Adolphe Menjou

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Adolphe Menjou
Adolphe Menjou in A Star is Born.jpg
Menou i filmen A Star is Born (1937).
FødtAdolphe Jean Menjou
18. februar 1890
Pittsburgh[1]
Død29. oktober 1963 (73 år)
Beverly Hills
Gravlagt Hollywood Forever Cemetery
Ektefelle Kathryn Carver (1927–1933)
Verree Teasdale (1934–1963)
Utdannet ved Cornell University, Cornell University College of Engineering
Beskjeftigelse Skuespiller
Parti Det republikanske parti
Nasjonalitet USA
Aktive år1914–1960
IMDbIMDbRedigere på wikidata

Adolphe Jean Menjou (født 18. februar 1890 i Pittsburgh i Pennsylvania, død 29. oktober 1963) var en amerikansk skuespiller. Hans karriere startet i stumfilmperioden og fortsatte over i lydfilmperioden. Menjou har spilt i filmer som Sheiken, En kvinne i Paris, Marokko og A Star is Born. Han ble oscarnominert for sin opptreden i filmen Stopp pressen i 1931.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Menjou hadde fransk far og irsk mor fra grevskapet Galway i Connacht.[2] Han ble oppdratt katolsk, og han studerte ved Culver militærskole. Han ble uteksaminert fra Cornell University med en grad innen ingeniørfag.

Som ung ble Menjou tiltrukket av teateret Vaudeville, og han filmdebuterte i 1916 med The Blue Envelope Mystery. Da første verdenskrig brøt ut, tjenestegjorde han som kaptein innenfor ambulansetjenesten. Etter krigen oppnådde han stjernestatus med filmer som Sheiken og De tre musketerer.

Stjernestatus[rediger | rediger kilde]

Da Menjou spilte i En kvinne i Paris i 1923, befestet han bildet av seg selv som en velkledd mann fra storbyen. Skuespillerkarrieren tok imidlertid midlertidig slutt, da stumfilmæraen var over og filmene fikk lyd og musikk. I 1930 kom han tilbake med filmen Marokko, der han spilte mot Marlene Dietrich. Året etter ble han nominert til en Oscar for filmen Stopp pressen!.

McCarthy-tiden[rediger | rediger kilde]

I 1947 samarbeidet Menjou med Kongressens Un-American Activities Committees jakt på kommunister blant skuespillere og regissører i Hollywood.[3] Menjou var et fremtredende medlem av alliansen Filmbransjen for bevaring av amerikanske idealer. Dette var en gruppe som jobbet for å stoppe all kommunistisk innflytelse i Hollywood. John Wayne og Barbara Stanwyck var også med i gruppen.

På grunn av sine politiske meninger kom Menjou flere ganger i konflikt med skuespilleren Katharine Hepburn. Hepburn var sterkt uenig med Joseph McCarthy og hans jakt på kommunisme og anti-amerikanske sympatier blant amerikanske skuespillere og regissører.

De siste årene[rediger | rediger kilde]

Menjou avsluttet filmkarrieren med roller som den franske generalen George Broulard i 1957-filmen Ærens vei, og som byens grinebiter i Pollyanna i 1960.

Han hadde også gjesterolle som Fitch, sammen med Orson Bean og Sue Randall i rollene som John og Ellen Monroe, i en episode av The Secret Life of James Thurber (1961). Serien er basert på verkene til den amerikanske humoristen James Thurber og var en del av CBSs antologi-serie The DuPont Show with June Allyson. Han dukket også opp i thanksgiving-episoden av NBCs The Ford Show som ble sendt 22. november 1956.[4]

I 1948 utga Adolphe Menjou en selvbiografi.

Adolphe Menjou døde 29. oktober 1963 av hepatitt, 73 år gammel. Han ble gravlagt på Hollywood Forever Cemetery. Menjou ble for sine skuespillerprestasjoner tildelt en stjerne på Hollywood Walk of Fame ved 6822 Hollywood Boulevard.

Filmografi[rediger | rediger kilde]

  • The Milky Way (1936)
  • Isens dronning (1937)
  • A Star Is Born (1937) med Janet Gaynor
  • One Hundred Men and a Girl (1937)
  • Stage Door (1937) med Ginger Rogers og Katharine Hepburn
  • The Goldwyn Follies (1938)
  • Golden Boy (1939)
  • The Housekeeper's Daughter (1939)
  • That’s Right You’re Wrong (1939)
  • Road Show (1941)
  • Father Takes a Wife (1941), med Gloria Swanson
  • Roxie Hart (1942)
  • You Were Never Lovelier (1942)
  • Vi svindler oss fram (1943)
  • Step Lively (1944)
  • Heartbeat (1946)
  • The Hucksters (1947)
  • State of the Union (1948), med Spencer Tracy og Katharine Hepburn
  • My Dream Is Yours (1949)
  • To Please a Lady (1950)
  • The Tall Target (1951)
  • Vest for Missouri (1951)
  • The Sniper (1952)
  • The Ambassador's Daughter (1956)
  • Bundle of Joy (1956)
  • The Fuzzy Pink Nightgown (1957)
  • Ærens vei (1957), med Kirk Douglas
  • I Married a Woman (1958)
  • Pollyanna (1960)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, 15. des. 2014
  2. ^ Sullivan, Ed (11. februar 1940). «Looking at Hollywood with Ed Sullivan». Chicago Daily Tribune. Besøkt 2. september 2009. 
  3. ^ «Adolphe Menjou». IMDb. Besøkt 25. november 2018. 
  4. ^ «The Ford Show Episode Guide». ernieford.com. Arkivert fra originalen 28. november 2010. Besøkt 23. november 2010. 
  5. ^ Lewis, Mary Beth. "Ten Best First Facts", in Car and Driver, 1/88, p.92.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]