Gnagere
| Gnagere | |||
|---|---|---|---|
 Flodsvinet er verdens største gnager
| |||
| Nomenklatur | |||
| Rodentia Bowdich, 1821 | |||
| Populærnavn | |||
| gnagere, enkelttannede gnagere | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Pattedyr | ||
| Gruppe | Glires | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 2 480 | ||
| Habitat: | hovedsakelig terrestrisk | ||
| Utbredelse: | kosmopolitisk, unntatt New Zealand og Antarktis og noen øyer i Oseania | ||
| Inndelt i | |||
Gnagere eller enkelttannede gnagere (Rodentia) er en orden med pattedyr som ifølge Handbook of the Mammals of the World består av cirka 2 480 nålevende arter. Artene er fordelt i 502 slekter, 34 familier og 5 underordner.[1][2] Gnagere utgjør således nær 50 prosent av alle arter med pattedyr, og er suverent den største ordenen. Bortsett fra på New Zealand og i Antarktis og noen øyer i Oseania, har artene en kosmopolitisk utbredelse. Artene er hovedsakelig terrestriske, men det finnes også arter som er helt eller delvis trelevende og fossoriale. Artene varierer mye i størrelse. Den største arten kan veie nær 16 000 ganger mer enn den minste. I Norge lever det 18 eller 19 arter.
Beskrivelse
[rediger | rediger kilde]
Gruppen av enkelttannede gnagere deler en felles egenskap, nemlig evnen til å gnage. Alle enkelttannede gnagere har et par med skjæretenner fremst i overkjeven og et par fremst i underkjeven. Deretter følger et opprom (et såkalt diastema), etterfulgt av en eller flere molarer eller premolarer. Skjæretennene er rotløse, hvilket betyr at de vokser kontinuerlig (tenner som vokser kontinuerlig finnes også hos flere andre pattedyrgrupper). Framsiden og sidene av skjæretennene er dekket med emalje, men altså ikke baksiden. Dette sørger for at tennene slipes ned langs emaljekanten når dyra gnager. Dyr som lever i fangenskap må av og til få skjæretennene slipt ned, fordi kostholdet i seg selv ikke i tilstrekkelig grad besørger nok naturlig slip.
I størrelse varierer disse dyra fra knappe 5 gram (afrikansk pygmemus og dvergmus) til nærmere 80 kg (flodsvin).
Gangere er viktige for mange økosystem, fordi disse dyrene reproduserer hurtig og derfor er en viktig matkilde for predatorer og en viktig kilde til spredning av frø for planter. Bestandstørrelsen til smågnagere og noen av deres predatorer kan variere med såkalte smågnagersvingninger.
Flere av dyrene skattes dessuten av mennesker for pelsverket, samt som forsøksdyr og matauk.
Gnagere i Norge
[rediger | rediger kilde]Det fins 18 eller 19 arter av gnagere i Norge; ekorn, bever, bjørkemus, dvergmus, storskogmus, småskogmus, husmus, brunrotte, svartrotte (trolig utdødd), skoglemen, lemen, rødmus, klatremus, gråsidemus, vånd, bisam, markmus, østmarkmus, og fjellmarkmus. Av disse har ekorn, bever og bisam vært skattet på grunn av den vakre pelsen. Bever også i en viss grad som matauk.
Taksonomi
[rediger | rediger kilde]Tidligere ble beskrivelsen gnagere også brukt om gruppen Glires (gnagere og haredyr), og av og til ble også trespissmus regnet med. Dette har man gått bort ifra. Haredyr (Lagomorpha) regnes nå som søstergruppen til gnagerne og betegnes også som dobbelttannede gnagere. Trespissmus er derimot sannsynligvis nærmere beslektet med primater enn med gnagere.
Smågnagere er et samlebegrep brukt om en ikke -systematisk gruppe små gnagere. Det betyr at smågnagere ikke nødvendigvis står hverandre nær som slektninger. Smågnagere er alle de «små gnagerne» og utgjør det største antallet arter i gruppen gnagere.
Slektstre
[rediger | rediger kilde]Det første kladogrammet under viser primatenes slektskap til andre grupper, slik man har regnet det i senere år, blant annet i henhold til Kriegs et al. (2007).[3] Det andre kladogrammet viser en nyere inndeling av dette slektskapet, og er i henhold til Meredith et al. (2011)[4] og Zhou et al. (2015).[5] Selv om det ser ut til å være generell enighet om, at Scandentia (trespissmus) har en basal plassering i slektstreet, er det fortsatt usikkerhet knyttet til den nøyaktige plasseringen.
| Euarchontoglires |
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
En ny inndeling plasserer Scandentia (trespissmus) som søstergruppen til Glires (gnagere og haredyr) og ekskluderer dermed Euarchonta.[4][5]
| Euarchontoglires |
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Inndeling
[rediger | rediger kilde]
Inndelingen under følger Animal Diversity Web og er i hovesak i henhold til Myers et al. (2006),[6] med noen tillegg etter Handbook of the Mammals of the World i henhold til Wilson, Lacher & Mittermeier (2017).[2]
- Orden: Rodentia, gnagere
- Underorden: Anomaluromorpha, springharegruppen
- Familie: Anomaluridae, skjellekornfamilien, lurvehaleekornfamilien
- Familie: Pedetidae, springharefamilien
- Underorden: Castorimorpha, bevergruppen
- Familie: Castoridae, beverfamilien
- Familie: Geomyidae, kinnposerottefamilien
- Familie: Heteromyidae, kengururottefamilien
- Underorden: Hystricomorpha, marsvingruppen
- Infraorden: Ctenodactylomorphi, kamfingerrottelignende gnagere
- Familie: Ctenodactylidae, kamfingerrottefamilien
- Infraorden: Hystricognathi
- Parvorden: Phiomorpha
- Familie: Hystricidae, hulepinnsvinfamilien
- Familie: Petromuridae, klipperottefamilien
- Familie: Thryonomyidae, sumprottefamilien
- Parvorden: Bathyergomorpha, sandgraverligende gnagere
- Familie: Bathyergidae, sandgraverfamilien
- Parvorden: Caviomorpha, marsvinlignende gnagere
- Overfamilie: Erethizontoidea, trepinnsvingruppen
- Familie: Erethizontidae, trepinnsvinfamilien
- Overfamilie: Cavioidea
- Familie: Dasyproctidae, agutifamilien
- Familie: Cuniculidae, pakafamilien
- Familie: Dinomyidae, pakaranafamilien
- Familie: Caviidae, marsvinfamilien
- Overfamilie: Octodontoidea, trompetrottegruppen
- Familie: Octodontidae, trompetrottefamilien
- Familie: Ctenomyidae, kamrottefamilien
- Familie: Echimyidae, piggrottefamilien, tornerottefamilien
- Familie: Myocastoridae, sumpbeverfamilien
- Familie: Capromyidae, beverrottefamilien
- Overfamilie: Chinchilloidea, chinchillagruppen
- Familie: Chinchillidae, chinchillafamilien
- Familie: Abrocomidae, haremusfamilien
- Overfamilie: Erethizontoidea, trepinnsvingruppen
- Parvorden: Phiomorpha
- Infraorden: Ctenodactylomorphi, kamfingerrottelignende gnagere
- Underorden: Myomorpha, muselignende gnagere
- Overfamilie: Dipodoidea, hoppemusgruppen
- Familie: Sminthidae, bjørkemusfamilien
- Familie: Zapodidae
- Familie: Dipodidae, hoppemusfamilien
- Overfamilie: Muroidea, musegruppen
- Familie: Calomyscidae
- Familie: Cricetidae, hamsterfamilien
- Familie: Muridae, musefamilien
- Familie: Nesomyidae
- Familie: Platacanthomyidae
- Familie: Spalacidae, mulvarprotter
- Overfamilie: Dipodoidea, hoppemusgruppen
- Underorden: Sciuromorpha, ekorngruppen
- Familie: Aplodontidae, beverekornfamilien
- Familie: Gliridae, syvsoverfamilien
- Familie: Sciuridae, ekornfamilien
- Underorden: Anomaluromorpha, springharegruppen
Se også
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Don E. Wilson, Thomas E. Lacher, Jr, Russell A. Mittermeier (2016) Handbook of the Mammals of the World - Volume 6: Lagomorphs and Rodents I. Lynx Edicions in association with Conservation International and IUCN, July 2016. ISBN 978-84-941892-3-4
- Don E. Wilson, Thomas E. Lacher, Jr, Russell A. Mittermeier (2017) Handbook of the Mammals of the World - Volume 7: Rodents II. Lynx Edicions in association with Conservation International and IUCN, November 2017. ISBN 978-84-16728-04-6
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Don E. Wilson, Thomas E. Lacher, Jr, Russell A. Mittermeier, Handbook of the Mammals of the World - Volume 6: Lagomorphs and Rodents, pp. 987, pub. July 2016, ISBN 978-84-941892-3-4
- ^ a b Don E. Wilson, Thomas E. Lacher, Jr, Russell A. Mittermeier, Handbook of the Mammals of the World - Volume 7: Rodents II, pp. XXX, pub. November 2017, ISBN 978-84-16728-04-6
- ^ Jan Ole Kriegs, Gennady Churakov, Jerzy Jurka, Jürgen Brosius, and Jürgen Schmitz (2007) Evolutionary history of 7SL RNA-derived SINEs in Supraprimates. Trends in Genetics 23 (4): 158-161 doi:10.1016/j.tig.2007.02.002
- ^ a b Meredith, Robert W.; Janečka, Jan E.; Gatesy, John; Ryder, Oliver A.; Fisher, Colleen A.; Teeling, Emma C.; Goodbla, Alisha; Eizirik, Eduardo; Simão, Taiz L. L. (2011-10-28). "Impacts of the Cretaceous Terrestrial Revolution and KPg Extinction on Mammal Diversification". Science. 334 (6055): 521–524. doi:10.1126/science.1211028. ISSN 0036-8075. PMID 21940861.
- ^ a b Zhou, Xuming; Sun, Fengming; Xu, Shixia; Yang, Guang; Li, Ming (2015-03-01). "The position of tree shrews in the mammalian tree: Comparing multi-gene analyses with phylogenomic results leaves monophyly of Euarchonta doubtful". Integrative Zoology. 10 (2): 186–198. doi:10.1111/1749-4877.12116. ISSN 1749-4877.
- ^ Myers, P., R. Espinosa, C. S. Parr, T. Jones, G. S. Hammond, and T. A. Dewey (2006) Rodentia (online), Animal Diversity Web. Besøkt pr 23. november 2007
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) gnagere – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) gnagere i Encyclopedia of Life
- (en) gnagere i Global Biodiversity Information Facility
- (no) gnagere hos Artsdatabanken
- (sv) gnagere hos Dyntaxa
- (en) gnagere hos Fauna Europaea
- (en) gnagere hos Fossilworks
- (en) gnagere hos ITIS
- (en) gnagere hos NCBI
- (en) Kategori:Rodentia – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Rodentia – detaljert informasjon på Wikispecies
- http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/Fossil-viser-at-verdens-storste-gnager-var-stor-som-en-okse-7891212.html
