Bobby Collins

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Bobby Collins
Født16. februar 1931
Glasgow
Død13. januar 2014 (82 år)
Yorkshire
Beskjeftigelse Fotballspiller, fotballtrener
Nasjonalitet Storbritannia

Robert «Bobby» Young Collins (født 16. februar 1931 i Govanhill i Glasgow i Skottland, død 13. januar 2014[1]) var en skotsk fotballspiller og trener, mest kjent for sin tid som spiller for Celtic, Everton og Leeds. Han ble kåret til Football Writers' Association Footballer of the Year i 1965.

Til tross for sin lave høyde, 160 cm, var Collins en sterk og hardtarbeidende midtbanespiller som startet karrieren hos Celtic som 17-åring, og ble der i ti år. Med Celtic vant han den skotske FA-cupen i 1951, i tillegg til «the Double» i 1954. Han fikk sin første landskamp for Skottland i 1950, og spilte totalt 31 landskamper og scoret ti mål.

I 1958 ble han kjøpt opp av Everton der han spilte i fire år, før Leeds ved manager Don Revie kjøpte han i 1962. Han ble straks lagkaptein, noe han var fram til 1966 da et forferdelig lårbrudd i en Messebycupkamp mot Torino satte stopper for hans videre karriere som fotballspiller. Han gjorde et forsøk på å komme tilbake etter bruddet, men skaden og alderen sa sitt.

Han gjorde sporadiske forsøk på å komme tilbake i andre klubber, blant annet i Bury, Greenock Morton og Oldham. Shamrock Rovers fikk se det siste av han som spiller da han skrev under kontrakt i november 1973 og spilte totalt 13 kamper for klubben.

Collins prøvde seg som manager i klubbene Huddersfield Town, Hull City og Barnsley. Han var en tid også trener i Australia og i perioder hjalp han til i trenerstaben til Leeds.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


fotballspillerstubbDenne biografien om en fotballspiller er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.