Monogram
Et monogram er en grafisk figur dannet av bokstaver, særlig forbokstavene (initialene) i eierens navn. Også en enkeltstående forbokstav er kalt et monogram. Monogrammer kan ha tilleggsfigurer som tall, kroner, prikker og kors.
Bruksmåter[rediger | rediger kilde]
Monogram brukes som dekorasjon og/eller kjennetegn på brevpapir, gjenstander, tekstiler, mynter, faner og segl med videre. Monogram forekommer tegnet, malt, gravert, utskåret, innrisset, brodert og på mange andre måter.
I dag brukes den norske kongens monogram blant annet på mynter og militære uniformer og faner. Kongens monogram er et offentlig merke og rettsbeskyttet mot misbruk i straffelovens paragraf 165.
Det finnes våpenskjold som inneholder monogrammer, men vanligvis blir det unngått å sette bokstaver i våpenskjold.
Mange bumerker fra bygd og by består av monogrammer. Bumerkene kan være brukt av etterkommere eller senere eiere av en gård, oftest med tilleggstreker, slik at de da ikke lenger er eiernes monogrammer.
Formgivning[rediger | rediger kilde]
Bokstaver i monogram kan være formet i enkle rette streker, eller mer forseggjort og i flotte, innviklede slyngninger. Monogrammer kan gjengis ensfarget eller i to eller flere farger.
Runer ble noen ganger brukt som monogram, kombinert i såkalte «binderuner». Disse kan bestå av flere runer fra fornavn. Det er eksempler på dette i bumerker i det norske seglmaterialet fra middelalderen og noe senere.
Bokstaver i monogram kan noen ganger være formet som et dobbeltmonogram, også kalt «speilmonogram», fordi bokstavene er gjentatt og speilvendt. Kongenes monogrammer var ofte av denne typen. Speilmonogrammene er brukt av mange, ikke bare av kongelige.
Tilleggsfigurer[rediger | rediger kilde]
Monarkers monogrammer inneholder idag som oftest også tallet for deres plass i rekkefølgen. Tallene kan være i arabertall og romertall, f.eks. finnes kong Haralds monogram i begge versjoner.
Monarker har vanligvis en kongelig bøylekrone over monogrammet, slik vi ser i kong Haralds monogram. I utlandet bruker andre kongelige personer ofte stiliserte, kongelige bøylekroner over sine monogrammer. I Norge bruker dronning Sonja en slik monogramkrone med bøyler, mens kronprins, prinsesse og prins har en monogramkrone med spisser fra kronringen, og ikke bøyler. Adelige personer – med og uten titler – har brukt rangkroner uten bøyler.
Også fra personer som ikke var adelige, finnes det i Norge en del monogrammer med rangkroner over bokstaver, bl.a. i segl fra embetsmenn og bondelensmenn, samt inngravert på gamle metall- og glassgjenstander. På Grunnloven av 17. mai 1814 er det monogrammer med kroner i de personlige seglene til bl.a. bonde Christopher Borgersen Hoen, bonde Syvert Amundsen Eeg, skipper og underoffiser Peder Johnsen og kvartermester Petter Johnsen Ertzgaard.
Brukere[rediger | rediger kilde]
Alle kan bruke monogram, de har vært populære i hundrevis av år, og de brukes i de fleste land i verden. Det finnes monogrammer i Norge iallfall fra middelalderen. Også idag bruker mange monogram som eiermerke på tøy og til pynt på brevpapir, sølvtøy og annet.
Monogrammer brukes også av juridiske personer. En eller flere bokstaver fra firmanavn og foreningsnavn inngår ofte i moderne kjennetegn, logoene. Monogrammer brukt som kjennetegn i forretningsvirksomhet kan være rettsbeskyttet som varemerker, design og lignende.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Hans Cappelen: «Monogramsegl og slektspapirer fra Grenland», Norsk slektshistorisk tidsskrift, bind 35, side 66-79, Oslo 1995
- Hans Cappelen: «Segl som illustrasjon til slektshistorien», Heraldisk Tidsskrift, bind 9, nr 85, København mars 2002, med noe omtale av monogramsegl
- Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610, utgitt av Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2010, med noen monogramsegl og mange segl med forbokstaver som bifigurer der bumerker er hovedfigurer
- Allan Tønnesen (redaktør): Magtens besegling. Enevoldsarveregeringsakterne af 1661 og 1662 underskrevet og beseglet af stænderne i Danmark, Norge, Island og Færøerne, utgitt av det skandinaviske Heraldisk Selskap på Syddansk Universitetsforlag, Odense 2013, 583 s., ISBN 9788776746612, med mange monogramsegl
- Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): Eidsvollsmennene – Hvem var de?, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, med bilder og beskrivelser av alle eidsvollsmennenes segl på Grunnloven 17. mai 1814, der rundt halvparten er segl med initialer og monogrammer
- Hans Cappelen: «Hva seglene på Grunnloven av 17. mai 1814 kan vise oss», Heraldisk Tidsskrift, bind 11, nr. 110, København oktober 2014, side 452-467, med omtale av monogrammer og bokstaver i seglene
Se også[rediger | rediger kilde]
- Initial, stor, ofte dekorert innledningsbokstav i et tekstfelt, særlig i bøker
- Logo, grafisk utformet kjennemerke eller navn for et firma, et produkt eller en virksomhet
- Tag, en graffititaggers logo- eller monogramliknende signatur
