Makedonia (romersk provins)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Provinsen Makedonia i Romerriket år 120

Den romerske provinsen Makedonia ble offisielt etablert i 146 f.Kr. etter at den romerske generalen Quintus Caecilius Metellus beseiret Andriskos av Makedonia i 148 f.Kr. og etter at fire klientrepublikker etablert av Roma i regionen ble oppløst. Provinsen bestod av Epiros Vetus, Thessalia og deler av Illyria og Thrakia.

I de 3. og 4. århundrene ble provinsen delt inn i Makedonia Prima i sør og Makedonia Salutaris i nord.

Makedonia Prima og Makedonia Salutaris var inkludert i bispedømmet Makedonia, et av tre bispedømmer som var inkludert i pretorianerprefekturet Illyricum som ble organisert i 318. Da prefekturet Illyricum ble delt i et vestlig og et østlig Illyricum i 379, ble de makedonske provinsene inkludert i det østlige Illyricum. Etter delingen av Romerriket i et vestlig og et østlig rike i 395, gikk Makedonia inn i Østromerriket.