Khryseis

Khryseis
Khryses ber for sin datter Khryseis, romersk mosaikk, 300-tallet e.Kr.
Trossystem		Gresk mytologi
Religionssenter		Antikkens Hellas
Originalt navn		Χρυσηΐς
Foreldre		Khryses
Bosted		Khryse ved Troja
Tekster		Homer, Hyginus, Eustathios

Khryseis (gresk: Χρυσηΐς, Khrysēís) var i Homers epos Iliaden datter av Khryses, prest for solguden Apollon i hans helligdom ved Khryse, en mindre by i «Troaden», dvs. området rundt byen Troja som under trojanerkrigen var beleiret av grekerne. Senere forfattere oppga at Khryseis egentlig het Astynome (Ἀστυνόμη), på samme måte som en annen fange grekerne tok, Briseis, ble oppgitt egentlig å hete ῾Ippodameia (῾Ιπποδάμεια). I forhold til sin far omtales Khryseis som «datter» (θυγάτηρ) og «barn» (παῖς), og både hun og hennes medfange Briseis ble kalt «æresgaver» (γέρας), dvs. krigsbytte grekerne delte seg imellom som belønning. Når mennene snakket om dem som mennesker, kalte de dem «pike» (κόρη).

I Iliaden velger grekernes hærfører, kong Agamemnon fra Mykene, og hans uregjerlige allierte Akilles, hver sin slave blant de tilfangetatte kvinnene. Akilles tar Briseis; Agamemnon tar Khryseis. Far til Khryseis trygler om å få datteren trygt hjem igjen, og tilbyr en stor løsesum; de greske soldatene jubler, men Agamemnon nekter. Da ber presten solguden om hjelp, og Apollon viser seg lydhør og sender pest over grekernes hær. Den synske Kalkhas forteller at pesten først vil opphøre når piken sendes hjem. Agamemnon lar henne gå, og Odysseus følger henne til alteret der faren hennes tar imot henne, lettet og glad. Til gjengjeld ber de Apollon fjerne pesten; de vasker sine hender, løfter dem i bønn og drysser byggkorn rundt. Dyr ofres, både til guden og til et festmåltid med drikkoffer etterpå. Også på Olympen festes det som avslutning på Iliadens 1. bok.

Men Agamemnon krever kompensasjon for tapet av Khryseis, og forlanger at Akilles overlater Briseis til ham, en krenkelse Akilles tar svært ille opp. Han nekter nå å delta i kampene, holder også tilbake sine styrker (myrmidonerne), og ber sin mor, gudinnen Thetis, om å overtale Zeus til å straffe grekerne. «Akilles' vrede» er den røde tråd i Iliaden: «Akilles dyrket sin vrede, for han var langt den mektigste...han holdt seg mellom sine skip i den ytterste vrede mot Agamemnon».

Et senere sagn, gjengitt i Hyginus' Fabulæ, hevder at Khryseis fikk en sønn med Agamemnon. I middelalderen og senere i renessansens litteratur blandes Khryseis sammen med Briseis og utvikles til den litterære figuren Kressida, blant annet hos William Shakespeare i hans drama Troilus and Cressida (ca. 1603).