Hopp til innhold

Asio

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Pseudoscops»)
Asio
Hornugle (A. otus) hekker i Norge
Nomenklatur
Asio
Brisson, 1760
Synonymi
Pseudoscops
Populærnavn
(hornugler)
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenUgler
FamilieUglefamilien
TribusAsionini
Økologi
Antall arter: 9
Habitat: terrestrisk, åpne landskap
Utbredelse: tilnærmet kosmopolitisk, unntatt Antarktika og Australia
Inndelt i

Asio (hornugler) er en slekt i uglefamilien (Strigidae) og inngår der i gruppen øreugler (Asionini). Denne består av terrestriske arter, som typisk trives i åpne landskap spredt bevokst av trær. Artene kjennetegnes av av lange fjærtufser på hodet som ligner «ører» eller «horn».

Taksonomi

[rediger | rediger kilde]

Slekten Asio ble introdusert av den franske zoologen Mathurin Jacques Brisson i 1760, med hornugle (A. otus) som typeart.[1][2] Navnet Asio stammer fra det latinske ordet «asiō», som Plinius den yngre brukte for å beskrive en type hornugle.[3][4]

Stripeugle og jamaicaugle ble tidligere regnet til slekten Pseudoscops, men begge har av fylogenetiske årsaker blitt omplassert til slekten Asio. Stripeugla ble flyttet først, slik at Pseudoscops ble monotypisk i en periode. Da også jamaicaugla ble flyttet ble derfor Pseudoscops et synonym til Asio.[5]

Biologi

[rediger | rediger kilde]
Jordugle (A. flammeus), hekker blant annet i Norge.
Foto: Stephan Sprinz, 2018

Gruppen består av middels store ugler, som typisk måler omkring 25–57 cm.

Den mest karakteristiske egenskapen til uglene i denne slekten er de øre- eller hornlignende fjærduskene artene har på hodet. Fjærduskene er imidlertid verken ører eller horn, men snarere fjærstrukturer som kan reises av uglenes muskulatur og trolig spille en rolle i artenes kommunikasjon og kamuflasje.

Artene har en kosmopolitisk utbredelse, med unntak av i Antarktika og Australia. Jordugle er en av ugleartene mrd størst utbredelse. Arten hekker i både Eurasia og Amerika, inkludert i Karibia, på Hawaiiøyene og Galápagosøyene.

De to nordlige artene er delvis trekkfugler som drar sørover om vinteren fra de nordlige områdene. I år med lite mat kan de også bytte områder for å finne bedre jaktmarker. Tropiske ugler av Asio er for det meste stedbundne.

Uglene i denne slekten jakter for det meste om natten, men jordugla er også aktiv i tusmørke, både morgen og kveld. De fleste bygger reir på bakken, men hornugla kan også overta gamle reir etter kråker, ravner, skjærer (Corvidae) eller hauker. Alle uglene i denne gruppen jakter over åpne enger eller beitemarker etter gnagere, andre små pattedyr eller andre fugler.

Inndeling

[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger Birds of the World.[5] Norske navn på artene følger Artsdatabanken.[6][7][8]

Treliste

Utdødde arter

[rediger | rediger kilde]

To fossile arter aksepteres å tilhøre denne gruppen:

Fossil ugler har ofte vært gjenstand for systematisk revurdering, og flere arter som opprinnelig ble tilordnet slekten Asio har senere blitt flyttet til andre slekter basert på nyere analyser. Disse revisjonene reflekterer hvor viktig paleontologiske studier er for å forstå uglenes evolusjonære historie og hvordan slekter har endret seg over tid.

†Asio henrici, fra sen eocen/tidlig oligocen har blitt reklassifisert som medlem av den fossile tårnugle-slekten Selenornis. †Asio collongensis, som stammer fra midten av miocen i Vieux-Collonges, Frankrike, har nå blitt plassert i den nylig etablerte slekten Alasio. Samtidig kan †Asio pygmaeus (ofte feilstavet som pigmaeus) ikke med sikkerhet plasseres i en bestemt slekt før materialet blir grundig undersøkt på nytt.[9]

Fotogalleri

[rediger | rediger kilde]

Foto av fjellhornugla (A. abyssinicus) mangler.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Brisson, Mathurin Jacques (1760). Ornithologie, ou, Méthode contenant la division des oiseaux en ordres, sections, genres, especes & leurs variétés (på fransk og latin). 1. Paris: Jean-Baptiste Bauche. s. 28. 
  2. ^ Check-list of Birds of the World. 4. Cambridge, Massachusetts: Harvard University Press. 1940. s. 167. 
  3. ^ «Definition - Numen - The Latin Lexicon - An Online Latin Dictionary - A Dictionary of the Latin Language». latinlexicon.org. 
  4. ^ Jobling, James A (2010). The Helm Dictionary of Scientific Bird Names. London: Christopher Helm. s. 57. ISBN 978-1-4081-2501-4. 
  5. ^ a b Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I. J. Lovette (2020). Owls (Strigidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.strigi1.01
  6. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
  7. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
  8. ^ Syvertsen, P. O., Bergan, M., Hansen, O. B., Kvam, H., Ree, V. & Syvertsen, Ø. 2020. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider. URL: https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/
  9. ^ Mlíkovský (2002)

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Asio&oldid=25107402»