Hopp til innhold

Lappugle

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Lappugle
Nomenklatur
Strix nebulosa
Forster, 1772
Populærnavn
lappugle,[1]
stor gråugle
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenUgler
FamilieUglefamilien
SlektStrix
Miljøvern
IUCNs rødliste:
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

LC — Livskraftig
BirdLife International (2021)[2]

Norsk rødliste:
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

VU — Sårbar
Artsdatabanken (2021)[3]

Økologi
Habitat: terrestrisk, taiga
Utbredelse: sirkumboreal
Utbredelse per 2013

Lappugle (Strix nebulosa) er en stor rovfugl i uglefamilien (Strigidae) og inngår i slekten Strix. Den består som to underarter, hvorav S. n. nebulosa (nominatformen) hekker i Nord-Amerika og S. n. lapponica i Eurasia,[4] inkludert såvidt i Norge.

Utbredelsen i Norge har vært økende i senere år.[3]

S. n. lapponica er lysere enn nominatformen og hekker i Eurasia, inkludert såvidt i Norge.
Lappugle i flukt

Beskrivelse

[rediger | rediger kilde]

Lappugla er den største av de typiske barskoguglene. Hannen blir mindre enn hunnen.[4]

Lappugla blir cirka 61–84 cm lang.[4] Hannen veier normalt cirka 700–1 175 g, mens hunnen typisk veier cirka 925–1 700 g.[4] Vingelengden (ikke utflatet) hos hanner er cirka 370–430 mm, og hos hunner cirka 390–455 mm.[4] Nominatformen blir cirka 4 % større enn den eurasiske underarten.[4]

Fjærdrakten er hovedsakelig grå med en subtilt mønstret kombinasjon av hvitt, grått og brunt. Oversiden er uregelmessig markert med mørke og lyse nyanser, hovedsakelig mørkegrå til gråbrun, som med alderen falmer til brun, med tverrgående marmorering av gråhvitt og mørkt, samt noen mørke striper. Undersiden er kraftig stripet over fine tverrbånd.[4]

Arten har en stor, sirkulær ansiktsdisk med fine tverrbånd som danner seks eller flere nesten konsentriske sirkler av grått eller brunt på en hvit bakgrunn. Ansiktsmønsteret gir den et «overrasket» og «brydd» uttrykk, et uttrykk som også har blitt beskrevet som «fryktinngytende». Nebbet er gult (noen ganger elfenbensfarget) med en svart flekk under. Fremtredende hvite områder rundt nesen og hvite «sløyfe»-flekker midt på forkroppen. Øynene har gul iris og virker små i forhold til fuglens størrelse. Beina er fullt fjærkledde. Halen er kileformet og lang, med grå og brun marmorering; vingene er tverrbåndet i mørke og lyse gråtoner.[4]

Den eurasiske formen er generelt noe lysere i fjærdrakten, men ellers svært lik nominatformen.[4] Ungfuglen har en kryptisk grå og hvit fjærdrakt.[4]

Utbredelse

[rediger | rediger kilde]

Arten er utbredt i det nordlige barskogbeltet, fra Finnmark sørover til Østlandet i Norge, østover via Fennoskandia, Baltikum (unntatt i Latvia, der arten regnes som utryddet[5]) gjennom Russland med Sibir og i de store barskogene i det nordlige Nord-Amerika.

I senere tid har arten blitt observert så langt sør som til Østfold (Moss), Vestfold og Telemark (Kragerø) i Sør-Norge. Slagugle (S. uralensis), som også opptrer i Norge, ser ut til å være artens nærmeste nålevende slektning.

Lappugla lever i en nomadisk tilværelse, men bevegelsesmønsteret er svært variert. Noen steder har den også stabil tilstedeværelse, som i Finland og Ukraina. Ellers påvirkes bevegelsesmønsteret av bestandene av smågnagere (spesielt arter i hamsterfamilien), som regnes som hovedføden. Til en viss grad påvirkes dette også av snøforholdene. Blir snøen for dyp beveger gjerne arten seg mot områder med mindre snø.[6]

Lappugla har langsomme og dype vingeslag, nærmest som en møll. Flygingen er overraskende smidig og til tider rask. Ofte svever den over det antatte byttets plassering før den plutselig slår til. Det er rapportert lav vingebelastning for denne arten, 0,35 g/cm²,[4] noe som er betydelig lavere enn for større arter i slekten Bubo. Dette muliggjør «lavhastighets, stille, manøvrerbar flyging...[hvor individer] finner passasje mellom trestammer i tett og tung skog som tilsynelatende er for smal for en så stor fugl.» Flygefjærene er myke og fleksible, slik at hvis vingene treffer grener, blir de sjelden skadet.[4]

Arten lever normalt i monogame parforhold, men polygyni mistenkes. Parforholdet varer ikke gjennom vinteren, men det hender at individene kan danne et nytt par neste sesong. Lappugla overtar som regel et kvistreir etter andre skoglevende rovfugler, eksempelvis hønsehauk og musvåk eller fjellvåk. Territoriet kan variere fra 0,5–25 km². Hunnen legger 2–9 egg (normalt 3–5) med inntil to dagers mellomrom. Eggene ruges av hunnen i 28–36 dager, mens hannen mater henne. Ungene forlater redet etter cirka 25–30, før de er flygedyktige. De mates direkte av hannen. Omkring 7–14 dager senere har de fått full fjærdrakt og er flygedyktige. Avkommet er typisk omkring tre år gamle da de forplanter seg første gang. Det er kjent at arten kan angripe nærgående mennesker når den har unger i reiret.[6]

Hvor gamle lappugler blir er usikkert, men de kan bli ganske gamle. Et ringmerket (i Alberta, Canada) eksemplar ble påkjørt av en bil og skadet da det var (minimum) 18 år og 9 måneder gammelt. Fuglen tilbragte resten av tilværelsen i fangenskap etter ulykken og ble 27 år gammel.[6]

Inndeling

[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger Birds of the World.[7] Norske navn på artene følger Artsdatabanken.[8][9][10] Norske beskrivelser i parentes er ikke offisielle.

Treliste
S. n. lapponica (Moss, Norge)

Internasjonalt regnes lappugla som livskraftig,[5][6] men den er oppført på CITES liste II.[5] Arten er oppført på Norsk rødliste for arter 2015 som sårbar (VU). Isolert sett skulle status vært sterkt truet (EN) i Norge, men den norske populasjonen ses i sammenheng med nabolandene. Man anser at arten vil kunne innvandre derfra om den skulle bli borte i Norge.[3]

Populasjonen av lappugle påvirkes av smågnagersvingninger. Det er uklart hvor tallrik den eurasiske populasjonen er. Den nordamerikanske består imidlertid minimum av 50 000 individer.[6] I Fennoskandia finner man hovedutbredelsen i Finland og den nordøstre delen av Sverige. I Finland regnes populasjonen til minimum omkring 850 par, men man antar at den i gode år ligger omkring 1 000–1 600 par.[6]

I Norge regnes arten som sjelden, men det forekommer spredt hekking så langt mot sør som til Hedmark (Elverum).

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 2. mars 2022. Besøkt 2. mars 2022. 
  2. ^ BirdLife International. 2021. Strix nebulosa. The IUCN Red List of Threatened Species 2021: e.T22689118A199144259. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2021-3.RLTS.T22689118A199144259.en. Accessed on 28 May 2025.
  3. ^ a b c Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H (24. november 2021). «Fugler. Vurdering av lappugle Strix nebulosa som VU for Norge»Åpent tilgjengelig. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 29. mars 2023. 
  4. ^ a b c d e f g h i j k l Bull, E. L. and J. R. Duncan (2020). Great Gray Owl (Strix nebulosa), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, Editor). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.grgowl.01
  5. ^ a b c BirdLife International 2016. Strix nebulosa. The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T22689118A93218931. http://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2016-3.RLTS.T22689118A93218931.en. Downloaded on 23 February 2019.
  6. ^ a b c d e f Holt, D.W., Berkley, R., Deppe, C., Enríquez Rocha, P., Petersen, J.L., Rangel Salazar, J.L., Segars, K.P., Wood, K.L. & Marks, J.S. (2019). Great Grey Owl (Strix nebulosa). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/55044 on 23 February 2019).
  7. ^ Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I. J. Lovette (2020). Owls (Strigidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.strigi1.01
  8. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
  9. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
  10. ^ Syvertsen, P. O., Bergan, M., Hansen, O. B., Kvam, H., Ree, V. & Syvertsen, Ø. 2020. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider. URL: https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]