble igjen. Hans tilstedeværelse gav Brasils elite et ønske om selvstyre med ham som overhode, noe han selv syntes var forlokkende. I mellomtiden var det et økende press fra Lisboa for at han skulle vende tilbake til Portugal. Den 7. september 1822 erklærte Dom Pedro I Brasils uavhengighet, det svært svekkede Portugal gjorde liten motstand mot dette. I 1825 anerkjente Portugal Brasil som en selvstendig nasjon. Med den portugisiske kongens sønn som keiser var forholdet mellom Portugal og Brasil godt fra første stund, og forsøket på å overbevise ham om å overgi Brasil tilbake til Portugal var heller mild.

Dom Pedro Is keiserdømme[rediger | rediger kilde]

Etter farens død arvet Dom Pedro I den portugisiske tronen og ble dermed både konge av Portugal og keiser av Brasil. Han vaklet en periode mellom Brasil og Portugal. Men til slutt overlot han den portugisiske tronen til Maria II av Portugal. Etter misnøye fra befolkningen i Brasil abdiserte han og overlot keisertronen til sin mindreårige sønn Pedro II.

Brasils siste monark[rediger | rediger kilde]

Pedro II var Keiserdømmet Brasils siste keiser. Da hans far adbiserte og overlot keisertittelen til sin sønn i 1831, var Dom Pedro bare 5 år. Det ble opprettet et regentskap som regjerte på Dom Pedro IIs vegne. Dom Pedro ble erklært myndig og kronet til keiser i 1840, da han ble 15 år.

I motsetning til sin far, ble Pedro II en populær keiser. Han er likevel det eneste statsoverhode i Brasils historie som har ført kriger mot nabolandene.

Trippelalliansen[rediger | rediger kilde]

I 1865 gikk Brasil, Uruguay og Argentina sammen i en allianse som fikk navnet Trippelalliansen. Den ble dannet pga. konflikt med Paraguay om innflytelsen i Uruguay. Uruguay var alliert med Paraguay. Brasil fjernet den sittende regjeringen i Uruguay med makt. Paraguay svarte med å rykke ut med soldater mot Uruguay for å gjeninnsette den felte regjeringen. Dermed var krigen igang. Denne krigen er kjent som trippelalliansekrigen. Krigen endte med fullstendig tap for Paraguay, som mistet 2/3 av sine landområder, og 70% av befolkningen ble drept. De erobrede landområdene ble delt mellom Brasil og Argentina.

Denne krigen er den blodigste konflikt som har vært utkjempet noen gang i Sør-Amerika. Den paraguayanske presidenten Francisco Solano Lópezs død markerte slutten på trippelalliansekrigen og avvikling Trippelalliansen.

Industrialisering og slaveriopphevelse[rediger | rediger kilde]

Pedro II var en liberal monark som gjorde mye nyttig for landet. Noe av det viktigste han gjorde var å ta skritt i retning av å reformere og industrialisere Brasil. Da han sørget for at Brasil, som det siste vestlige landet, forbød slaveri i 1888, ble det tatt dårlig imot av landets jordeiere.

Opphevelsen av slaveriet skulle bli keiserdømmets undergang. Et år etter frigjøringen av slavene ble Pedro II avsatt i et militærkupp i 1889.

Forbundsrepublikken Brasil ble opprettet. Den ble en Føderal republikk, der den enkelte stat hadde indre selvstyre.

Se også[rediger | rediger kilde]