Dakia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Provinsen Dakia i år 120

Dakia (latin Dacia) var et oldtidsrike (eller sammenslutning av dakiske stammer) nord for Donau. Området ble en romersk provins etter de dakiske krigene i 101-102 og 106-107 under keiser Trajan. Området som utgjorde romerske Dacia lå mellom Karpatene i nord, Donau i sør, Tisa i vest og Tyras i øst. Det svarer i all hovedsak til det moderne Romania og Moldova. Rikets hovedstad var Sarmisegetusa.

Grekerne kjente dem som getai, mens romerne kalte dem daci (dakere) eller getae (getere). Skribener i antikken setter alltid likhetstegn mellom getere og daktere. Dakerne hadde rik tilgang på jern og var et relativt velstående samfunn.

Dakiere (eller getere) var nordtrakiske stammer.[1] De dakiske stammene var både fredfulle og hadde militære sammenstøt med andre nabostammer, slik som sarmatere, skytere, og keltere.

Dakerne er første gang omtalt i skriftene til antikkens grekere. Herodotos skrev i sin Historie (bok IV XCIII): «Geterne er de edleste foruten også de mest rettferdige av alle de trakiske stammene». Thukydides i sin bok om peloponneserkrigen (bok II) skrev at «geterne grenser mot skyterne og er bevæpnet på samme vis, som bueskyttere til hest».[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Dacian, North Thracian Language», Linguistlist.org
  2. ^ Mallory, J. P.; Adams, Douglas Q. (1997): Encyclopedia of Indo-European culture, London and Chicago: Fitzroy-Dearborn. ISBN 9781884964985, s. 145-146.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Kategori:Dacia – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons (en) Kategori:Maps of Dacia – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons


romerskstubbDenne romerskrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.