Dakia

Dakia (latin Dacia) var et oldtidsrike (eller sammenslutning av dakiske stammer) nord for Donau. Området ble en romersk provins etter de dakiske krigene i 101-102 og 106-107 under keiser Trajan. Området som utgjorde romerske Dacia lå mellom Karpatene i nord, Donau i sør, Tisa i vest og Tyras i øst. Det svarer i all hovedsak til det moderne Romania og Moldova. Rikets hovedstad var Sarmisegetusa.

Området var mest kjent for sine gullgruver. Allerede i oldtiden fantes det store gullforekomster her. Dacia ble en av de siste erobringene av Romerriket under keiser Trajan. Han brukte gullet som ble tatt som krigsbytte til å betale for et av Romas største forum.

Grekerne kjente dem som getai, mens romerne kalte dem daci (dakere) eller getae (getere). Skribenter i antikken setter alltid likhetstegn mellom getere og dakere. Dakerne hadde rik tilgang på jern og var et relativt velstående samfunn.

Dakiere (eller getere) var nordtrakiske stammer.^[1] De dakiske stammene var både fredfulle og hadde militære sammenstøt med andre nabostammer, slik som sarmatere, skytere, og keltere. Dakerne er første gang omtalt i skriftene til antikkens grekere. Herodot skrev i sin Historie (fra ca. 440 f.Kr.): «Geterne er (...) de tapreste og mest rettskafne blant thrakerne.»^[2] Thukydides i sin bok om peloponneserkrigen, bok II (fra ca. 410 f.Kr.) skrev at «geterne grenser mot skyterne og er bevæpnet på samme vis, som bueskyttere til hest».^[3]^[4]

Kronologisk liste over kongene i Dacia^[5]

Navn	Regjeringstid (ca.)	Kommentar
Rubobostes	2. århundre f.Kr.	Første kjente konge, nevnt av antikke kilder som Polybios
Oroles	ca. 2. århundre f.Kr.	Kjent for å ha straffet soldater ved å la dem sove ved føttene til sine koner og utføre kvinnearbeid etter nederlag, som en æresstraff
Burebista	ca. 82–44 f.Kr.	Forente dakiske stammer, mektig konge som utfordret Romerriket
Deceneus	ca. 44–29 f.Kr.	Prest og rådgiver, tok over etter Burebista
Comosicus	ca. 29 f.Kr.–?	Kombinert religiøs og politisk leder
Scorilo	ca. 30–70 e.Kr.	Muligens far til Decebalus, styrte under romersk press
Duras (Diurpaneus)	ca. 70–87 e.Kr.	Overga makten til Decebalus, ledet krig mot Roma.
Decebalus	ca. 87–106 e.Kr.	Den siste og mest kjente dakiske konge, kjempet mot keiser Trajan og begikk selvdrap etter nederlag

Referanser

^ «Dacian, North Thracian Language» Arkivert 25. desember 2009 hos Wayback Machine., Linguistlist.org
^ Herodot, Herodots historie, 4.93
^ Mallory, J. P.; Adams, Douglas Q. (1997): Encyclopedia of Indo-European culture, London and Chicago: Fitzroy-Dearborn. ISBN 9781884964985, s. 145-146.
^ Thucydides (1999). Peloponneserkrigen. Oslo: Aschehoug i samarbeid med Fondet for Thorleif Dahls kulturbibliotek og Det norske akademi for sprog og litteratur. s. 143. ISBN 8203181511.
^ «Getica: The Origin and Deeds of the Goths by Jordanes: New 9780244746674». eBay (på engelsk). Besøkt 7. november 2025.

Eksterne lenker

(en) Dacia – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Maps of Dacia – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Sorin Olteanu's Thraco-Daco-Moesian Languages Project (SoLTDM) Arkivert 13. november 2007 hos Wayback Machine. (kilder, synonymordbok, tekstkritikk, fonetikk og morfologi, substrat, historisk geografi m.m.)
Dacia – The historic region in East-Central Europe (includes Roman Castra)

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.

[1] «Dacian, North Thracian Language» Arkivert 25. desember 2009 hos Wayback Machine., Linguistlist.org

[2] Herodot, Herodots historie, 4.93

[3] Mallory, J. P.; Adams, Douglas Q. (1997): Encyclopedia of Indo-European culture, London and Chicago: Fitzroy-Dearborn. ISBN 9781884964985, s. 145-146.

[4] Thucydides (1999). Peloponneserkrigen. Oslo: Aschehoug i samarbeid med Fondet for Thorleif Dahls kulturbibliotek og Det norske akademi for sprog og litteratur. s. 143. ISBN 8203181511.

[5] «Getica: The Origin and Deeds of the Goths by Jordanes: New 9780244746674». eBay (på engelsk). Besøkt 7. november 2025.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]