Løvmeis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Løvmeis

Vitenskapelig(e)
navn
:
Poecile palustris
(Linnaeus, 1758)
Parus palustris
Norsk(e) navn: løvmeis
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyr
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Orden: Spurvefugler
Familie: Meisefamilien
Slekt: Poecile
IUCNs rødliste:
livskraftig
Habitat: løvskog, gjerne på fuktig mark
Utbredelse: Eurasia
Utbredelseskart for løvmeis

Løvmeis (Poecile palustris) er en fugl i slekten Poecile i meisefamilien (Paridae). Arten eksisterer som åtte underarter i to distinkte utbredelsesområder, hvorav fire tilhører den vestlige utbredelsen og de andre fire den østlig utbredelsen. Nominatformen hekker i Skandinavia.

Taksonomi[rediger | rediger kilde]

Løvmeis inkluderte tidligere også kinaløvmeis (P. hypermelaenus), men den har blitt skilt ut som en selvstendig art. Ssp. kabardensis har tidligere også blitt referert til som brandtii, men typetaksonet er tapt og beskrivelsen er inkompatibel med alle dagens taksoner, så dette navnet regnes nå som ubestemmelig. Den geografiske variasjonen er i det alt vesentlige klinisk, der avtagende størrelse og økende intensitet i fargene på oversiden av fjærdrakten utgjør den største forskjellen fra øst mot vest. I så måte finnes altså de minste og mest fargesterke løvmeisene lengst vest i utbredelsen.[1]

De to rasene stagnatilis og kabardensis blir av og til inkludert i nominatformen. Ssp. jeholicus er slått sammen med hellmayri. Ssp. altaicus (Altajfjellene og Sajanfjellene) og crassirostris (Sørøst-Russland, Nordøst-Kina og Korea) er synonymiserte med brevirostris. Ssp. dresseri (Storbritannia) er synonymisert med nominatformen.[1]

Biologi[rediger | rediger kilde]

Løvmeisen blir cirka 11–12 cm lang of veier 8,9–15 g.[1] Den ligner granmeis, men issen er mer intenst sort og glinsende, og kinnene ikke like hvite som hos granmeisen. Fjærdrakten er i hovedsak gråbrun på oversiden og hvit i buken, med et svakt brunskjær i det hvite langs flankene. Kjønnene er like, men ungfuglene har mer ei sotfarget eller brunaktig hette uten glans. Den fysisk minste og mørkeste av alle variantene er den britiske løvmeisen (ssp. dresseri),[2] som nå mer inngår i nominatformen på grunn av små kliniske forskjeller med denne.[1]

Løvmeisen danner livslange par og er normalt monogam, og de opptrer stort sett i par året rundt, men fuglene kan lete etter mat i større blandede flokker eller artsflokker på opp mot 20 individer. Ungfugler kan opptre solitært. Kosten består stort sett av små virvelløse dyr, frukt, bær og en lang rekke med ulike frøtyper. Arten hamstrer mat, som den gjemmer vekk under løs bark på trær og i små hulrom og under mose og lignende.[1] Fuglene memorerer gjemmeplassene og eter det de lagret først, først. I Norge er det avdekket en løvmeis som hadde gjemt vekk cirka 80 000 frø mellom august og desember et år.[1] Forbruket av frø er cirka 43 frø i timen per fugl.[1]

Arten er hullruger og hekker normalt i tidsrommet mars til juni. Det er vanlig å bruke om igjen reirplassen (som oftest et hulrom i et tre) fra tidligere suksessfulle hekkinger. Hunnen legger vanligvis 5–11 egg, typisk 6–9, og inkubasjonstiden tar normalt 13–17 dager i Europa, men 12–19 dager i Japan. Arten har vanligvis kun ett kull om året, men det hender at de kan ha to årlige kull i den sørlige delen av utbredelsen. Begge foreldrene mater og steller ungene. Ungene forlater redet etter 16–21 dager, men mates normalt av foreldrene i ytterligere sju dager. Etter cirka 15 dager forlater imidlertid ungene familiegruppa.[1]

Løvmeisene er utbredt i to store adskilte utbredelsesområder, på hver sin side (vest og øst) av Eurasia. Det vestlige området omfatter det meste av Europa og områder østover til det sentrale Ural i Russland, mens den østlige utbredelsen omfatter de østre sentrale delene av Sentral- og Øst-Asia. Arten hekker i Sør-Skandinavia, og i Norge finnes den på Østlandet og i et belte rundt kysten av Sør-Norge og nordover til Nordland.

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Inndelingen og rekkefølge følger Birds of the World og er i henhold til Winkler, Billerman Lovette (2020).[3] Norske navn på arter og grupper følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[4][5] Eventuelle norske navn i parentes er ikke offisielle, men kun midlertidige beskrivelser.

Treliste

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f g h Gosler, A., P. Clement, E. F. J. Garcia, D. A. Christie, and G. M. Kirwan (2020). Marsh Tit (Poecile palustris), version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.martit2.01
  2. ^ Broughton, R.K., Burgess, M.D., Dadam, D., Hebda, G., Bellamy, P.E. and Hinsley, S.A. (2016). Morphology, geographical variation and the subspecies of Marsh Tit Poecile palustris in Britain and central Europe. Bird Study. 63(1): 58–65.
  3. ^ Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I.J. Lovette (2020). Tits, Chickadees, and Titmice (Paridae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.parida1.01
  4. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-07
  5. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]