Johnny Giles

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Johnny Giles
Født6. nov. 1940[1]Rediger på Wikidata (83 år)
Dublin, Irland
BeskjeftigelseFotballspiller, journalist, fotballtrener Rediger på Wikidata
NasjonalitetIrland
UtmerkelserEnglish Football Hall of Fame
PosisjonMidtbane
Ungdomsklubb
År
1954–1957
Klubber
Manortown United
Klubber
År Klubber Kamper (mål)
1957–1963
1963–1975
1975–1977
1978
1977–1983​
Manchester United
Leeds United
West Bromwich Albion
Philadelphia Fury
Shamrock Rovers
093 0(10)
383 0(87)
075 00(3)
021 00(0)
0(?) 00(?)
Landslag
År
1959–1979
Lag
Irland
Kamper (mål)
59 (5)
Trenerkarriere
År
Klubber
1973–1980
1975–1977
1977–1983
1981–1983
1984–1985
Irland
West Bromwich Albion
Shamrock Rovers
Vancouver Whitecaps
West Bromwich Albion

Michael John Giles (født 6. november 1940 i Dublin) er en tidligere irsk fotballspiller.

Manchester United[rediger | rediger kilde]

Han begynte seniorkarrieren i Manchester United i 1957, og debuterte i september 1959. Han ble gitt en tidlig debut på grunn av flyulykka i München hvor åtte av Manchester Uniteds spillere døde. Han debuterte også på Irlands landslag før han fylte 19 år.

Giles, som var midtbanespiller, spilte regelmessig de neste fire årene, og han spilte på laget som vant FA-cupen i 1963. Kort etter ble han solgt til Leeds United for £33 000.

Leeds[rediger | rediger kilde]

I hans første sesong i Leeds, vant klubben 2. divisjon. Sesongen etter kom Leeds på andreplass i 1. divisjon bak Manchester United og tapte FA-cupfinalen mot Liverpool. Giles og Billy Bremner hadde et veldig godt forhold på banen og manager Don Revie bygde et nytt lag rundt dem. Giles var kjent som den kreative av de to, mens Bremner var ballvinneren. Men begge var kapable til å gjøre hverandres jobb.

I sesongen 1967/68 vant Leeds både Ligacupen og Fairs Cup. Dette var den første sesongen han var berørt av skade. I 1970 hadde Giles nok en glimrende sesong i den hvite trøya. Leeds kunne ta tre trofeer denne sesongen, men endte opp med null. De tapte mot Everton FC i Ligacupfinalen, Chelsea vant FA-cupen etter omkamp og de tapte mot Celtic i semifinalen i Serievinnercupen.

I 1971 vant Leeds igjen Fairs Cup, men de tapte ligamesterskapet på siste spilledag, og Arsenal vant mesterskapet. Men Leeds skulle få revansje mot Arsenal da de vant 1–0 i FA-cupfinalen på Wembley i 1972. Men igjen tapte de ligamesterskapet på siste dag.

1973 skulle heller ikke bli noe jubelår for Leeds; de tapte FA-cupfinalen mot Sunderland og Cupvinnercupfinalen mot AC Milan. Jack Charlton la også opp dette året, og Giles ble den eldste spilleren i Leeds. Samme år ble han også spillende trener for landslaget.

I 1974, etter en rekke på 29 kamper uten tap og ligagull, ble det kontroversielt rundt Giles da Don Revie overtok England. Revie ville at Giles skulle etterfølge ham som manager, men Leeds-styret valgte heller Brian Clough, uten suksess med det valget. Clough hadde også offisielt kritisert Leeds og ikke vært en fan av Revie.

Clough ble bare 44 dager i klubben, etter at klubben hadde gitt ham sparken og betalt ham en stor sum for det. Spillerne hadde ønska Giles som manager, og heller ikke denne ganger ble det ham. Jimmy Armfield overtok.

I 1975 spilte Leeds finale i Serievinnercupen mot Bayern München, men det endte med tap. Han forlot Leeds etter 521 kamper og 114 mål, og ble spillende manager i West Bromwich Albion.

Manager[rediger | rediger kilde]

Under Giles' ledelse rykka West Bromwich opp fra 2. divisjon i 1976, og i påfølgende sesong i 1. divisjon endte Albion som nummer syv i ligaen. Han slutta 21. april 1977, og flytta tilbake til hjemlandet for å trene Shamrock Rovers til 1983.

Han kom tilbake til West Bromwich i sesongen 1983/84 og redda klubben fra nedrykk. Neste sesong endte laget som nummer 12, men neste sesong begynte forferdelig, og han slutta.

Dette var den siste trenerjobben han hadde.

Giles var også spiller for Shamrock Rovers, i tillegg til å ha spilt for amerikanske Philadelphia Fury i 1978. Han trente Vancouver Whitecaps fra 1981 til 1983.

Han spilte 59 landskamper og scora fem mål for Irland mellom 1959 og 1979. Han var trener for Irland fram til 1980.

Meritter[rediger | rediger kilde]

Han ble kåret til Irlands beste spiller de siste 50 åra av det irske fotballforbundet og UEFA Jubilee Awards i 2003.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ transfermarkt.com, Transfermarkt spiller-ID 176275, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]