Ian Fleming

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ian Fleming
Ian-Fleming-bronze-bust-by-sculptor-Anthony-Smith.jpg
Født28. mai 1908[1][2][3][4]
Mayfair
Død12. august 1964[1][2][3][4] (56 år)
Canterbury[5]
Gravlagt Sevenhampton, Wiltshire
Ektefelle Ann Fleming
Far Valentine Fleming
Mor Evelyn St. Croix Fleming
Søsken Peter Fleming, Amaryllis Fleming
Utdannet ved Eton College, Royal Military College, Sandhurst, Ludwig-Maximilians-Universität München, Université de Genève
Beskjeftigelse Journalist, forfatter[6], romanforfatter, manusforfatter, prosaforfatter
Nasjonalitet Storbritannia
Sjangerdetektiv-krim
Debuterte1953
Aktive år1953
Nettstedhttp://www.ianfleming.com/
IMDbIMDbRedigere på wikidata

Ian Lancaster Fleming (født 28. mai 1908 i Mayfair, London, død 12. august 1964) var en britisk forfatter best kjent for å ha skrevet romanene om James Bond.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Fleming hadde skotske foreldre, Valentine og Evelyn Beatrice Fleming, som var henholdsvis offiser og kunstner. Han hadde i tillegg en bror, Peter, som var ett år eldre.

Sin litterære interesse fikk Ian da han og Peter begynte på kostskolen Burnford, som var kjent for sine strenge lærere. Da han var ni, i 1917, ble faren drept i et tysk granatangrep.

I 1921 begynte han på Eton. hvor han gjorde seg bemerket i diverse sportsgrener, og han debuterte også som skribent med historien The Ordeal of Caryl St. George i skolemagasinet.

Fleming forsøkte å komme inn i utenrikstjenesten etter skolen, men mislyktes. I stedet ble han reporter for nyhetsbyrået Reuters i Mellom-Europa i perioden 1931 til 1933. Han ble blant annet sendt til Moskva for å dekke en spionrettssak, der seks britiske ingeniører var anklaget.

I 1933 begynte han å jobbe i en bank, men i 1939 dro han tilbake til Sovjetunionen som reporter. Ved siden av reporterjobben sendte han på eget initiativ opplysninger om det sovjetiske militæret tilbake til Utenriksdepartementet.

Da den andre verdenskrig brøt ut, ble Fleming innrullert i marinens etterretningstjeneste. Han ble sekretær til admiral John Godfrey, og senere utnevnt til kommandør. Han ledet en rekke oppdrag fra sin base i London, blant annet for å hindre at tyskerne ødela sine arkiver etter hvert som de trakk seg tilbake.

Ett av Flemings oppdrag førte ham til Jamaica, der på 1950-tallet kjøpte seg en tomt og bosatte seg. Han tegnet selv huset og kalte det GoldenEye, som nå er en turistattraksjon. Etter krigen jobbet han som avisreporter, og hadde blant annet et forhold til Ann Rothermere, som på den tiden var gift med Lord Rothermere. Da hun ble gravid, bestemte de seg for at hun skulle skille seg, slik at hun og Fleming kunne gifte seg. Mens han ventet på skilsmissen skrev han Casino Royale, den første James Bond-romanen.

På slutten av 50-tallet møtte Fleming produsenten Kevin McClory og manusforfatteren Jack Wittingham. De tre skrev et filmmanus sammen. Prosjektet ble ikke igangsatt, men to år senere, i 1961, skrev Fleming boken Thunderball. McClory og Wittingham saksøkte så Fleming, siden de mente at boken baserte seg for mye på manuset de tre hadde skrevet, uten at Fleming hadde kreditert dem. McClory vant rettssaken. På dette tidspunkt hadde Fleming greid å selge filmrettighetene til produsentene Harry Saltzman og Albert R. Broccoli, og i 1962 hadde Dr. No premiere. Fleming dro så til Istanbul for å følge filmatiseringen av From Russia With Love. Han fikk også være med på innspillingen av Goldfinger, men rakk ikke å se den ferdige versjonen før han døde.

Ian Fleming skrev ca. en Bond-bok i året, og nøt godt av suksessen de etter hvert medførte. Innimellom fikk han også utgitt to dokumentarbøker, Thrilling Cities og The Diamond Smugglers, som inneholdt reportasjer fra The Sunday Times, samt barneboken Chitty-Chitty-Bang-Bang. Ekteskapet til Ann var ikke lykkelig, og Fleming hadde lenge slitt med depresjoner. Sammen med en usunn livsstil førte dette til et hjerteinfarkt 12. august 1964.

Livet til Ian Fleming har blitt filmatisert ved tre ganger: I 1989 kom filmen GoldenEye, regissert av Don Boyd og med Charles Dance som Fleming. I 1990 kom Spymaker, The Secret Life of Ian Fleming med Jason Connery som Fleming og Ferdinand Fairfax i regissørstolen. Og i 2005 kom Ian Fleming: Bondmaker, et dokudrama som ble først vist på BBC i august. Ian Fleming er også portrettert i HBO-serien Fleming- The man who would be Bond. Serien hadde premiere i februar 2014.

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

James Bond[rediger | rediger kilde]

Andre verk[rediger | rediger kilde]

  • The Diamond Smugglers, 1957
  • Thrilling Cities, 1963
  • Chitty-Chitty-Bang-Bang, 1964

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Ian Fleming, biography/Ian-Fleming
  2. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, 9. okt. 2017, Ian Lancaster Fleming, fleming-ian-lancaster
  3. ^ a b Munzinger-Archiv, 9. okt. 2017, Ian Fleming, 00000010666
  4. ^ a b Discogs, 9. okt. 2017, Ian Lancaster Fleming, 4402606
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, 30. des. 2014
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, 25. jun. 2015